1 Mosebok 1:9

o3-mini KJV Norsk

Og Gud sa: «La vannene under himmelen samle seg på ett sted, så den tørre jorden kan vise seg.» Slik ble det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 3:5 : 5 For dette er det de villig er uvitende om, at ifølge Guds ord var himmelen for lenge siden, og jorden, som steg frem av vannet og lå midt i vannet:
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
  • Sal 95:5 : 5 Havet tilhører ham, og han skapte det; hans hender formet den tørre jorden.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann til en haug, og oppbevarer dypet i lagre.
  • Job 26:10 : 10 Han setter grenser for vannene, helt til dag og natt tar slutt.
  • Job 38:8-9 : 8 Eller hvem lukkede havet med porter, da det brast ut som om det var unnfanget? 9 Da jeg gjorde skyene til dens kappe, og tykk mørke til dens svøpe. 10 Og fastsatte for den min forutbestemte plass, og satte stenger og dører, 11 Og sa: 'Herfra skal du komme, men ikke forbi; her skal dine stolte bølger stanse.'
  • Sal 24:1-2 : 1 Jorden tilhører Herren og alt den rommer; verden og alle som bor der. 2 For han har grunnlagt den over havene og fastsatt den over flommene.
  • Sal 136:5-6 : 5 Til ham som med visdom skapte himmelen, for hans miskunn varer evig. 6 Til ham som bredte ut jorden over vannene, for hans miskunn varer evig.
  • Ordsp 8:28-29 : 28 Da han etablerte skyene i det høye og styrket kildene i dypet: 29 Da han fastsatte sin befaling for havet, slik at vannene ikke skulle overskride hans ordre, og da han satte opp jordens fundamenter:
  • Fork 1:7 : 7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det stedet elvene har sin opprinnelse, der vender de tilbake.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte: «Jeg er en hebraer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.»
  • Åp 10:6 : 6 og sverget ved ham som lever evig, den som skapte himmelen og alt som der er, jorden og alt som den inneholder, og havet og alt som finnes i det, at tiden skal opphøre.
  • Sal 104:5-9 : 5 Du la jordens fundament slik at den aldri kan rives ned. 6 Du kledde jorden i dypet som med et klede; vannene lå over fjellene. 7 Ved ditt forvarsel flyktet de; ved lyden av tordenen din skyndte de seg bort. 8 De går opp langs fjellene og ned gjennom dalene til det stedet du har bestemt for dem. 9 Du har satt en grense, så de ikke kan passere den, og slik at de ikke vender tilbake for å omslutte jorden.
  • Sal 104:3 : 3 Du plasserer søylene til dine haller i vannene, du gjør skyene om til din vogn, og du vandrer på vindens vinger.
  • Job 26:7 : 7 Han strekker ut nord over det tomme rom, og henger jorden opp på ingenting.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10 Gud kalte den tørre jorden «Jorden», og vannsamlingen kalte han «Hav». Og Gud så at det var godt.

    11 Og Gud sa: «La jorden gi fra seg gress, planter som bærer frø, og frukttrær som gir frukt med sitt eget frø, etter sin art.» Slik ble det.

    12 Jorden frembrakte gress, planter som bærer frø etter sin art, og trær som bærer frukt med sitt eget frø, etter sin art. Og Gud så at det var godt.

    13 Det ble kveld og morgen, den tredje dag.

    14 Og Gud sa: «La det bli lys i hvelvet på himmelen for å skille dagen fra natten, og la dem være for tegn, for tider, for dager og for år.»

    15 La dem være lys i hvelvet på himmelen for å lyse ned på jorden. Slik ble det.

    16 Gud skapte to store lys; det større for å herske over dagen, og det mindre for å herske over natten, og han skapte også stjernene.

    17 Gud satte dem i hvelvet på himmelen for å lyse ned på jorden,

    18 for å herske over dagen og natten, og for å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

    19 Det ble kveld og morgen, den fjerde dag.

    20 Og Gud sa: «La vannene bugne av levende skapninger, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvet.»

    21 Gud skapte de store havdyrene og alle levende skapninger som beveger seg, som vannene bugnet frem, etter sin art, samt alle slags fugler etter sin art. Og Gud så at det var godt.

    22 Og Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, fyll vannene i havene, og la fuglene bli flere på jorden.»

    23 Det ble kveld og morgen, den femte dag.

    24 Og Gud sa: «La jorden ta fram levende skapninger etter sin art, husdyr, krypdyr og ville dyr.» Slik ble det.

    25 Gud skapte dyrene på jorden etter sin art, husdyrene etter deres art, og alt som kryper på jorden etter sin art. Og Gud så at det var godt.

    26 Og Gud sa: «La oss skape mennesket i vårt bilde, etter vår likhet, og la det herske over havets fisk, himmelens fugler, husdyrene, hele jorden og alle krypende dyr.»

    27 Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne.

    28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, befolk jorden og legg den under deres herredømme. Hersk over havets fisk, himmelens fugler og alle levende skapninger som beveger seg på jorden.»

  • 86%

    1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2 Og jorden var øde og tom, og mørke lå over dypets overflate. Guds Ånd svevde over vannene.

    3 Og Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.

    4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.

    5 Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og morgen, den første dag.

    6 Og Gud sa: «La det bli et hvelv midt i vannene, og la det skille vann fra vann.»

    7 Gud skapte hvelvet og skilte vannene under hvelvet fra vannene over det. Slik ble det.

    8 Gud kalte hvelvet «Himmel». Det ble kveld og morgen, den andre dag.

  • 4 Dette er slekten til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da HERRENS Gud formet jorden og himmelen.

  • 73%

    13 Og det ble slik at i det seksthundreførste året, på den første måneden, den første dagen, hadde vannene tørket opp fra jorden. Noah fjernet takdekningen på arken, og så ut: jorden var nå tørr.

    14 Og i den andre måneden, den syvogtyvende dagen, var jorden blitt tørr.

    15 Gud talte til Noah og sa:

  • 6 Men det steg opp en tåke fra jorden, som vannet hele jordens overflate.

  • 5 Havet tilhører ham, og han skapte det; hans hender formet den tørre jorden.

  • 72%

    5 For dette er det de villig er uvitende om, at ifølge Guds ord var himmelen for lenge siden, og jorden, som steg frem av vannet og lå midt i vannet:

    6 derav den verden som den gang eksisterte, som gikk til grunne da den ble oversvømmet med vann:

  • 1 Og hele jorden var forent i ett språk og brukte en felles tale.

  • 21 Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.

  • 9 Han svarte: «Jeg er en hebraer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.»

  • 7 Han samler havets vann til en haug, og oppbevarer dypet i lagre.

  • 31 Gud så på alt han hadde skapt, og se, det var svært godt. Det ble kveld og morgen, den sjette dag.

  • 23 Jeg så på jorden, og se, den var formløs og tom; og himmelen, den hadde intet lys.

  • 1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange og fyll opp jorden.»

  • 19 Ut av jorden formet HERRENS Gud alle markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til Adam for at han skulle gi dem navn. Alt det Adam navnga, det ble den levende skapningens navn.

  • 10 Og etter syv dager kom vannene fra flommen over jorden.

  • 1 Slik ble himmelen og jorden fullendt, og alt deres hærskar.

  • 2 Også dypets kilder og himmelens vinduer ble stengt, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.

  • 19 Vannene rådet i overmåte mengder over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

  • 29 Da han fastsatte sin befaling for havet, slik at vannene ikke skulle overskride hans ordre, og da han satte opp jordens fundamenter: