2 Samuel 3:33
Kongen sørget over Abner og sa: «Døde Abner som en tåpe dør?»
Kongen sørget over Abner og sa: «Døde Abner som en tåpe dør?»
Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en sørgesang for Abner og sa: 'Må Abner dø som en tåpe dør?'
Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø som en uvitende mann dør?
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en dåre dør?'
The king sang a lament for Abner, saying: 'Should Abner die as a fool dies?
Kongen klaget over Abner og sa: «Måtte Abner dø slik en dåre dør?»
Og Kongen klagede (det Klagemaal) over Abner og sagde: Mon Abner skulde døe, som en Daare døer?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
Kongen sørget over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en tåpe dør?'
And the king lamented over Abner and said, Did Abner die as a fool dies?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen klaget over Abner og sa: «Som dør en dåre, døde Abner?
Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?
And the king{H4428} lamented{H6969} for Abner,{H74} and said,{H559} Should Abner{H74} die{H4191} as a fool{H5036} dieth?{H4191}
And the king{H4428} lamented{H6969}{(H8787)} over Abner{H74}, and said{H559}{(H8799)}, Died{H4191}{(H8799)} Abner{H74} as a fool{H5036} dieth{H4194}?
And the kynge mourned for Abner, and sayde: Abner is not deed as a foole dyeth.
And the King lamented ouer Abner, and sayde, Dyed Abner as a foole dyeth?
And the king lamented ouer Abner, and sayde: Died Abner as a foole dieth?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
The king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dies?
and the king lamenteth for Abner, and saith: -- `As the death of a fool doth Abner die?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
And the king made a song of grief for Abner and said, Was the death of Abner to be like the death of a foolish man?
The king lamented for Abner, and said, "Should Abner die as a fool dies?
The king chanted the following lament for Abner:“Should Abner have died like a fool?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Joab og hans bror Abishai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel ved Gibea under striden.
31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav mens hele folket gråt.
34 «Dine hender ble ikke bundet, og dine føtter ble heller ikke lagt i lenker; som en mann faller for de ugudelige, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
36 Alle folket la merke til dette, og det behagte dem, for alt kongen gjorde, behaget folket.
37 For hele folket og alt Israel forsto den dagen at det ikke var kongens sak å drepe Abner, Ners sønn.
38 Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
21 Abner sa til David: «Jeg skal reise og samle hele Israel til min herre, kongen, slik at de kan inngå en pakt med deg, og du kan regjere over alt ditt hjerte begjærer.» David lot Abner dra i fred.
22 Se, Davids tjenere og Joab kom fra å forfølge en tropp og hadde med seg et stort bytte; men Abner var ikke lenger med David i Hebron, for han var sendt bort og dro i fred.
23 Da Joab og hele hans hærkompagni kom, fortalte de til Joab: «Abner, Ners sønn, har kommet til kongen, men han har blitt sendt bort og dratt i fred.»
24 Joab gikk da til kongen og spurte: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg – hvorfor har du sendt ham bort, slik at han har dratt helt?»
25 «Du vet at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å holde rede på dine utganger og innganger og for å få oversikt over alt du gjør.»
26 Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.
27 Da Abner var tilbake i Hebron, tok Joab ham til side ved porten for å snakke rolig med ham, og slo ham under den femte ribben slik at han døde, for Asahels skyld, som var hans bror.
28 Da David hørte dette, sa han: «Jeg og mitt rike er for evig uskyldige for Herren med hensyn til Abner, Ners sønn, og hans blod.»
1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen sørget over sin sønn.
8 Abner ble da meget opprørt over Ishbosheths ord og svarte: «Skal jeg være et hundehode, som i dag viser godhet mot Juda ved å behandle Sauls hus – din fars hus, hans slekt og venner – uten å ha utlevert deg til David, for at du nå skal anklage meg for noe med denne kvinnen?»
9 Så skal Gud gjøre mot Abner og enda mer, med unntak av det Herren har sverget for David, for slik vil jeg gjøre mot ham:
33 Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»
1 Og da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, var hans hender svake, og alle israelittene var i uro.
14 David ropte til folket og til Abner, Ner sin sønn, og sa: 'Svarer du ikke, Abner?' Da svarte Abner: 'Hvem er du som roper til kongen?'
15 David spurte: 'Er du ikke en tapper mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket trådte nemlig fram for å skade kongen, din herre.'
16 «Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
16 Hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake», og han dro tilbake.
17 Abner talte med Israels eldste og sa: «Dere søkte etter David i gamle dager for at han skulle være deres konge.»
36 Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.
37 Men Absalom flyktet og søkte tilflukt hos Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Geshur, og David sørget daglig over sin sønn.
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
31 Davids tjenere hadde imidlertid drept menn fra Benjamin og Abners følge, slik at tre hundre og seksti menn omkom.
22 Abner sa igjen til Asahel: «Vennligst vakt deg fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg og legge deg i bakken, og hvordan skulle jeg da kunne møte ansiktet til Joab, din bror?»
23 Likevel nektet han å avvike, og derfor slo Abner ham med den bakre enden av spydet under den femte ribben, slik at spydet stakk ut bakfra. Asahel falt der og døde på stedet, og alle som nærmet seg stedet hvor Asahel falt, stoppet opp.
24 Joab og Abishai forfulgte også Abner, og solen gikk ned da de nådde Ammah-høyden, som ligger foran Giah langs ørkenveien i Gibeon.
37 Så døde kongen, og han ble ført til Samaria; og de begravde ham i Samaria.
4 Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»
5 Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
39 Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
10 «Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
16 Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
11 Ishbosheth kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
19 Abner talte også til Benjamin og gikk i tillegg for å tale til David i Hebron alt som ville behage Israel og hele Benjamins hus.
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
5 Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'
30 Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: «Ve, min bror!»
26 Da ropte Abner etter Joab og sa: «Skal sverdet herje for evig? Vet du ikke at det vil ende bittert til slutt? Hvor lenge skal du la folket fortsette å følge sine brødre før du lar dem vende tilbake?»