Apostlenes Gjerninger 26:12
Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,
Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
In this pursuit, I was traveling to Damascus with the authority and commission from the chief priests.
Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Hvorfor jeg og drog til Damascus med Myndighed og Fuldmagt fra de Ypperstepræster;
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
Whereupon{G3739} as{G2532} I journeyed{G4198} to{G1519} Damascus{G1154} with{G3326} the authority{G1849} and{G2532} commission{G2011} of{G3844} the chief priests,{G749}
{G2532} Whereupon{G1722}{G3739} as I went{G4198}{(G5740)} to{G1519} Damascus{G1154} with{G3326} authority{G1849} and{G2532} commission{G2011} from{G3844} the chief priests{G749},
About the which thinges as I went to Damasco with auctorite and licence of the hye Prestes
Aboute which thinges as I wente towarde Damascon with auctorite and lycence of the hye prestes,
At which time, euen as I went to Damascus with authoritie, and commission from the hie Priests,
About which thynges, as I went to Damascus, with auctoritie and commission of the hye priestes:
¶ Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
`In which things, also, going on to Damascus -- with authority and commission from the chief priests --
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Then, when I was journeying to Damascus with the authority and orders of the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
“While doing this very thing, as I was going to Damascus with authority and complete power from the chief priests,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
3 Jeg er virkelig en mann som er jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved føttene til Gamaliel, undervist etter de fullkomne tradisjoner av fedrenes lov, og jeg var iverig etter Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
5 Som øverstepresten og alle de eldre også vitner, mottok jeg brev til brødrene og dro til Damaskus for å hente de bundne der, for at de skulle straffes i Jerusalem.
6 Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
10 Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
11 Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
13 så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
14 Da vi alle falt om på jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er få deg å sparke mot piggene.»
15 Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, den du forfølger.»
16 Reis deg opp og stå på beina! For jeg har vist meg for deg til dette formål, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og om det jeg enn skal vise deg.
17 Han skal befri deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
13 For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:
14 og i den jødiske religionen hadde jeg større fremgang enn mange av mine like blant mitt eget folk, fordi jeg var usedvanlig ivrig etter forfedrenes tradisjoner.
1 Saul, som fortsatt utstøttet trusler og slakt mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Og han ba ham om brev til Damaskus for synagogene, slik at om han fant noen der, enten mann eller kvinne, kunne han føre dem bundne til Jerusalem.
3 Mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
4 Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.
18 Jeg så ham si til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem umiddelbart, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
20 Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
21 Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
21 Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
13 Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange hvor mye ondt denne mannen har gjort mot dine hellige i Jerusalem.»
14 «Og her har han myndighet fra overprestene til å arrestere alle som kaller på ditt navn.»
15 Men Herren sa til ham: «Gå din vei, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn.»
21 Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen bevoktet med en garnison, med hensikt å fange meg:
15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
4 Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
5 De som har kjent meg fra begynnelsen, hvis de vil vitne, kan bekrefte at jeg levde som en fariseer etter den strengeste tolkningen av vår religion.
19 For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
17 Jeg dro heller ikke til Jerusalem for å møte de apostlene som var før meg, men dro inn i Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
23 Men de hadde kun hørt at den som forfulgte oss i tidligere tider, nå forkynner den tro som han en gang ødela.
27 Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.
11 Herren sa til ham: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en mann ved navn Saul, fra Tarsus; for se, han ber.»
6 Når det gjaldt iver, forfulgte jeg menigheten; med hensyn til den rettferdigheten som finnes i loven, var jeg uanklagelig.
13 han, som tidligere var en blasfemer, en forfølger og forårsaket skade, men jeg ble vist nåde fordi jeg, i uvitenhet, handlet i vantro.
13 kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saulus, motta ditt syn. Det samme øyeblikk så jeg opp til ham.
21 Etterpå dro jeg inn i områdene i Syria og Kilikia;
6 Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
14 Men dette bekjenner jeg for deg: Etter den praksis de kaller kjetteri, tilber jeg min fars Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
9 For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles en apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.