En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
Det er en som lever alene uten noen andre, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Han spør seg ikke selv: 'Hvem arbeider jeg for og lar sjelen min gå glipp av det gode?' Også dette er tomhet og en ond strev.
Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
Der er én som er alene og ikke har noen annen, heller ikke sønn eller bror, og det er ingen ende på all hans slit; hans øyne blir ikke mette av rikdom. For hvem arbeider jeg, og berøver min sjel av det gode? Også dette er forgjeves og et vondt arbeid.
There was a man all alone. He had no son or brother. There was no end to his toil, yet his eyes were not content with his wealth. 'For whom am I toiling,' he asked, 'and why am I depriving myself of enjoyment?' This too is meaningless—a miserable business!
Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
Der er En eenlig og ikke selv anden, og haver hverken Søn eller Broder, dog er der ingen Ende paa alt hans Arbeide, og hans Øine mættes ikke af Rigdom, og (han siger ikke): Hvem arbeider jeg til og lader min Sjæl fattes det Gode? dette er ogsaa Forfængelighed, og det er en ond Møie.
There is one alone, and there is not a sond; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
Det er én alene, uten noen sønn eller bror: likevel er det ingen ende på hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og frarøver sjelen min det gode? Dette er også forgjengelighet, ja, en vondt strev.
There is one alone, without a second; yes, he has neither child nor brother, yet there is no end to all his labor, nor is his eye satisfied with riches, nor does he ask, 'For whom do I labor and deprive my soul of good?' This is also vanity, yes, it is a grievous toil.
Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
Det er en som er alene og ikke har noen sekund, ja, han har verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt av rikdom. For hvem da, sier han, arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er et smertefullt strev.
Det er én alene, uten følgesvenn, uten sønn eller bror; men det er ingen ende på alt hans arbeid, og han blir aldri fornøyd med rikdom. For hvem arbeider jeg da, og frarøver meg selv glede? Dette er også meningsløst og et surt arbeid.
There is{H3426} one{H259} that is alone, and he hath not a second;{H8145} yea, he hath neither son{H1121} nor brother;{H251} yet is there no end{H7093} of all his labor,{H5999} neither are his eyes{H5869} satisfied{H7646} with riches.{H6239} For whom then, [saith he], do I labor,{H6001} and deprive{H2637} my soul{H5315} of good?{H2896} This also is vanity,{H1892} yea, it is a sore{H7451} travail.{H6045}
There is{H3426} one{H259} alone, and there is not a second{H8145}; yea, he hath neither child{H1121} nor brother{H251}: yet is there no end{H7093} of all his labour{H5999}; neither is his eye{H5869} satisfied{H7646}{(H8799)} with riches{H6239}; neither saith he, For whom do I labour{H6001}, and bereave{H2637}{(H8764)} my soul{H5315} of good{H2896}? This is also vanity{H1892}, yea, it is a sore{H7451} travail{H6045}.
There is one man, no mo but himself alone, hauynge nether childe ner brother: yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches, (yet doth he not remembre himself, & saye:) For whom do I take soch trauayle? For whose pleasure do I thus consume awaye my lyfe? This is also a vayne and miserable thinge.
There is one alone, & there is not a second, which hath neither sonne nor brother, yet is there none end of all his trauaile, neither can his eye be satisfied with riches: neither doeth he thinke, For whome doe I trauaile and defraude my soule of pleasure? this also is vanitie, and this is an euill trauaile.
There is one man, no mo but himselfe alone, hauing neither childe nor brother, yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches: yet saith he not for whom do I take such trauayle? For whose pleasure do I thus consume away my life? This is also a vayne and miserable thyng.
There is one [alone], and [there is] not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet [is there] no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither [saith he], For whom do I labour, and bereave my soul of good? This [is] also vanity, yea, it [is] a sore travail.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment? This also is vanity, yes, it is a miserable business.
There is one, and there is not a second; even son or brother he hath not, and there is no end to all his labour! His eye also is not satisfied with riches, and `he saith not', `For whom am I labouring and bereaving my soul of good?' This also is vanity, it is a sad travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, `saith he', do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, [saith he], do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
It is one who is by himself, without a second, and without son or brother; but there is no end to all his work, and he has never enough of wealth. For whom, then, am I working and keeping myself from pleasure? This again is to no purpose, and a bitter work.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. "For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment?" This also is vanity. Yes, it is a miserable business.
A man who is all alone with no companion, he has no children nor siblings; yet there is no end to all his toil, and he is never satisfied with riches. He laments,“For whom am I toiling and depriving myself of pleasure?” This also is futile and a burdensome task!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Bedre er en håndfull ro enn to hender fulle av strev og tungsinn.
7 Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.
10 Alt mitt hjerte ønsket, nektet jeg ingenting; jeg lot ikke mitt hjerte frata meg noen glede, for det frydet seg over alt mitt arbeid, og det var min andel av strevet.
11 Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.
15 Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, sammen med det andre barnet som skal tre fram i hans sted.
16 Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.
17 Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
18 Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.
19 Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
20 Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21 For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
22 Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
23 For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
24 Det finnes ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og la sin sjel nyte godt av det arbeidet han har gjort. Dette så jeg også, at det er en gave fra Gud.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
26 For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.
3 Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.
4 Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.
2 Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
3 Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?
13 Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.
14 Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.
9 To er bedre enn én, for de får en god belønning for sitt arbeid.
11 Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12 For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
14 Disse rikdommene forgår gjennom ond strabasiøs arbeid; en mann kan etterlate en sønn, men likevel har han ingenting som varer.
15 Som han kom ut av mors liv, skal han gå tilbake, naken, og han kan ikke ta med seg noe av sitt arbeid.
16 Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?
9 Hvilken nytte har den som arbeider med det han jobber med?
10 Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.
7 Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
8 Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
9 Bedre er det synlige for øyet enn en rastløs lengsel; dette er også tomhet og en plage for ånden.
8 Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
22 Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
16 Da vendte jeg mitt hjerte mot å oppnå visdom og observere alle gjerninger på jorden – for det finnes også de som verken om dagen eller natten lar øynene hvile.
17 Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:
2 En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han intet mangler for sin sjel av alt han begjærer, men likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er tomhet, og det er en ond sykdom.
3 Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at dagene hans er mange, men hans sjel ikke fylles av det gode, og han heller ikke får en ordentlig begravelse, sier jeg: Det er bedre at han aldri ble født.
8 Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
6 Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
14 Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
10 Den som elsker sølv, blir aldri fornøyd med bare sølv, og den som elsker overflod, oppnår aldri virkelige gevinster; dette er også tomhet.
11 Når eiendelene forøker seg, spiser de som forbruker dem for mye; men hva nytte har eierne, om de kun kan beundre dem med øynene?
9 Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.
12 Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.
5 Dessuten har han verken sett solen eller fått innsikt i noe; dette gir ham mer hvile enn den andre.
10 Gjør alt du får hånden å gjøre med all din kraft, for i graven finnes verken arbeid, oppfinnsomhet, kunnskap eller visdom, dit du drar.
8 Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.