Apostlenes Gjerninger 21:33
Da kom hovedvaktsjefen nær, tok ham og befalte at han skulle bindes med to lenker; han spurte også hvem han var og hva han hadde gjort.
Da kom hovedvaktsjefen nær, tok ham og befalte at han skulle bindes med to lenker; han spurte også hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom bort til ham og tok ham i forvaring, og beordret at han skulle lenkes med to kjeder. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.
The commander came up, arrested Paul, ordered him to be bound with two chains, and asked who he was and what he had done.
Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Men der den øverste Høvedsmand kom nær til, tog han ham og befoel, at han skulde bindes med to Lænker; og han udspurgte, hvo han var, og hvad han havde gjort.
Then the chief captain came near, and took him, and commanded him to be bound with two chains; and demanded who he was, and what he had done.
Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Then the chief captain came near, took him, and commanded him to be bound with two chains; and asked who he was, and what he had done.
Kommandanten kom nær, arresterte ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær og tok Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Then{G5119} the chief captain{G5506} came near,{G1448} and laid hold{G1949} on him,{G846} and{G2532} commanded{G2753} him to be bound{G1210} with two{G1417} chains;{G254} and{G2532} inquired{G4441} who{G5101} {G302} he was,{G1498} and{G2532} what{G5101} he had{G2076} done.{G4160}
Then{G5119} the chief captain{G5506} came near{G1448}{(G5660)}, and took{G1949}{(G5633)} him{G846}, and{G2532} commanded{G2753}{(G5656)} him to be bound with{G1210}{(G5683)} two{G1417} chains{G254}; and{G2532} demanded{G4441}{(G5711)} who{G5101} he was{G302}{G1498}{(G5751)}, and{G2532} what{G5101} he had{G2076}{(G5748)} done{G4160}{(G5761)}.
Then the captayne came neare and toke him and comaunded him to be bounde with two chaynes and demaunded what he was and what he had done.
Whan the captayne came nye, he toke him, and commaunded him to be bounde with two cheynes, and axed what he was, and what he had done.
Then the chiefe Captaine came neere and tooke him, and commaunded him to be bound with two chaines, and demaunded who he was, and what he had done.
Then the chiefe captaine came neare, & toke hym, and comaunded hym to be bounde with two chaynes, & demaunded who he was, & what he had done.
Then the chief captain came near, and took him, and commanded [him] to be bound with two chains; and demanded who he was, and what he had done.
Then the commanding officer came near, arrested him, commanded him to be bound with two chains, and inquired who he was and what he had done.
Then the chief captain, having come nigh, took him, and commanded `him' to be bound with two chains, and was inquiring who he may be, and what it is he hath been doing,
Then the chief captain came near, and laid hold on him, and commanded him to be bound with two chains; and inquired who he was, and what he had done.
Then the chief captain came near, and laid hold on him, and commanded him to be bound with two chains; and inquired who he was, and what he had done.
Then the chief captain came near and took him, and gave orders for him to be put in chains, questioning them as to who he was and what he had done.
Then the commanding officer came near, arrested him, commanded him to be bound with two chains, and inquired who he was and what he had done.
Then the commanding officer came up and arrested him and ordered him to be tied up with two chains; he then asked who he was and what he had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Hele byen ble revet med, og folkemengden samlet seg; de tok Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble portene lukket.
31 Da de var i ferd med å drepe ham, nådde nyheter hovedvaktsjefen om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og senturioner, og skyndte seg ned til dem; da de så hovedvaktsjefen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24 beordret hovedkapteinen at han skulle føres inn i festningen og at han skulle piskes, for å finne ut hvorfor de ropte så mot ham.
25 Da de bundet ham med stropper, sa Paulus til sentinellen som sto nær: Er det lov for dere å piske en mann som er romer og ikke er dømt?
26 Da sentinellen hørte dette, gikk han bort og fortalte til hovedkapteinen: Vær varsom med hva du gjør, for denne mannen er romer.
