2 Samuel 4:9
David svarte Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon den beerotitten, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har frelst min sjel fra all nød,
David svarte Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon den beerotitten, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har frelst min sjel fra all nød,
Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot: 'Så sant Herren lever, han som har reddet meg fra alle trengsler!'
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rechab og Baena, brødrene, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra alle trengsler,
David svarte Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon fra Beørot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg fra all nød!'
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,
David answered Rechab and Baanah, his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As surely as the LORD lives, who has redeemed my life from every trouble...
David svarte Rekab og Baana, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,:'
Da svarede David Rechab og Baena, hans Broder, Rimmons, den Beerothiters, Sønner, og sagde til dem: (Saa vist som) Herren lever, som haver forløst min Sjæl af al Angest,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønner av Rimmon fra Beerot: «Så sant Herren lever, som har reddet min sjel fra all nød,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As the LORD lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, Rimmons sønner fra Beero: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød,
David svarte Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra all nød,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
And David{H1732} answered{H6030} Rechab{H7394} and Baanah{H1196} his brother,{H251} the sons{H1121} of Rimmon{H7417} the Beerothite,{H886} and said{H559} unto them, As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} who hath redeemed{H6299} my soul{H5315} out of all adversity,{H6869}
And David{H1732} answered{H6030}{(H8799)} Rechab{H7394} and Baanah{H1196} his brother{H251}, the sons{H1121} of Rimmon{H7417} the Beerothite{H886}, and said{H559}{(H8799)} unto them, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, who hath redeemed{H6299}{(H8804)} my soul{H5315} out of all adversity{H6869},
Then answered Dauid vnto Rehob and Baena his brother, ye sonnes of Rimon ye Berothite, & sayde: As truly as the LORDE lyueth, which hath deliuered my soule out of all trouble,
Then Dauid answered Rechab & Baanah his brother, the sonnes of Rimmon the Beerothite, and saide vnto them, As the Lorde liueth, who hath deliuered my soule out of al aduersity,
And Dauid aunswered Rechab and Baanah his brother ye sonnes of Rimmon the Berothite, and said vnto them: As the Lorde lyueth, whiche hath deliuered my soule out of all aduersites:
¶ And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, [As] the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And David answereth Rechab and Baanah his brother, sons of Rimmon the Beerothite, and saith to them, `Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David made answer to Rechab and his brother Baanah, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, By the living Lord, who has kept me safe from all my trouble,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
David replied to Recab and his brother Baanah, the sons of Rimmon the Beerothite,“As surely as the LORD lives, who has delivered my life from all adversity,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Sønnene til Rimmon den beerotitten, Rechab og Baanah, dro ut og kom i de hete timene midt på dagen til huset til Ishbosheth, som lå i sin seng ved middagstid.
6 De gikk inn i husets indre, som om de skulle hente hvete, og slo ham under den femte ribben; men Rechab og hans bror Baanah slapp unna.
7 For da de entret huset, lå han i sin seng i sitt kammer. De slo ham, drepte ham, hugget ham i hodet, tok hans hode og bar det bort over slettene hele natten.
8 De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
29 Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har frelst min sjel fra all nød…»
10 Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
12 Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.
2 Sauls sønn hadde to menn som var ledere for hærstyrker: den ene het Baanah og den andre Rechab, sønnene til Rimmon, en beerotitt, blant Benjamins etterkommere, (for Beeroth tilhørte også Benjamin:
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
3 Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
5 Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'
10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
28 Da David hørte dette, sa han: «Jeg og mitt rike er for evig uskyldige for Herren med hensyn til Abner, Ners sønn, og hans blod.»
13 Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
10 Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
58 Saul spurte den unge mannen: «Hvem er du, unge mann?» Og David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.»
17 Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
18 Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.
19 For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
10 Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.
22 David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'
23 «Må Herren gi hver mann sin rettferdighet og trofasthet, for i dag overgav Herren deg i min makt, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.»
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
19 Så sa Ahimaaz, sønn av Sadok: «La meg løpe nå og gi kongen bud om hvordan HERREN har hevnet ham over fiendene.»
8 Og se, du har med deg Shimei, Gera sønn, en benjamitt fra Bahurim, som forbannet meg med en alvorlig forbannelse den dag jeg drog til Mahanaim; men han møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverd.’
5 Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»
14 Da svarte Ahimelech kongen: «Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongefamiliens svigersønn, og som gjør som du befaler, og som er hedersfull i ditt hus?»
29 David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»
18 «Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»
12 Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
19 Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
4 Da spurte David Herren nok en gang, og Herren svarte: 'Reis deg og dra ned til Keilah, for jeg vil levere filisterne i dine hender.'
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»