5 Mosebok 33:4

o3-mini KJV Norsk

Moses befalte oss en lov, den arv som tilhører Jakobs menighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 119:111 : 111 Dine vitnesbyrd har jeg tatt som en evig arv, for de er min hjertes glede.
  • Joh 1:17 : 17 For loven ble gitt ved Moses, men nåde og sannhet kom ved Jesus Kristus.
  • Joh 7:19 : 19 Ga ikke Moses dere loven, og likevel overholder ingen av dere den? Hvorfor forsøker dere å drepe meg?
  • 5 Mos 9:26-29 : 26 Da bad jeg til HERREN og sa: 'Herre, Gud, ikke ødelegg ditt folk og den arv du har løst inn med din storhet, det arven du førte ut av Egypt med en mektig hånd.' 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder. 28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.' 29 Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din mektige kraft og med din utstrakte arm.
  • Sal 119:72 : 72 Munnens lov er bedre for meg enn tusenvis av gull og sølv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    44Og dette er den loven Moses fastsatte for Israels barn:

    45Dette er vitnesbyrdene, lovene og dommene som Moses talte til Israels barn etter at de hadde dratt ut av Egypt,

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 5Og han var konge i Jeshurun, da folkets ledere og Israels stammer ble samlet.

  • 75%

    4Når jubelåret for Israels barn kommer, skal deres arv tilfalle den stammen de blir mottatt i; slik tas deres arv bort fra arven til vår fars stamme.

    5Og Moses befalte Israels barn etter Herrens ord og sa: 'Josefs stamme har talt rett.'

  • 16Og Herren talte til Moses og sa:

  • 9For HERRENS del er hans folk; Jakob utgjør arvelotet hans.

  • 9Moses skrev denne loven ned og overleverte den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktens ark, og til alle Israels eldste.

  • 1Moses talte til stammehovedene om Israels barn og sa: Dette er det som HERREN har befalte.

  • 4For dette var en forskrift for Israel, en lov fra Jakobs Gud.

  • 13Moses befalte Israels barn og sa: Dette er landet som skal tilfalle dere ved loddtrekning, det Herren har befalt å gi til de ni stammene og til en halv stamme:

  • 11Moses befalte folket samme dag og sa:

  • 4Moses talte til hele Israels menighet og sa: «Dette er det Herren har befalt, som han sa:

  • 4De nærmet seg presten Eleazar, Josva, Nuns sønn, og lederne og sa: «Herren befalte Moses å gi oss et arvested blant våre brødre.» Derfor, etter Herrens befaling, ga han dem et arvsted blant farens etterkommere.

  • 5For han fastsatte et vitnesbyrd i Jakob og innførte en lov i Israel, som han ga våre fedre befalte, slik at de skulle gjøre den kjent for sine barn.

  • 40Og Moses talte til Israels barn alt det Herren hadde befalt ham.

  • 25befalte han Levittene, som bar Herrens paktens ark, og sa:

  • 4Husk loven til min tjener Moses, som jeg ga ham på Horeb for hele Israel, med alle de forskrifter og dommer som ble gitt.

  • 1Moses samlet hele Israels menighet og sa til dem: «Dette er de ord Herren har befalt dere å følge.»

  • 14Og HERREN befalte meg den gang å lære dere lover og dommer, for at dere skulle følge dem i det landet dere skal arve.

  • 17og den bekreftet han til Jakob som en lov og til Israel som en evig pakt,

  • 1Og HERREN talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

  • 17Og HERREN talte til Moses og sa:

  • 34Dette er de budene som Herren gav Moses for Israels barn på Sinai-fjellet.

  • 1Moses med Israels eldste befalte folket og sa: «Hold alle budene jeg i dag befaler dere.»

  • 3Ja, han elsket folket; alle hans hellige er i din hånd, og de har satt seg ved dine føtter; hver og en skal motta dine ord.

  • 11«Og om faren hans heller ikke har brødre, skal dere gi arven til den nærmeste slektningen i hans familie, og han skal få den. Dette skal være en lovbestemmelse for Israels barn, slik HERREN befalte Moses.»

  • 5På denne siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å forkynne denne lov, og sa:

  • 1Og Moses samlet hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, på de lover og påbud jeg nå forkynner for dere, så dere lærer dem, holder dere til dem og gjør dem.

  • 1Dette er velsignelsen med hvilken Moses, Guds mann, velsignet Israels barn før han døde.

  • 32Deretter kom alle Israels barn nær, og han ga dem alle budene som HERREN hadde gitt ham på Sinai-fjellet.

  • 10Og befestet den for Jakob som en lov, og for Israel som en evig pakt:

  • 28Med dette befalte Moses Eleazar presten, Josva, Nuns sønn, og de ledende fedrene i Israels stammer:

  • 1Og HERREN talte til Moses og sa:

  • 5Og Moses sa til forsamlingen: «Dette er det HERREN har befalt skal gjøres.»

  • 14Du gjorde dem også kjent med din hellige sabbat og ga dem påbud, bestemmelser og lover gjennom Moses, din tjener.

  • 9Og HERREN talte til Moses og sa:

  • 13Dette er budene og dommene som Herren, gjennom Moses, befalte Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko.

  • 7Moses kom og kalte fellesskapets eldste, og fremla for dem alle de ord Herren hadde befalt ham.

  • 4Han skal utvelge vårt arv for oss, det beste av Jakob, den han elsket. Selah.

  • 6Og HERREN talte til Moses og sa:

  • 1Og HERREN talte til Moses og sa:

  • 3For Moses hadde gitt arven til to stammer og en halv stamme på den andre siden av Jordanelven, men til levittene ga han ingen del blant dem.

  • 5Se, jeg har lært dere lover og dommer, slik som HERREN, min Gud, befalte meg, for at dere skal følge dem i det landet dere skal erfare.

  • 32Dette er de landene som Moses delte ut som arv i Moabs sletter, på den andre siden av Jordan ved Jeriko, mot øst.

  • 50Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan nær Jeriko, og sa:

  • 48«Men du skal utnevne levittene til å forvalte telydelsen og alle dens redskaper og alt som hører til; de skal bære teltet og alt dets karer, tjene der og leire seg rundt teltet.»