Apostlenes gjerninger 9:8

o3-mini KJV Norsk

Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, så han ingen. Likevel førte de ham i hånden og brakte ham til Damaskus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 22:11 : 11 Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
  • Apg 9:18 : 18 Straks falt noe som lignet skjell fra øynene hans, og han fikk sitt syn tilbake med en gang. Han reiste seg og ble døpt.
  • Apg 13:11 : 11 Se, Herrens hånd er nå over deg; du skal bli blind og ikke se solen på en tid. Med det dekket en tåke og mørke ham, og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
  • 1 Mos 19:11 : 11 Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
  • 2 Mos 4:11 : 11 Herren svarte: «Hvem har formet menneskets munn? Eller hvem gir liv til den stumme, den døve, den seende og den blinde? Er det ikke jeg, Herren?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 9:1-7
    7 vers
    88%

    1Saul, som fortsatt utstøttet trusler og slakt mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.

    2Og han ba ham om brev til Damaskus for synagogene, slik at om han fant noen der, enten mann eller kvinne, kunne han føre dem bundne til Jerusalem.

    3Mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.

    4Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

    5Han svarte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er for hardt for deg å sparke mot piggene.»

    6Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»

    7De som reiste med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.

  • 84%

    6Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.

    9De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.

    10Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.

    11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 84%

    9Han var blind i tre dager, og spiste eller drakk ikke noe.

    10I Damaskus fantes en disippel ved navn Ananias. Herren talte til ham i en åpenbaring: «Ananias.» Og han svarte: «Her er jeg, Herre.»

    11Herren sa til ham: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en mann ved navn Saul, fra Tarsus; for se, han ber.»

    12Han har i en åpenbaring sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet tilbake.

    13Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange hvor mye ondt denne mannen har gjort mot dine hellige i Jerusalem.»

  • 83%

    17Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren, Jesus som viste seg for deg på veien, har sendt meg, så du kan få ditt syn tilbake og fylles med Den Hellige Ånd.»

    18Straks falt noe som lignet skjell fra øynene hans, og han fikk sitt syn tilbake med en gang. Han reiste seg og ble døpt.

    19Etter at han hadde spist, fikk han ny kraft, og Saul tilbrakte noen dager med disiplene i Damaskus.

  • 13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saulus, motta ditt syn. Det samme øyeblikk så jeg opp til ham.

  • 79%

    26Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å tre inn blant disiplene, men de var alle redde for ham og mente ikke at han virkelig var en disippel.

    27Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.

    28Han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.

  • 77%

    12Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,

    13så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.

    14Da vi alle falt om på jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er få deg å sparke mot piggene.»

    15Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, den du forfølger.»

    16Reis deg opp og stå på beina! For jeg har vist meg for deg til dette formål, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og om det jeg enn skal vise deg.

  • 11Se, Herrens hånd er nå over deg; du skal bli blind og ikke se solen på en tid. Med det dekket en tåke og mørke ham, og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.

  • 75%

    22Han kom til Betsaida, og der førte de en blind mann til ham og ba ham om å legge hendene på ham.

    23Han tok blindmannens hånd og førte ham ut av byen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: 'Ser du noe?'

    24Han så opp og sa: 'Jeg ser menn som trær som vandrer.'

    25Deretter la han hendene på øynene hans igjen og fikk ham til å se, og da ble han helbredet og kunne se alle tydelig.

  • 9Da rettet Saul (som også kalles Paulus), fylt med Den Hellige Ånd, blikket mot ham,

  • 73%

    21Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»

    22Saul ble derimot stadig sterkere, og forbauset de jødene som bodde i Damaskus ved å bevise at dette virkelig var Kristus.

  • 1Da Jesus gikk forbi, så han en mann som var født blind.

  • 9Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.

  • 43Straks fikk han synet tilbake, og han fulgte Jesus og lovprisede Gud. Alle som så dette, ga Gud ære.

  • 10De spurte ham: «Hvordan ble øynene dine åpnet?»

  • 26Så spurte de ham igjen: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?»

  • 13De førte ham da til fariseerne, mannen som tidligere hadde vært blind.

  • 1Og Saul samtykket til sin død. På den tiden ble kirken i Jerusalem utsatt for en voldsom forfølgelse, og alle ble spredt ut over Judea og Samaria, med unntak av apostlene.

  • 8Straks da de så seg omkring, var alle borte, bortsett fra Jesus som stod der med dem.

  • 6Etter å ha sagt dette, spyttet han på bakken og laget leire av spyttet, og han salvet øynene til den blinde med leiren.

  • 8Nabolagets folk og de som tidligere hadde sett at han var blind, sa: «Er ikke dette mannen som pleide å sitte og tigge?»

  • 41«Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?» Mannen svarte: «Herre, jeg ønsker å få synet tilbake.»

  • 9Alle folkeslag så ham gå og lovprise Gud,