Forkynneren 2:25
For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan spise og nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
For hvem kan spise eller hvem kan nyte uten ham?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise og hvem kan nyte uten meg?
For who can eat or who can enjoy life apart from Him?
For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
Thi hvo kunde æde, og hvo kunde skynde sig mere (til at nyde det), end jeg?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, utenom meg?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
Hvem kan spise eller ha glede uten ham?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For who maye eate, drynke, or brynge eny thige to passe without him? And why?
For who could eate, and who could haste to outward things more then I?
For who wyll eate or go more lustyly to his worke then I?
For who can eat, or who else can hasten [hereunto], more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who eateth and who hasteth out more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
Who may take food or have pleasure without him?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For no one can eat and drink or experience joy apart from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.
19Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
22Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
23For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
24Det finnes ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og la sin sjel nyte godt av det arbeidet han har gjort. Dette så jeg også, at det er en gave fra Gud.
15Derfor roste jeg gleden, for intet er bedre under solen enn å spise, drikke og være lykkelig, for dette skal følge en mann gjennom de dager Gud lar ham leve fra sitt arbeid.
16Da vendte jeg mitt hjerte mot å oppnå visdom og observere alle gjerninger på jorden – for det finnes også de som verken om dagen eller natten lar øynene hvile.
17Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
22Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
17Gjennom alle sine dager spiser han i mørke, og han bærer på mye sorg, vrede og sykdom.
18Se, dette har jeg erfart: det er godt og passende å spise og drikke, og å nyte frukten av alt det arbeidet man legger ned under solen gjennom hele livet, for det er den del Gud har gitt ham.
19Hver mann som Gud har gitt rikdom og velstand, og gjort i stand til å nyte den, få sin del og glede seg over sitt arbeid, mottar denne gaven fra Gud.
20For han vil ikke bære med seg minner om alle sine dager, for Gud gir ham glede i hjerte.
9Så ble jeg mektig og vokste større enn alle som hadde levd i Jerusalem før meg; og min visdom forble hos meg.
10Alt mitt hjerte ønsket, nektet jeg ingenting; jeg lot ikke mitt hjerte frata meg noen glede, for det frydet seg over alt mitt arbeid, og det var min andel av strevet.
11Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.
12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?
12Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.
13Og jeg vet også at enhver skal spise og drikke og nyte godt av sitt arbeid, for dette er en gave fra Gud.
26For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.
1Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
2Jeg sa videre om latter: den er tåpelig, og hva nytte har glede egentlig?
3Jeg bestemte meg for å overgi meg til vin, samtidig som jeg fylte mitt sinn med visdom, og tok fatt i dårskap, for å finne ut hva som er bra for mennesker, og hva de bør gjøre under himmelen alle sine dager.
4Jeg utførte store bedrifter; jeg bygde hus; jeg anla vingårder.
7Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
8Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
9Bedre er det synlige for øyet enn en rastløs lengsel; dette er også tomhet og en plage for ånden.
13Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.
14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.
11Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han intet mangler for sin sjel av alt han begjærer, men likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er tomhet, og det er en ond sykdom.
6Bedre er en håndfull ro enn to hender fulle av strev og tungsinn.
7Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
3Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?
3Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.
4Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.
15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
9Hvilken nytte har den som arbeider med det han jobber med?
10Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.
16Jeg talte med mitt eget hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor visdom og fått mer innsikt enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har erfart en overflod av visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
11Når eiendelene forøker seg, spiser de som forbruker dem for mye; men hva nytte har eierne, om de kun kan beundre dem med øynene?
7Gå din vei, spis ditt brød med glede og drikk din vin med et lyst sinn, for Gud tar nå imot dine gjerninger.
16Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.
10Gjør alt du får hånden å gjøre med all din kraft, for i graven finnes verken arbeid, oppfinnsomhet, kunnskap eller visdom, dit du drar.