Apostlenes Gjerninger 27:28
De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.
De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.
Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.
Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.
De målte dybden og fant den tjue favner. Litt lenger fremme målte de igjen og fant femten favner.
Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner
De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.
De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.
De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.
De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.
De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner.
They took soundings and found the depth to be twenty fathoms. A little later they sounded again and found it to be fifteen fathoms.
De målte dypet og fant at det var tjue favner. Litt senere målte de igjen og fant femten favner.
Og da de loddede, havde de tyve Favne; men der de vare komne lidet derfra og loddede atter, havde de femten Favne.
And sounded, and found it twenty fathoms: and when they had gone a little further, they sounded again, and found it fifteen fathoms.
De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner.
And they sounded, and found it twenty fathoms: and when they had gone a little further, they sounded again, and found it fifteen fathoms.
De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
De loddet dybden og fant tjue favner, og da de hadde gått litt videre, loddet de igjen og fant femten favner.
De kastet loddet og fant at det var tjue favner, og litt senere kastet de loddet igjen og fant femten favner.
De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.
and{G2532} they sounded,{G1001} and found{G2147} twenty{G1501} fathoms;{G3712} and{G1161} after{G1339} a little space,{G1024} they sounded{G1001} again,{G3825} and{G2532} found{G2147} fifteen{G1178} fathoms.{G3712}
And{G2532} sounded{G1001}{(G5660)}, and found{G2147}{(G5627)} it twenty{G1501} fathoms{G3712}: and{G1161} when they had gone{G1339}{(G5660)} a little further{G1024}, they sounded{G1001}{(G5660)} again{G3825}, and{G2532} found{G2147}{(G5627)} it fifteen{G1178} fathoms{G3712}.
and sounded and founde it.xx. feddoms. And when they had gone a lytell further they sounded agayne and founde.xv. feddoms.
and they cast out the leade, and founde it twetye feddoms: and wha they were gone a litle farther, they cast out the leade agayne, and founde fyftene feddoms.
And sounded, & found it twentie fathoms: and when they had gone a litle further, they sounded againe, and found fifteene fathoms.
And sounded, and founde it twentie faddomes. And when they had gone a litle further, they sounded agayne, and founde it fyfteene faddomes.
And sounded, and found [it] twenty fathoms: and when they had gone a little further, they sounded again, and found [it] fifteen fathoms.
They took soundings, and found twenty fathoms.{20 fathoms = 120 feet = 36.6 meters} After a little while, they took soundings again, and found fifteen fathoms.{15 fathoms = 90 feet = 27.4 meters}.
and having sounded they found twenty fathoms, and having gone a little farther, and again having sounded, they found fifteen fathoms,
and they sounded, and found twenty fathoms; and after a little space, they sounded again, and found fifteen fathoms.
and they sounded, and found twenty fathoms; and after a little space, they sounded again, and found fifteen fathoms.
And they let down the lead, and saw that the sea was a hundred and twenty feet deep; and after a little time they did it again and it was ninety feet.
They took soundings, and found twenty fathoms. After a little while, they took soundings again, and found fifteen fathoms.
They took soundings and found the water was twenty fathoms deep; when they had sailed a little farther they took soundings again and found it was fifteen fathoms deep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.
29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.
30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
6 Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
7 Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.
8 Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
9 Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
10 Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
11 Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.
12 Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
13 Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
15 Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
16 Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.
18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.
21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'
37 Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
40 Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
19 Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.
11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
1 Og det skjedde at etter at vi hadde skilt oss fra dem og lagt ut seil, fulgte vi en rett kurs mot Coos, og den følgende dagen mot Rhodes, og derfra videre til Patara:
2 Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.
43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
44 De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
8 De andre disiplene kom i en liten båt, for de var ikke langt fra land – omtrent to hundre alen – og dro garnet fylt med fisk.
6 Da de gjorde dette, fylte de nettene med en overveldende mengde fisk, og nettene revnet.
7 De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
32 Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
1 Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
5 Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.
6 Han sa til dem: «Sleng garnet på den høyre siden av båten, så vil dere få fangst.» De kastet det, og de fikk så mange fisk at de nesten ikke klarte å dra det i land.
23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
26 De stiger opp mot himmelen og faller så ned i dypet; deres sjeler svikter av nød.
37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
24 Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
25 I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.
26 Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
13 Derfra fikk vi tak i et skip og seilte til Rhegium; og etter at sørvinden hadde blåst i en dag, kom vi den neste dag til Puteoli.
14 Der fant vi brødre som ønsket at vi skulle bli hos dem i syv dager; og så drog vi videre mot Roma.
15 Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.