Forkynneren 2:19

o3-mini KJV Norsk

Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.

  • Norsk King James

    Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Men han skal herske over alt mitt arbeid som jeg har gjort, og brukt visdom på under solen; også dette er tomhet.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel vil han råde over alt mitt arbeid som jeg har gjort med klokskap under solen. Dette er også tomhet.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    And who knows whether that person will be wise or foolish? Yet they will rule over all the fruit of my labor that I have worked for under the sun. This too is meaningless.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Thi hvo veed, om han skal blive Viis eller en Daare? og han skal (dog) herske i alt mit Arbeide, som jeg haver arbeidet, og som jeg haver været viis udi under Solen; dette er og Forfængelighed.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And who knoweth whether he shall be a wise man or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This is also vanity.

  • KJV 1769 norsk

    Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel skal han ha styring over alt mitt arbeid, som jeg har strevd med og vært klok under solen. Også dette er forgjengelig.

  • KJV1611 – Modern English

    And who knows whether he will be wise or a fool? Yet he will rule over all my labor in which I have labored and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel vil han ha makt over alt arbeidet mitt som jeg har arbeidet for, og hvor jeg har vist meg vis under solen. Også dette er tomhet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og hvem kan si om den mannen vil være vis eller tåpelig? Men han vil ha makt over alt mitt arbeid som jeg har gjort og der jeg har vært vis under solen. Dette er også forgjeves.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And who knoweth whether he shall be a wise man or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This is also vanity.

  • Coverdale Bible (1535)

    for who knoweth, whether he shalbe a wyse ma or a foole? And yet shal he be lorde of all my labours, which I with soch wy?dome haue taken vnder the Sonne. Is not this a vayne thinge?

  • Geneva Bible (1560)

    And who knoweth whether he shalbe wise or foolish? yet shall hee haue rule ouer all my labour, wherein I haue trauailed, and wherein I haue shewed my selfe wise vnder the sunne. This is also vanitie.

  • Bishops' Bible (1568)

    And who knoweth whether he shalbe a wise man or a foole? And yet shall he be lorde of all my laboures which I with such wisdome haue taken vnder the sunne: This is also a vayne thyng.

  • Authorized King James Version (1611)

    And who knoweth whether he shall be a wise [man] or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This [is] also vanity.

  • Webster's Bible (1833)

    Who knows whether he will be a wise man or a fool? Yet he will have rule over all of my labor in which I have labored, and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And who knoweth whether he is wise or foolish? yet he doth rule over all my labour that I have laboured at, and that I have done wisely under the sun! this also `is' vanity.

  • American Standard Version (1901)

    And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.

  • American Standard Version (1901)

    And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.

  • Bible in Basic English (1941)

    And who is to say if that man will be wise or foolish? But he will have power over all my work which I have done and in which I have been wise under the sun. This again is to no purpose.

  • World English Bible (2000)

    Who knows whether he will be a wise man or a fool? Yet he will have rule over all of my labor in which I have labored, and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Who knows if he will be a wise man or a fool? Yet he will be master over all the fruit of my labor for which I worked so wisely on earth! This also is futile!

