Esekiel 37:20
Og de pinnene du skrev på, skal du holde foran deres øyne.
Og de pinnene du skrev på, skal du holde foran deres øyne.
De stavene du skriver på, skal du holde i hånden din for øynene på dem.
Stavene som du skriver på, skal du ha i hånden din, så de ser det med egne øyne.
De stavene som du skriver på, skal du holde i hånden din, for øynene på dem.
Stavene som du skriver på, skal du holde i hånden foran dem.
Og pinnene du skrev på, skal være i din hånd, synlige for dem.
Og pinnene du skriver på, skal være i din hånd foran deres øyne.
De stykkene du skriver på, skal du holde i hånden foran øynene deres.
De stokkene du har skrevet på, skal være i din hånd mens alle ser på.
De stavene som du skriver på, skal være i din hånd for deres øyne.
De stavene som du skriver på, skal være i din hånd for deres øyne.
De trestokker du har skrevet på, skal være i din hånd for øynene deres.
The sticks on which you write will be in your hand before their eyes.
De pinnene du skriver på, skal være i din hånd for øynene på dem.
Og de Træer, som du skriver paa, skulle være i din Haand for deres Øine.
And the sticks whereon thou writest shall be in thine hand before their eyes.
De stavene du skriver på skal være i hånden din foran øynene deres.
And the sticks whereon you write shall be in your hand before their eyes.
Stavene du har skrevet på skal være i din hånd for deres øyne.
De stokkene du har skrevet på, skal være i din hånd for deres øyne,
Den staven du skriver på, skal være i din hånd for øynene deres.
Og stavene du skrev på, skal være i din hånd for deres øyne.
And the sticks whereon thou writest shall be in thy hand before their eyes.
And the sticks whereon thou writest shall be in thine hand before their eyes.
And the two stickes where vpon thou wrytest, shalt thou haue in thine honde, that they maye se,
And the pieces of wood, whereon thou writest, shalbe in thine hand, in their sight.
And the stickes where vpon thou wrytest, shalt thou haue in thy hand, that they may see.
And the sticks whereon thou writest shall be in thine hand before their eyes.
The sticks whereon you write shall be in your hand before their eyes.
And the sticks on which thou writest have been in thy hand before thine eyes,
And the sticks whereon thou writest shall be in thy hand before their eyes.
And the sticks whereon thou writest shall be in thy hand before their eyes.
And the sticks with your writing on them will be in your hand before their eyes.
The sticks whereon you write shall be in your hand before their eyes.
The sticks you write on will be in your hand in front of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herrens ord kom til meg igjen og sa:
16I tillegg, menneskesønn, ta en pinne og skriv: «For Juda, og for Israels barn, hans følgesvenner.» Så ta en annen pinne og skriv: «For Josef, Efraims pinne, og for hele Israels hus, hans følgesvenner.»
17Og bind dem sammen til én pinne, så de blir ett i din hånd.
18Og når folkets barn spør deg: «Vil du ikke vise oss hva dette betyr?»
19Si til dem: «Slik sier Herre Gud: Se, jeg vil ta Josef-pinnen som er hos Efraim, og Israels stammer, hans medfølgesvenner, og sette dem sammen med Juda-pinnen, så de blir én enhet i min hånd.»
21Si til dem: «Slik sier Herre Gud: Se, jeg vil hente Israels barn fra de hedningene de er spredt til, samle dem fra alle kanter og føre dem tilbake til deres eget land.»
22Og jeg vil gjøre dem til én nasjon i landet på Israels fjell; én konge skal herske over dem alle, og de skal ikke lenger være to nasjoner eller delt i to riker for evig.
8Du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som frontlapper mellom dine øyne.
9Du skal skrive dem på søylene til ditt hus og på portene dine.
18Derfor skal dere bevare disse mine ord i deres hjerte og sjel, og feste dem som et tegn på hånden, slik at de blir som pannelapper mellom øynene deres.
37Og jeg skal få dere til å gå under staven og føre dere inn i paktens bånd.
2Slik sier HERREN, Israels Gud: «Skriv ned alle de ord jeg har talt til deg, i en bok.»
8Gå nå og skriv det ned for dem på en tavle, og før det inn i en bok, så det skal bestå for alle kommende tider.
2«Ta rullen til en bok, og skriv ned alle ordene jeg har talt til deg mot Israel, mot Juda og mot alle nasjoner, fra den dagen jeg talte til deg, fra Josias dager og til i dag.»
