Galaterne 1:22
og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:
og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:
Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.
Men jeg var et ukjent ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus:
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
Men personlig var jeg ukjent for de kristne menighetene i Judea;
og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.
Men jeg var ukjent av utseende for menighetene i Judea, som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men af Person var jeg ubekjendt for de christne Menigheder i Judæa;
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
Og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
And I was unknown by face to the churches of Judea which are in Christ.
Jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus,
og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og menighetene i Judea som er i Kristus hadde fortsatt ingen kjennskap til mitt ansikt eller person:
And{G1161} I was{G2252} still unknown{G50} by face{G4383} unto the churches{G1577} of Judaea{G2449} which were{G3588} in{G1722} Christ:{G5547}
And{G1161} was{G2252}{(G5713)} unknown{G50}{(G5746)} by face{G4383} unto the churches{G1577} of Judaea{G2449} which{G3588} were in{G1722} Christ{G5547}:
and was vnknowen as touchinge my person vnto ye cogregacios of Iewrye which were in Christ.
but of face I was vnknowne to ye Christen congregacions in Iewrye.
For I was vnknowen by face vnto the Churches of Iudea, which were in Christ.
and was vnknowen in face vnto the Churches of Iurie, which were in Christe.
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
and was unknown by face to the assemblies of Judea, that `are' in Christ,
And I was still unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
And I was still unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
And the churches of Judaea which were in Christ still had no knowledge of my face or person:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
But I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Men de hadde kun hørt at den som forfulgte oss i tidligere tider, nå forkynner den tro som han en gang ødela.
24 Og de æret Gud i meg.
11 Jeg bekrefter dere, brødre, at evangeliet jeg forkynte, ikke er et menneskeskapt evangelium.
12 For jeg mottok det verken fra mennesker, og jeg ble heller ikke lært det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.
13 For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:
14 og i den jødiske religionen hadde jeg større fremgang enn mange av mine like blant mitt eget folk, fordi jeg var usedvanlig ivrig etter forfedrenes tradisjoner.
15 Men da det var Guds vilje, han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16 for å åpenbare sin Sønn i meg, slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med mennesker.
17 Jeg dro heller ikke til Jerusalem for å møte de apostlene som var før meg, men dro inn i Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
18 Etter tre år dro jeg til Jerusalem for å møte Peter, og ble hos ham i femten dager.
19 Andre av apostlene møtte jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.
20 Alt det jeg nå skriver til dere, ser dere, jeg lyver ikke for Gud.
21 Etterpå dro jeg inn i områdene i Syria og Kilikia;
1 Paul, en apostel, (ikke utpekt av mennesker, heller ikke ved menneskers vilje, men av Jesus Kristus og Gud Faderen, som oppreiste ham fra de døde;)
2 Og alle brødre som er med meg, til kirkene i Galatia:
13 han, som tidligere var en blasfemer, en forfølger og forårsaket skade, men jeg ble vist nåde fordi jeg, i uvitenhet, handlet i vantro.
9 For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles en apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea, i Kristus Jesus; og dere har også lidd lignende ting fra deres medborgere, slik jødene har gjort.
19 Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
5 For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
11 Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
4 Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
21 Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
21 De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»
2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og formidlet til dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem med anseelse, for at jeg ikke skulle ha løpt, eller løpt, forgjeves.
6 Når det gjaldt iver, forfulgte jeg menigheten; med hensyn til den rettferdigheten som finnes i loven, var jeg uanklagelig.
3 Jeg er virkelig en mann som er jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved føttene til Gamaliel, undervist etter de fullkomne tradisjoner av fedrenes lov, og jeg var iverig etter Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
5 Som øverstepresten og alle de eldre også vitner, mottok jeg brev til brødrene og dro til Damaskus for å hente de bundne der, for at de skulle straffes i Jerusalem.
6 Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.
6 Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
41 Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket kirkene.
26 Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å tre inn blant disiplene, men de var alle redde for ham og mente ikke at han virkelig var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.
28 Han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.
13 Jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at jeg ofte hadde tenkt å komme til dere, men det ble forhindret inntil nå, for at jeg skulle kunne høste frukt blant dere, slik som blant andre hedninger.
16 Og så kunne jeg reise forbi dere inn i Makedonia, og deretter igjen fra Makedonia til dere, slik at dere kunne følge meg på min vei mot Judea.
22 Og nå, se, jeg drar, bundet av Ånden, mot Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
30 Dere skal oppleve den samme kamp som dere har sett hos meg og nå hører at er hos meg.
21 Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
17 Men den andre forkynner av kjærlighet, med visshet om at jeg er satt til evangeliets forsvar.
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.
19 For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
15 Derfor, etter at jeg hadde hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige,
11 Men da Peter kom til Antiokia, talte jeg åpent imot ham, for han fortjente kritikk.