Forkynneren 2:11
Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.
Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.
Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
Så betraktet jeg alle verkene som mine hender hadde utført, og det arbeidet jeg hadde slitt med å gjøre; og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
Da så jeg på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og arbeidet jeg hadde strevd med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.
Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
Men da jeg vendte meg for å betrakte alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre, se, alt var tomhet og jaging etter vind, og det var ingen fordel under solen.
Yet when I considered all that my hands had done and the toil I had expended in doing it, behold, everything was meaningless—a chasing after the wind. There was nothing to be gained under the sun.
Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
Da saae jeg om til alle mine Gjerninger, som mine Hænder havde gjort, og til det Arbeide, som jeg arbeidende havde gjort, og see, det var alt Forfængelighed og Aandsfortærelse, og der var ingen Fordeel under Solen.
Then I looked on all the works that my hands had wrought, and on the labour that I had laboured to do: and, behold, all was vanity and vexation of spirit, and there was no profit under the sun.
Da så jeg på alle de verkene mine hender hadde utført, og på det arbeidet jeg hadde strevd for å gjøre, og se, alt var forgjengelig og jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
Then I looked on all the works that my hands had done and on the labor I had toiled to do; and behold, all was vanity and vexation of spirit, and there was no profit under the sun.
Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på det arbeidet jeg hadde arbeidet med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
Så betraktet jeg alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre; og se, alt var forgjeves og jaging etter vind, og det var ingen vinning under solen.
Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og alt jeg hadde arbeidet for å gjøre; og jeg så at alt var fåfengt og som å jakte på vinden, og det var ingen vinning under solen.
But whan I considered all the workes yt my handes had wrought, and all the labours that I had taken therin: lo, all was but vanite and vexacion of mynde, & nothinge of eny value vnder ye Sonne.
Then I looked on all my workes that mine hands had wrought, and on the trauaile that I had laboured to doe: and beholde, all is vanitie and vexation of the spirit: and there is no profite vnder the sunne.
But when I considered all the workes that my handes had wrought, and all the labour that I had taken therin: lo all was but vanitie and vexation of mynde, and nothing of any value vnder the sunne.
Then I looked on all the works that my hands had wrought, and on the labour that I had laboured to do: and, behold, all [was] vanity and vexation of spirit, and [there was] no profit under the sun.
Then I looked at all the works that my hands had worked, and at the labor that I had labored to do; and, behold, all was vanity and a chasing after wind, and there was no profit under the sun.
and I have looked on all my works that my hands have done, and on the labour that I have laboured to do, and lo, the whole `is' vanity and vexation of spirit, and there is no advantage under the sun!
Then I looked on all the works that my hands had wrought, and on the labor that I had labored to do; and, behold, all was vanity and a striving after wind, and there was no profit under the sun.
Then I looked on all the works that my hands had wrought, and on the labor that I had labored to do; and, behold, all was vanity and a striving after wind, and there was no profit under the sun.
Then I saw all the works which my hands had made, and everything I had been working to do; and I saw that all was to no purpose and desire for wind, and there was no profit under the sun.
Then I looked at all the works that my hands had worked, and at the labor that I had labored to do; and behold, all was vanity and a chasing after wind, and there was no profit under the sun.
Yet when I reflected on everything I had accomplished and on all the effort that I had expended to accomplish it, I concluded:“All these achievements and possessions are ultimately profitless– like chasing the wind! There is nothing gained from them on earth.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.
14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.
15Det som er krum, kan ikke gjøres rett, og det som mangler, kan ikke telles.
17Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.
19Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
22Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
23For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
24Det finnes ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og la sin sjel nyte godt av det arbeidet han har gjort. Dette så jeg også, at det er en gave fra Gud.
25For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
26For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.
2Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
3Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?
7Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
3Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.
4Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.
10Alt mitt hjerte ønsket, nektet jeg ingenting; jeg lot ikke mitt hjerte frata meg noen glede, for det frydet seg over alt mitt arbeid, og det var min andel av strevet.
12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?
8Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
17Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
15Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, sammen med det andre barnet som skal tre fram i hans sted.
16Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.
9Hvilken nytte har den som arbeider med det han jobber med?
10Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.
1Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
2Jeg sa videre om latter: den er tåpelig, og hva nytte har glede egentlig?
3Jeg bestemte meg for å overgi meg til vin, samtidig som jeg fylte mitt sinn med visdom, og tok fatt i dårskap, for å finne ut hva som er bra for mennesker, og hva de bør gjøre under himmelen alle sine dager.
4Jeg utførte store bedrifter; jeg bygde hus; jeg anla vingårder.
14Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
15Derfor roste jeg gleden, for intet er bedre under solen enn å spise, drikke og være lykkelig, for dette skal følge en mann gjennom de dager Gud lar ham leve fra sitt arbeid.
16Da vendte jeg mitt hjerte mot å oppnå visdom og observere alle gjerninger på jorden – for det finnes også de som verken om dagen eller natten lar øynene hvile.
17Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
22Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
11Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
9Bedre er det synlige for øyet enn en rastløs lengsel; dette er også tomhet og en plage for ånden.
16Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?
10Gjør alt du får hånden å gjøre med all din kraft, for i graven finnes verken arbeid, oppfinnsomhet, kunnskap eller visdom, dit du drar.
8Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
9Det som har vært, vil være, og det som blir gjort, vil fortsette å bli gjort; det finnes ingenting nytt under solen.
9Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.
10Jeg så også de onde bli begravet, de som hadde forsvunnet fra de helliges nærhet, og de ble glemt i den byen der deres gjerninger fant sted; dette er også tomhet.
12Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.
1Alt dette vurderte jeg i mitt hjerte å forklare: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender; ingen kan forstå kjærlighet eller hat ut fra alt som ligger foran dem.
1Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:
7Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.