Forkynneren 4:15

o3-mini KJV Norsk

Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, sammen med det andre barnet som skal tre fram i hans sted.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 15:6 : 6 På denne måten opptrådte Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og han vant snart hjertene til folket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.

  • 77%

    1Så vendte jeg tilbake og undret meg over all undertrykkelsen som skjer under solen. Jeg så tårer fra dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøst, mens makten lå hos deres undertrykkere.

    2Derfor lovprisede jeg de døde, for de som allerede er borte, mer enn de levende som ennå lever.

    3Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.

    4Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.

  • 77%

    7Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.

    8En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.

  • 77%

    11Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.

    12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?

  • 76%

    15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.

    16For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.

    17Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.

    18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.

    19Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.

    20Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.

    21For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.

    22Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?

    23For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.

  • 75%

    13Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.

    14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.

  • 75%

    2Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.

    3Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?

    4En generasjon forsvinner, og en annen kommer, men jorden består for evig.

    5Solen stiger opp, og solen synker ned, og skynder seg tilbake til det stedet den steg opp fra.

  • 75%

    9Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.

    10Jeg så også de onde bli begravet, de som hadde forsvunnet fra de helliges nærhet, og de ble glemt i den byen der deres gjerninger fant sted; dette er også tomhet.

  • 74%

    13Bedre er et fattig, men klokt barn, enn en gammel og tåpelig konge som ikke lenger tar imot råd.

    14For han har kommet til makten fra trengsel, mens den som er født i hans rike, likevel, blir fattig.

  • 73%

    11Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?

    12For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?

  • 13Denne visdom har jeg også sett under solen, og den virket stor for meg.

  • 3Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.

  • 3Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at dagene hans er mange, men hans sjel ikke fylles av det gode, og han heller ikke får en ordentlig begravelse, sier jeg: Det er bedre at han aldri ble født.

  • 72%

    14Disse rikdommene forgår gjennom ond strabasiøs arbeid; en mann kan etterlate en sønn, men likevel har han ingenting som varer.

    15Som han kom ut av mors liv, skal han gå tilbake, naken, og han kan ikke ta med seg noe av sitt arbeid.

    16Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?

  • 22Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?

  • 15Alt har jeg erfart i mine forfengelighetstider: Det finnes en rettferdig mann som omkommer for sin rettferdighet, mens en ond mann kan forlenge sitt liv med sin ondskap.

  • 9Det som har vært, vil være, og det som blir gjort, vil fortsette å bli gjort; det finnes ingenting nytt under solen.

  • 8Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.

  • 71%

    15Det som var, er nå; og det som skal skje, har allerede skjedd; Gud krever det som er fortid.

    16Jeg så under solen domstolens sted, der ondskap var til stede, og på det rettferdiges sted, at urett også rådet.

  • 1Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:

  • 14Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.

  • 71%

    18Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.

    19For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.

  • 10Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.

  • 11Det er ingen erindring om fortiden, og heller ingen vil huske det som skal komme med dem som følger etter.

  • 8Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.

  • 4Jeg vil la barn bli deres herskere, og småbarn skal styre over dem.