Esters bok 4:2
Han kom også frem foran kongens port, for ingen kunne tre inn i porten kledd i sekkeklær.
Han kom også frem foran kongens port, for ingen kunne tre inn i porten kledd i sekkeklær.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
Han kom fram til foran kongens port, for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port; for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt fram til kongens port, for ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.
Og han kom helt til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkeklær.
Han kom så langt som til kongens port, men man fikk ikke gå inn i kongens port iført sekk.
Han kom helt frem til kongens port, for det var ikke tillatt å komme inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom til kongens port, for det var ikke tillatt å gå inn i kongens port i sekkestrie.
He went as far as the king’s gate, but no one was allowed to enter the king's gate wearing sackcloth.
Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.
Og han kom indtil foran Kongens Port; thi man maatte ikke gaae ind ad Kongens Port, iført med en Sæk.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
And came even before the king's gate, for no one might enter the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom foran kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port kledd i sekkestrie.
Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt frem til kongens port, for ingen fikk gå inn i kongens palass iført sekkestrie.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and came before the kynges gate: for there might no man entre within the kynges gate, that had a sack cloth on.
And he came euen before the Kings gate, but he might not enter within the Kings gate, being clothed with sackecloth.
And came before the kinges gate: but he might not enter within the kinges gate, because he had sackcloth on.
And came even before the king's gate: for none [might] enter into the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he cometh in unto the front of the gate of the king, but none is to come in unto the gate of the king with a sackcloth-garment.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
And he came even before the king's doorway; for no one might come inside the king's door clothed in haircloth.
He came even before the king's gate, for no one is allowed inside the king's gate clothed with sackcloth.
But he went no further than the king’s gate, for no one was permitted to enter the king’s gate clothed in sackcloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Mordekai forsto alt som var blitt gjort, rev han sine klær og tok på seg sekkeklær med aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte med en høy og bitter klagesang.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene: faste, gråt og klage, og mange lå i sekkeklær og aske.
4Esthers tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne det. Da ble dronningen dypt bedrøvet, og hun sendte klær for å kle Mordekai og for å fjerne sekkeklærne fra ham, men han tok dem ikke imot.
5Da kallte Esther på Hatach, en av kongens hoffmenn som var utpekt til å tjene henne, og ga ham en befaling til Mordekai for å finne ut hva det handlet om og hvorfor.
6Hatach dro dermed ut til Mordekai på byens gate som lå foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
9Hatach dro tilbake og fortalte Esther Mordekais budskap.
10Esther talte igjen til Hatach og ga ham en ny befaling til Mordekai.
11Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
12Og de viderebrakte Esthers ord til Mordekai.
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg og hent klærne og hesten, slik du har foreslått, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting unnlate av alt du har sagt.»
11Haman tok derfor klærne og hesten, kledde Mordekai, førte ham ridende gjennom byens gater, og proklamerte foran folket: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
12Etterpå vendte Mordekai tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg hjem i sorg, med hodet dekket.
15Mordokai trådte ut for kongens nærvær iført kongelige klær i blått og hvitt, med en storslått gullkrone og en drakt av fint lin og lilla. Byen Shushan frydet seg og gled over ham.
1Og da kong Hiskia hørte det, rev han sine klær, ikledde seg sekkduk og gikk inn i Herrens hus.
19Og da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
2Alle kongens tjenere som oppholdt seg ved porten, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke, og han viste ham ingen respekt.
3Da spurte tjenestene ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
4Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
1Da kong Esekias hørte det, rev han sine klær, kledde seg i sekkklær og gikk inn i HERRENS hus.
1På den tredje dagen tok Esther på seg sine kongelige klær og sto i den indre gården i kongens palass, rett overfor palassets side; mens kongen satt på sin trone i palasset, like overfor porten.
15Deretter befalte Esther at de skulle formidle dette svaret til Mordekai.
16«Gå og samle alle jødene som befinner seg i Shushan, og faste for min skyld i tre dager, både dag og natt, uten å spise eller drikke. Jeg skal også faste sammen med mine tjenestepiker, og likevel vil jeg gå til kongen, selv om dette ikke er etter loven. Om jeg omkommer, omkommer jeg.»
17Mordekai dro deretter sin vei og gjorde alt som Esther hadde befalt ham.
6For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
21I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens kammerherrer, Bigthan og Teresh, som voktet døren, sinte, og de planla å legge hendene på kong Ahasuerus.
22Dette kom frem for Mordekai, som fortalte det til dronning Esther; og Esther meldt saken til kongen i Mordekais navn.
11Mordekai gikk hver dag foran kvinners hus for å se hvordan det gikk med Esther og hva som skulle skje med henne.
1Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han sine klær i sorg.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han sine klær.
9Haman dro den dagen ut med glede og et lyst sinn, men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller gjorde en oppvisning for ham, ble han overveldet av harme mot Mordekai.
1Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
3Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
4Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
2På den tiden, da kong Ahasuerus satt på tronen i sitt rike, som lå i Shushan-palasset,
31Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.
4For Mordehai var fremtredende i kongens hus, og hans rykte spredte seg i alle provinser, for denne Mordehai ble stadig mer innflytelsesrik.
3Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
8Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.
27Da Ahab hørte disse ord, rev han klærne sine, kledde seg i sekkelær, fastet, la seg i sekkelær og opptrådte stille.
2Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
2Det stod skrevet at Mordekai hadde avslørt Bigtana og Teresh, to av kongens kammertjenere, dørvokterne, som hadde til hensikt å gjøre noe mot kong Ahasveros.
8Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.