17Du skal ta denne staven i hånden, med hvilken du skal utføre tegn.
9Da jeg så, ble det strukket ut en hånd mot meg, og se, en bokrull lå i den.
20Og du skal skrive dem på dørstolpene til huset ditt og på portene dine:
20Så de kan se, vite, grunne og forstå sammen at Herrens hånd har gjort dette, og at Israels Hellige har skapt det.
6Foran deres øyne skal du bære det på dine skuldre og føre det ut i gryende skumring; du skal dekke ansiktet ditt slik at du ikke ser bakken, for jeg har bestemt deg til å være et tegn for Israels hus.
2Si til Israels barn: ta for hver av dem en stav etter farenes hus; av hver leders hus, teller du tolv staver. Skriv hver manns navn på hans stav.
3Skriv Aarons navn på Levis stav, for én stav skal være til lederen for farenes hus.
4Legg dem oppbevart i forsamlingens telt, foran vitnesbyrdet, der jeg vil møte dere.
34Jeg skal føre dere ut av folkeslagene og samle dere fra landene hvor dere er spredt, med en mektig hånd, et utstrakt arm og en utgytt harme.
35Og jeg skal føre dere inn i folkets ørken, der skal jeg tale med dere ansikt til ansikt.
1Herrens hånd var over meg, og førte meg med Herrens ånd, og satte meg ned midt i den dalen som var full av bein.
2Han lot meg gå forbi dem, og se, det var mange i den åpne dalen; se, de var svært tørre.
3Bind dem om dine fingre, og skriv dem på hjertet ditt.
9Dette skal være et tegn på din hånd og et minnesmerke mellom dine øyne, så Herrens lov alltid er i din munn, for med en sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
24Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har latt deres urett bli husket, ved at deres overtredelser blir åpenbare i alt dere gjør, og fordi dere er blitt gjort gjenstand for oppmerksomhet, skal dere bli tatt med makt.
9«Ta store steiner i hånden og gjem dem i leiren ved mursteinsovnen, som ligger ved inngangen til Faraos hus i Tahpanhes, slik at de synlige Judas menn ser det;
8Du skal skrive alle lovens ord tydelig på steinene.
6Og alle innbyggerne i Egypt skal få vite at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstokk for Israels hus.
7Da de grep deg i hånden, brøt du deres skuldre, og da de hvilte på deg, fikk du dem til å vakle ved at du svekket deres lår.
11Deretter sa han til meg: «Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre bein er uttørkede, og vårt håp er tapt; vi er fullstendig avskåret!'»
13Han tok begge sønner med seg – Efraim i sin høyre hånd, vendt mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd, vendt mot Israels høyre hånd – og førte dem til ham.
42Da skal dere vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, det landet jeg strakte ut min hånd for å gi til deres fedre.
25Slik sier Herren, Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkeslagene der de er spredt, og de blir helliget blant hedningene, da skal de bo i landet jeg har gitt til min tjener Jakob.
4Og mannen sa til meg: «Sønn av mennesket, se med dine øyne, hør med dine ører og legg ditt hjerte til rette for alt jeg vil vise deg; for det er nettopp for at jeg skal åpenbare dette for deg at du er ført hit. Forkynn alt du ser for Israels hus.»
45Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
21Manasse og Efraim, og Efraim og Manasse; sammen skal de vende seg mot Juda. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
16Dette skal være et tegn på hånden din og et minnesmerke mellom øynene dine, for med en mektig hånd førte Herren oss ut av Egypt.
9Min hånd skal ramme de profetene som ser tomhet og forkynder løgner; de skal ikke være med i mitt folks forsamling, de skal ikke bli skrevet inn i Israels bok, og de skal ikke komme inn i Israels land – og dere skal få vite at jeg er Herren Gud.
14«Slik sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Ta disse kontraktene, både den forseglede og den åpne, og legg dem i en leirkrukke, så de kan vare i mange dager.»
17Og Herrens ord kom til meg og sa:
24David, min tjener, skal være deres konge; de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine dommer, holde mine lover og utføre dem.
7Derfor skal du rette ditt ansikt mot beleiringen av Jerusalem, og din arm skal være bar, mens du profeterer mot den.
10Hør ordet til HERREN, alle nasjoner, og kunngjør det på fjerne øyer; si: «Den som spredte Israel, vil samle ham og vokte over ham, slik en hyrde gjør med sin flokk.»