Forkynneren 3:19
For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.
For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
For the fate of humans and the fate of animals is the same. As one dies, so dies the other; they all have the same breath, and humans have no advantage over animals, for everything is meaningless.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
Thi hvad som hændes Menneskens Børn, det hændes (og) Dyrene, og eens hændes (dem begge); som disse døe, saa døe (og) hine, og de have alle eens Aand, og Mennesket haver ingen Ypperlighed fremfor et (andet) Dyr, thi det er alt Forfængelighed.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskene, skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, dør også den andre; ja, de har alle én ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret, for alt er tomhet.
For that which befalls the sons of men also befalls beasts; one thing befalls them: as one dies, so dies the other; yes, they all have one breath; so that a man has no advantage over a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskesønnene, skjer også med dyrene. Et og det samme skjer med dem. Som den ene dør, så dør den andre. Ja, de har alle den samme ånde; og mennesket har ingen fordel framfor dyrene: for alt er tomhet.
For det skjer med menneskene det samme som skjer med dyrene; ett og samme skjer med dem; som den ene dør, dør også den andre; og de har alle én ånd; mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for alt er forgjengelighet.
For det som skjer med menneskenes barn, det samme skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, så dør den andre; alle har én pust, og mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene; for alt er forfengelighet.
For menneskets barns skjebne og dyrenes skjebne er den samme. Døden til den ene er som døden til den andre, og alle har samme ånde. Mennesket er ikke høyere enn dyrene; for alt er meningsløst.
For that which befalleth{H4745} the sons{H1121} of men{H120} befalleth{H4745} beasts;{H929} even one thing{H259} befalleth{H4745} them: as the one dieth,{H4194} so dieth{H4194} the other;{H2088} yea, they have all one{H259} breath;{H7307} and man{H120} hath no preeminence{H4195} above the beasts:{H929} for all is vanity.{H1892}
For that which befalleth{H4745} the sons{H1121} of men{H120} befalleth{H4745} beasts{H929}; even one thing{H259} befalleth{H4745} them: as the one dieth{H4194}, so dieth{H4194} the other{H2088}; yea, they have all one{H259} breath{H7307}; so that a man{H120} hath no preeminence{H4195} above a beast{H929}: for all is vanity{H1892}.
for it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, & as the one dyeth, so dyeth ye other: yee they haue both one maner of breth, so yt (in this) a man hath no preemynence aboue a beest, but all are subdued vnto vanite.
For the condition of the children of men, and the condition of beasts are euen as one condition vnto them. As the one dyeth, so dyeth the other: for they haue all one breath, and there is no excellency of man aboue ye beast: for all is vanitie.
For it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, euen one condition vnto them both: as the one dyeth so dyeth the other, yea they haue both one maner of breath: so that in this a man hath no preeminence aboue a beast, but are all subdued vnto vanitie.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all [is] vanity.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For an event `is to' the sons of man, and an event `is to' the beasts, even one event `is' to them; as the death of this, so `is' the death of that; and one spirit `is' to all, and the advantage of man above the beast is nothing, for the whole `is' vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
Because the fate of the sons of men and the fate of the beasts is the same. As is the death of one so is the death of the other, and all have one spirit. Man is not higher than the beasts; because all is to no purpose.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For the fate of humans and the fate of animals are the same: As one dies, so dies the other; both have the same breath. There is no advantage for humans over animals, for both are fleeting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Alle vender mot ett sted; alle kommer fra støv, og til støv skal alle vende tilbake.
21 Hvem kan forstå menneskets ånd som stiger opp, og dyrenes ånd som går ned til jorden?
22 Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
18 Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
1 Alt dette vurderte jeg i mitt hjerte å forklare: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender; ingen kan forstå kjærlighet eller hat ut fra alt som ligger foran dem.
2 Alt skjer likt for alle: den rettferdige og den ugudelige, de gode og de rene, så vel som de urene; den som ofrer og den som ikke ofrer, får samme skjebne – slik er det med den gode som med den syndige, og den som sverger er lik den som ærer sitt løfte.
3 Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.
4 For den som er blant de levende, finnes det håp; en levende hund er bedre enn en død løve.
5 De levende vet at de skal dø, mens de døde ikke forstår noe og ikke lenger får noen belønning, for de er glemt.
10 Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det dreier seg om mennesket; han kan ikke stå imot den som er mektigere enn ham.
11 Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12 For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
12 Likevel varer ikke et menneske i ære; han er som dyr som omkommer.
7 Da skal støvet vende tilbake til jorden slik det var, og ånden vende tilbake til Gud som gav den.
8 Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
15 da skal alt kjød forgå, og mennesket vende tilbake til støv.
2 Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
3 Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?
16 Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.
19 Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
15 Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
16 For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.
17 Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
14 Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.
14 Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
11 Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.
9 Det som har vært, vil være, og det som blir gjort, vil fortsette å bli gjort; det finnes ingenting nytt under solen.
16 Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?
21 For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
22 Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
23 For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
24 Det finnes ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og la sin sjel nyte godt av det arbeidet han har gjort. Dette så jeg også, at det er en gave fra Gud.
12 Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.
4 Mennesket er som tomhet; hans dager er som en flyktig skygge som forsvinner.
4 Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.
9 Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.
10 Jeg så også de onde bli begravet, de som hadde forsvunnet fra de helliges nærhet, og de ble glemt i den byen der deres gjerninger fant sted; dette er også tomhet.
10 Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:
6 Ja, selv om han skulle leve tusen år, har han likevel ikke sett noe godt; ender de ikke alle opp på samme sted?
7 Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
8 Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
10 Men mennesket dør og forgår; ja, han overgir sin ånd – og hvor blir han da?
8 Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.
17 Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
20 En mann i ære, men uten innsikt, er som dyr som omkommer.
15 Det som var, er nå; og det som skal skje, har allerede skjedd; Gud krever det som er fortid.
15 Alt har jeg erfart i mine forfengelighetstider: Det finnes en rettferdig mann som omkommer for sin rettferdighet, mens en ond mann kan forlenge sitt liv med sin ondskap.
10 For han ser at de vise dør, og at den dåraktige og den brutale også omkommer, og etterlater sin rikdom til andre.
8 En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.