Henviste vers

  • Fork 3:22 : 22 Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
  • Fork 9:13 : 13 Denne visdom har jeg også sett under solen, og den virket stor for meg.
  • Luk 16:8 : 8 Da berømte herren den urettferdige forvalteren, fordi han hadde handlet klokt. For denne verdenens barn er i sin tid klokere enn lysets barn.
  • Jak 1:17 : 17 Enhver god gave og enhver fullkommen gave stammer fra oven, fra lysets Far, hos hvem det ikke finnes forandring eller skyggespill.
  • Jak 3:17 : 17 Men den visdom som kommer fra oven, er først og fremst ren, deretter fredfull, mild og imøtekommende, full av barmhjertighet og gode gjerninger, uten partiskhet og uten hykleri.
  • 1 Kong 12:14-20 : 14 Han talte til dem etter de unge mennenes råd og sa: «Faren deres gjorde åkken deres tung, og jeg vil legge til ytterligere på den. Faren deres slo dere med piskeslag, men jeg vil straffe dere med skorpioner.» 15 Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn. 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter. 17 Men de israelittene som bodde i Judas byer, forble under kong Rehoboams styre. 18 Kong Rehoboam sendte da Adoram, som hadde ansvaret for tollene, men hele Israel stent ham med steiner til han døde. Derfor skyndte kong Rehoboam seg å få ham over på sin vogn, for å flykte til Jerusalem. 19 Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus helt til i dag. 20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de etter ham, kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel; ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.
  • 1 Kong 14:25-28 : 25 I det femte året av Rehoboams regjering kom Shisjakk, kongen av Egypt, mot Jerusalem. 26 Han tok skattene i Herrens hus og kongens skattkammer; han tok alt, til og med alle gullskjoldene som Salomo hadde laget. 27 Kongen Rehoboam laget bronseskjold i stedet og overlot dem til hovedvakten ved inngangen til kongens hus. 28 Da kongen gikk inn i Herrens hus, tok vaktene dem ut og bar dem tilbake til vaktrommet.
  • 2 Krøn 10:13-16 : 13 Men kongen svarte dem hardt, og han forlot de gamle mennes råd. 14 Han svarte dem etter de unge mennes råd og sa: «Din far gjorde deres åk tungt, men jeg vil forverre det; min far straffet dere med pisk, men jeg vil straffe dere med skorpioner.’ 15 Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn. 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket: «Hvilken del har vi med David? Vi har ingen arv i Iesses sønn! Hver mann til sitt telt, Israel, og David, ta deg av ditt eget hus.» Derfor dro alt Israel tilbake til sine telt.
  • 2 Krøn 12:9-9 : 9 Så kom Shishak, kongen av Egypt, mot Jerusalem og tok bort skattene fra Herrens hus og fra kongens palass; han tok alt, til og med gullskjoldene som Salomo hadde laget. 10 Mot dette laget kong Rehoboam messing-skjold og overlot dem til lederen for vaktene som stod ved inngangen til kongens hus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    20Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.

    21For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.

    22Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?

    23For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.

  • 83%

    10Alt mitt hjerte ønsket, nektet jeg ingenting; jeg lot ikke mitt hjerte frata meg noen glede, for det frydet seg over alt mitt arbeid, og det var min andel av strevet.

    11Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.

    12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?

    13Da så jeg at visdom overgår dårskap, slik lys overgår mørke.

    14Den vise har øyne i hodet, men den tåpe vandrer i mørket; og jeg innså at den samme skjebnen rammer dem alle.

    15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.

    16For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.

    17Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.

    18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.

  • 83%

    11Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?

    12For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?

  • 80%

    16Da vendte jeg mitt hjerte mot å oppnå visdom og observere alle gjerninger på jorden – for det finnes også de som verken om dagen eller natten lar øynene hvile.

    17Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.

  • 80%

    2Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.

    3Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?

  • 79%

    13Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.

    14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.

  • 79%

    16Jeg talte med mitt eget hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor visdom og fått mer innsikt enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har erfart en overflod av visdom og kunnskap.

    17Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.

  • 9Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.

  • 8Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?

  • 22Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?

  • 8Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.

  • 78%

    15Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, sammen med det andre barnet som skal tre fram i hans sted.

    16Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.

  • 77%

    25For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?

    26For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.

  • 77%

    1Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»

    2Jeg sa videre om latter: den er tåpelig, og hva nytte har glede egentlig?

    3Jeg bestemte meg for å overgi meg til vin, samtidig som jeg fylte mitt sinn med visdom, og tok fatt i dårskap, for å finne ut hva som er bra for mennesker, og hva de bør gjøre under himmelen alle sine dager.

  • 77%

    3Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.

    4Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.

  • 1Alt dette vurderte jeg i mitt hjerte å forklare: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender; ingen kan forstå kjærlighet eller hat ut fra alt som ligger foran dem.

  • 77%

    7Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.

    8En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.

  • 16Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?

  • 14En tåpe er også full av ord; ingen kan forutsi hva som skal skje, og hvem kan spå hva som kommer etter ham?

  • 13Denne visdom har jeg også sett under solen, og den virket stor for meg.

  • 14Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.

  • 75%

    18Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.

    19For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.

  • 75%

    9Lev gledelig med den hustru du elsker alle dine forgjengelige dager, de dager som er gitt deg under solen; for det er din andel i dette livet og i alt ditt arbeid under solen.

    10Gjør alt du får hånden å gjøre med all din kraft, for i graven finnes verken arbeid, oppfinnsomhet, kunnskap eller visdom, dit du drar.

  • 6Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.

  • 8Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.

  • 7For han vet ikke hva som skal komme, og hvem kan da fortelle ham når det skal inntreffe?