2 Samuelsbok 4:9

o3-mini KJV Norsk

David svarte Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon den beerotitten, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har frelst min sjel fra all nød,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 1:29 : 29 Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har frelst min sjel fra all nød…»
  • 1 Mos 48:16 : 16 den engel som har forløst meg fra alt ondt, må du velsigne disse guttene! La mitt navn og navnene til mine fedre Abraham og Isak komme over dem, og la de bli en tallrik nasjon midt på jorden.'
  • Sal 31:5-7 : 5 I dine hender overgir jeg min ånd, for du har løst meg fri, Herre, du sannhetens Gud. 6 Jeg forakter de som verdsetter falske tomheter, men jeg setter min lit til Herren. 7 Jeg skal glede meg over din miskunn, for du har lagt merke til min nød og kjent min sjel i motgang.
  • Sal 34:6-7 : 6 Den fattige ropte, og Herren hørte ham, og frelste ham fra all hans nød. 7 Herrens engel omringer dem som frykter ham, og frelser dem.
  • Sal 34:17 : 17 De rettferdige roper, og Herren hører dem, og redder dem fra alle deres problemer.
  • Sal 34:22 : 22 Herren forløsser sjelen til sine tjenere, og ingen av dem som stoler på ham, skal bli forlatt.
  • Sal 71:23 : 23 Mine lepper skal frydes stort når jeg synger for deg, og min sjel, som du har løst fri, skal juble.
  • Sal 103:4 : 4 Han som forløsser livet ditt fra undergang, og som kroner deg med kjærlighet og øm barmhjertighet.
  • Sal 106:10 : 10 Han frelste dem fra den som hatet dem og løste dem fra fiendens makt.
  • Sal 107:2 : 2 La dem Herren har løst inn, som han har forløst fra fiendens grep, tale.
  • 2 Tim 4:17-18 : 17 Likevel var Herren med meg og styrket meg, så jeg kunne forkynne evangeliet fullstendig og at alle hedninger kunne høre; og jeg ble frelst ut av løvens munn. 18 Og Herren vil befri meg fra alt ondt og bevare meg til sitt himmelske rike; til ham være ære for evig. Amen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    5Sønnene til Rimmon den beerotitten, Rechab og Baanah, dro ut og kom i de hete timene midt på dagen til huset til Ishbosheth, som lå i sin seng ved middagstid.

    6De gikk inn i husets indre, som om de skulle hente hvete, og slo ham under den femte ribben; men Rechab og hans bror Baanah slapp unna.

    7For da de entret huset, lå han i sin seng i sitt kammer. De slo ham, drepte ham, hugget ham i hodet, tok hans hode og bar det bort over slettene hele natten.

    8De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.

  • 29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har frelst min sjel fra all nød…»

  • 76%

    10Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.

    11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?

    12Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.

  • 2Sauls sønn hadde to menn som var ledere for hærstyrker: den ene het Baanah og den andre Rechab, sønnene til Rimmon, en beerotitt, blant Benjamins etterkommere, (for Beeroth tilhørte også Benjamin:

  • 17Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • 23Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»

  • 73%

    3Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'

    4Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'

    5Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'

  • 10Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'

  • 22Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»

  • 28Da David hørte dette, sa han: «Jeg og mitt rike er for evig uskyldige for Herren med hensyn til Abner, Ners sønn, og hans blod.»

  • 72%

    13Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'

    14Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'

    15Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.

    16Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'

  • 5For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 71%

    9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'

    10Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'

  • 71%

    31Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’

    32Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.

  • 71%

    57Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.

    58Saul spurte den unge mannen: «Hvem er du, unge mann?» Og David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.»

  • 71%

    17Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»

    18Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.

    19For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.

  • 71%

    9Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'

    10Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.

  • 71%

    22David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'

    23«Må Herren gi hver mann sin rettferdighet og trofasthet, for i dag overgav Herren deg i min makt, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.»

  • 15Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»

  • 10Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'

  • 21David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»

  • 19Så sa Ahimaaz, sønn av Sadok: «La meg løpe nå og gi kongen bud om hvordan HERREN har hevnet ham over fiendene.»

  • 8Og se, du har med deg Shimei, Gera sønn, en benjamitt fra Bahurim, som forbannet meg med en alvorlig forbannelse den dag jeg drog til Mahanaim; men han møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverd.’

  • 5Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»

  • 14Da svarte Ahimelech kongen: «Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongefamiliens svigersønn, og som gjør som du befaler, og som er hedersfull i ditt hus?»

  • 29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»

  • 18«Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»

  • 12Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'

  • 9Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»

  • 19Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»

  • 4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.

  • 4Da spurte David Herren nok en gang, og Herren svarte: 'Reis deg og dra ned til Keilah, for jeg vil levere filisterne i dine hender.'

  • 1David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»