Galaterbrevet 1:22

o3-mini KJV Norsk

og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Tess 2:14 : 14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea, i Kristus Jesus; og dere har også lidd lignende ting fra deres medborgere, slik jødene har gjort.
  • Rom 16:7 : 7 Hils Andronicus og Junia, mine slektninger og medfanger, som er anerkjente blant apostlene og allerede var i Kristus før meg.
  • 1 Kor 1:30 : 30 Men dere er i Kristus Jesus, som har blitt for oss til Guds visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forlossning:
  • Fil 1:1 : 1 Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med biskopene og diakonene.
  • 1 Tess 1:1 : 1 Paulus, Silvanus og Timoteus, til menigheten i Tessalonikerne, som er forenet med Gud Faderen og Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere, fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
  • 2 Tess 1:1 : 1 Paulus, Silvanus og Timoteus, til menigheten til tessalonikerne, i Gud vår Far og i Herren Jesus Kristus:
  • Apg 9:31 : 31 Da fikk menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hvile og ble bygget opp. De vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trøst, og menighetene vokste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    23Men de hadde kun hørt at den som forfulgte oss i tidligere tider, nå forkynner den tro som han en gang ødela.

    24Og de æret Gud i meg.

  • 81%

    11Jeg bekrefter dere, brødre, at evangeliet jeg forkynte, ikke er et menneskeskapt evangelium.

    12For jeg mottok det verken fra mennesker, og jeg ble heller ikke lært det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.

    13For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:

    14og i den jødiske religionen hadde jeg større fremgang enn mange av mine like blant mitt eget folk, fordi jeg var usedvanlig ivrig etter forfedrenes tradisjoner.

    15Men da det var Guds vilje, han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,

    16for å åpenbare sin Sønn i meg, slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med mennesker.

    17Jeg dro heller ikke til Jerusalem for å møte de apostlene som var før meg, men dro inn i Arabia og vendte tilbake til Damaskus.

    18Etter tre år dro jeg til Jerusalem for å møte Peter, og ble hos ham i femten dager.

    19Andre av apostlene møtte jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.

    20Alt det jeg nå skriver til dere, ser dere, jeg lyver ikke for Gud.

    21Etterpå dro jeg inn i områdene i Syria og Kilikia;

  • Gal 1:1-2
    2 vers
    75%

    1Paul, en apostel, (ikke utpekt av mennesker, heller ikke ved menneskers vilje, men av Jesus Kristus og Gud Faderen, som oppreiste ham fra de døde;)

    2Og alle brødre som er med meg, til kirkene i Galatia:

  • 13han, som tidligere var en blasfemer, en forfølger og forårsaket skade, men jeg ble vist nåde fordi jeg, i uvitenhet, handlet i vantro.

  • 9For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles en apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • 14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea, i Kristus Jesus; og dere har også lidd lignende ting fra deres medborgere, slik jødene har gjort.

  • 19Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.

  • 71%

    10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.

    11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.

    12Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,

  • 5For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.

  • 11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 4Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.

  • 21Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»

  • 21De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»

  • 2Jeg dro opp etter en åpenbaring og formidlet til dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem med anseelse, for at jeg ikke skulle ha løpt, eller løpt, forgjeves.

  • 6Når det gjaldt iver, forfulgte jeg menigheten; med hensyn til den rettferdigheten som finnes i loven, var jeg uanklagelig.

  • 70%

    3Jeg er virkelig en mann som er jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved føttene til Gamaliel, undervist etter de fullkomne tradisjoner av fedrenes lov, og jeg var iverig etter Gud, slik dere alle er i dag.

    4Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.

    5Som øverstepresten og alle de eldre også vitner, mottok jeg brev til brødrene og dro til Damaskus for å hente de bundne der, for at de skulle straffes i Jerusalem.

    6Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.

  • 6Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.

  • 41Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket kirkene.

  • 70%

    26Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å tre inn blant disiplene, men de var alle redde for ham og mente ikke at han virkelig var en disippel.

    27Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.

    28Han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.

  • 13Jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at jeg ofte hadde tenkt å komme til dere, men det ble forhindret inntil nå, for at jeg skulle kunne høste frukt blant dere, slik som blant andre hedninger.

  • 16Og så kunne jeg reise forbi dere inn i Makedonia, og deretter igjen fra Makedonia til dere, slik at dere kunne følge meg på min vei mot Judea.

  • 22Og nå, se, jeg drar, bundet av Ånden, mot Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.

  • 30Dere skal oppleve den samme kamp som dere har sett hos meg og nå hører at er hos meg.

  • 21Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 17Men den andre forkynner av kjærlighet, med visshet om at jeg er satt til evangeliets forsvar.

  • 17Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.

  • 19For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.

  • 15Derfor, etter at jeg hadde hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige,

  • 11Men da Peter kom til Antiokia, talte jeg åpent imot ham, for han fortjente kritikk.