27 Hovedkapteinen gikk da bort og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
28 Hovedkapteinen sa: Jeg har kjøpt min frihet for en stor sum penger. Paulus svarte: Men jeg er født fri.
29 Straks trakk de seg unna den som skulle undersøke ham, og hovedkapteinen ble også redd da han fikk vite at han var romer, spesielt siden han allerede hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket å få klarhet i hvorfor jødene anklaget ham, løste han ham fra lenkene, befalte at overprestene og hele rådet skulle møte, og førte Paulus ned for å stille ham for dem.
17 Deretter kalte Paulus en av centurionene til seg og sa: «Før denne unge mannen til overhovedskapteinen, for han har noe å fortelle ham.»
18 Han tok ham med til overhovedskapteinen og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si.»
19 Overhovedskapteinen tok ham i hånden, trakk ham til side privat og spurte: «Hva er det du har å fortelle meg?»
20 Han svarte: «Jødene har avtalt at de ønsker at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville stille ham ytterligere spørsmål.»
10 Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.
11 Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»
34 Blant folkemengden ropte enkelte en ting, andre noe annet, og da han ikke klarte å få klarhet i tumulten, befalte han at Paulus skulle føres med til slottet.
35 Da de kom opp trappen, ble det slik at soldatene førte ham på grunn av den vrede folkemengden.
36 For folkemengden fulgte etter og ropte: «Bli kvitt ham!»
37 Da Paulus skulle føres inn i slottet, spurte han hovedvaktsjefen: «Kan jeg få tale med deg?» Denne spurte: «Kan du tale gresk?»
7 Men hovedkapteinen Lysias kom til unnsetning og med stor vold tok han ham bort fra våre hender.
8 Han befalte hans anklagere å komme til deg, slik at du selv kan få kjennskap til alle disse forholdene som vi anklager ham for.
16 Da vi kom til Roma, overleverte sentinellen fangene til vaktsjefen, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som vaktet ham.
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
12 Da tok bandet, lederen og offiserene hos jødene Jesus og bundet ham fast.
27 «Denne mannen ble tatt av jødene og skulle ha blitt drept av dem; men så kom jeg med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romersk.»
28 «Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»
29 «Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»
30 «Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»
31 Så tok soldatene Paulus, slik de var beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
23 Han befalte en senturion om å holde Paulus, men ga ham samtidig frihet, og beordret at ingen av hans bekjente skulle forhindres fra å tjene eller besøke ham.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevakten beskjed om å holde dem trygt.
24 Fangevakten, som fikk denne oppgaven, førte dem inn i den indre cellen og festet føttene deres i lenkene.
37 Men Paul sa til dem: 'De har banket oss offentlig, uten å ha dømt oss, siden vi er romere, og kastet oss i fengsel. Skal de nå slippe oss ut i smug? Nei, la dem heller komme og hente oss selv!'
38 Tjenerne videreformidlet disse ordene til magistratene, som ble redde da de hørte at de var romere.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp.
11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: «Slik sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette belte og overlevere ham til hedninger.»
15 Fortell derfor, sammen med rådet, til overhovedskapteinen at han skal føre Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsket å undersøke ham nærmere; for vi er klare til å drepe ham så snart han nærmer seg.
33 Da de ankom Caesarea og overleverte brevet til guvernøren, fremstilte de også Paulus for ham.
21 Men da Paul hadde anket for å få saken behandlet for Augustus, beordret jeg at han skulle holdes tilbake inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg sammen med guvernøren, Bernice og de som satt med dem.
31 Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
23 Og neste dag, da Agrippa og Bernice ankom med storslått oppsyn og trådte inn i høreplassen, sammen med de øverste offiserene og byens ledende menn, ble Paul ført fram etter Festus’ befaling.
22 Da lot overhovedskapteinen den unge mannen gå, og befalte ham: «Ikke fortell noen at du har vist meg disse tingene.»
23 Han kalte deretter på to centurioner og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Caesarea, syttiseks hestmenn og to hundre spydmenn, ved nattens tredje time.»
21 Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
6 Etter at han hadde oppholdt seg med dem i mer enn ti dager, dro han ned til Caesarea; og neste dag, mens han satt på domstolen, beordret han at Paul skulle bringes fram.
2 Da orienterte ypperstepresten og de ledende jødene ham med en sak mot Paul, og tryglet ham.
17 Derfor, da de kom hit, satte jeg meg uten opphold på domstolen den neste dagen og beordret at mannen skulle bringes fram.