Forkynneren 12:8
Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
Alt er forgjengelig, sa Forkynneren, alt er forgjengelig.
Forgjeves, forgjeves, sier Predikeren, alt er forgjeves.
Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
"Forgjeves, forgjeves," sier forkynneren, "alt er meningsløst."
'Utter futility,' says the Teacher. 'Everything is futile!'
Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
(Det er) idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, (det er) altsammen Forfængelighed.
Vanity of vanities, saith the preacher; all is vanity.
Futility av futility, sier forkynneren; alt er futility.
Vanity of vanities, says the preacher; all is vanity.
Fåfenger som fåfenger, sier Predikeren; alt er fåfengt!
Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
Alt er meningsløst, sier Forkynneren, alt er meningsløst.
All is but vanite (sayeth the preacher) all is but playne vanite.
Vanitie of vanities, saieth the Preacher, all is vanitie.
All is but vanitie (saith the preacher) all is but playne vanitie.
¶ Vanity of vanities, saith the preacher; all [is] vanity.
Vanity of vanities, says the Preacher; All is vanity!
Vanity of vanities, said the preacher, the whole `is' vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; all is vanity.
All things are to no purpose, says the Preacher, all is to no purpose.
"Vanity of vanities," says the Preacher. "All is vanity!"
Concluding Refrain: Qoheleth Restates His Thesis“Absolutely futile!” laments the Teacher,“All of these things are futile!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Forkynnerens ord, Davids sønn, konge i Jerusalem.
2Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
3Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.
14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.
15Det som er krum, kan ikke gjøres rett, og det som mangler, kan ikke telles.
11Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.
12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?
15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
16For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.
17Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.
19Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
22Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
23For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
11Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
16Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.
7Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
7Da skal støvet vende tilbake til jorden slik det var, og ånden vende tilbake til Gud som gav den.
8Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.
9Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.
10Jeg så også de onde bli begravet, de som hadde forsvunnet fra de helliges nærhet, og de ble glemt i den byen der deres gjerninger fant sted; dette er også tomhet.
7Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
8Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
9Bedre er det synlige for øyet enn en rastløs lengsel; dette er også tomhet og en plage for ånden.
14Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
19For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.
20Alle vender mot ett sted; alle kommer fra støv, og til støv skal alle vende tilbake.
1Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
2Jeg sa videre om latter: den er tåpelig, og hva nytte har glede egentlig?
4Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.
9Og i tillegg, fordi preikeren var vis, underviste han folket i kunnskap; ja, han var nøye, søkte opp innsikt og samlet mange ordspråk.
17Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
8Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
9Det som har vært, vil være, og det som blir gjort, vil fortsette å bli gjort; det finnes ingenting nytt under solen.
16Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?
6Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
17Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
22Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
15Alt har jeg erfart i mine forfengelighetstider: Det finnes en rettferdig mann som omkommer for sin rettferdighet, mens en ond mann kan forlenge sitt liv med sin ondskap.
12Videre, min sønn, la deg advare: Det finnes ingen ende på antallet bøker, og for mye studium er en slitelse for kroppen.
13La oss høre konklusjonen på alt: Frykt Gud og hold hans bud, for dette er menneskets plikt.
12Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.
3Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.
26For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.