1 Mosebok 15:5
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte Han Abram ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem." Og Han sa til ham: "Så mange skal din ætt bli."
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
He took him outside and said, "Look up at the sky and count the stars, if you are able to count them." Then He added, "So will your descendants be."
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Og han førte ham ud udenfor, og sagde: Kjære, see til Himmelen og tæl Stjernerne, om du kan tælle dem; og han sagde til ham: Saa skal din Afkom vorde.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
And he brought him outside, and said, Look now toward heaven, and count the stars, if you are able to number them: and he said to him, So shall your offspring be.
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
And he brought him forth{H3318} abroad,{H2351} and said,{H559} Look{H5027} now toward heaven,{H8064} and number{H5608} the stars,{H3556} if thou be able{H3201} to number{H5608} them: and he said{H559} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him forth{H3318}{(H8686)} abroad{H2351}, and said{H559}{(H8799)}, Look{H5027}{(H8685)} now toward heaven{H8064}, and tell{H5608}{(H8798)} the stars{H3556}, if thou be able{H3201}{(H8799)} to number{H5608}{(H8800)} them: and he said{H559}{(H8799)} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
And he bad him go forth, and sayde: Loke vp vnto heauen, and tell ye starres: Canst thou nombre them? And he sayde vnto him: Euen so shal thy sede be.
Moreouer he brought him forth and said, Looke vp nowe vnto heauen, and tell ye starres, if thou be able to number them: and he said vnto him, So shall thy seede be.
And he brought hym out, and sayde: loke vp vnto heauen, and tell the starres, if thou be able to number them. And he sayde vnto hym: euen so shall thy seede be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;' and He saith to him, `Thus is thy seed.'
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he took him out into the open air, and said to him, Let your eyes be lifted to heaven, and see if the stars may be numbered; even so will your seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
The LORD took him outside and said,“Gaze into the sky and count the stars– if you are able to count them!” Then he said to him,“So will your descendants be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter alt dette kom Herrens ord til Abram i en åpenbaring og sa: «Frykt ikke, Abram; jeg er ditt vern og din overveldende belønning.»
2 Da svarte Abram: «Herre Gud, hva vil du gi meg, når jeg går uten barn, og min forvalter er denne Eliezer fra Damas?»
3 Abram fortsatte: «Se, du har ikke gitt meg noe avkom, men den som er født i mitt hus, skal være min arving.»
4 Og Herrens ord kom til ham og sa: «Denne skal ikke arve deg, men den som kommer ut fra dine egne lemmer, skal være din arving.»
14 Og Herren sa til Abram, etter at Lot skilte seg fra ham: 'Løft nå blikket og se fra ditt sted mot nord, sør, øst og vest:'
15 For hele det landet du ser, vil jeg gi til deg og til din ætt for alltid.
16 Og jeg skal gjøre din ætt tallrike som jordens støv; og om en mann kunne telle støvet på jorden, da skal din ætt også bli talt.
17 Stå opp og vandre gjennom landet, både i lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
17 «I min velsignelse skal jeg velsigne deg, og i forøkelse skal jeg multiplisere din ætt som himmelens stjerner og som sanden ved havets bred, og din ætt skal eie portene til sine fiender.»
18 «Ved din ætt skal alle jordens nasjoner bli velsignet, fordi du har adlydt min røst.»
3 Bebo dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil fullføre den ed jeg sverget til din far Abraham.
4 Jeg vil få din ætt til å bli tallrik som himmelens stjerner, og gi alle disse landene til dem; og gjennom din ætt skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
7 Han sa videre: «Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldéerne, for å gi deg dette landet til arv.»
8 Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
13 Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud, og Isaks Gud. Landet der du ligger, vil jeg gi til deg og din ætt;
14 din ætt skal bli tallrik som jordens støv, og du skal spre deg mot vest, øst, nord og sør, og i deg og din ætt skal alle jordens familier bli velsignet.
18 Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
19 Og Gud sa: "Din hustru Sarah skal virkelig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, også med hans etterkommere."
4 Når det gjelder meg, se – min pakt er med deg, og du skal bli en far for mange folkeslag.
5 Ditt navn skal ikke lenger være Abram, men Abraham; for jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag.
6 Jeg vil gjøre deg meget fruktbar, og jeg vil utgjøre nasjoner av deg, og konger skal komme fra deg.
10 Og han sa: 'Jeg vil gjøre dine etterkommere utallige, så utallige at de ikke kan telles.'
18 når Abraham utvilsomt skal bli en stor og mektig nasjon, og alle jordens nasjoner skal bli velsignet ved ham?
18 Den som, mot alle odds, trodde på håp for å bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som er sagt: «Så skal ditt folk bli.»
14 og han sa: «Sannelig, jeg vil velsigne deg, og jeg vil gjøre deg tallrike.»
4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, slik at du kan arve landet hvor du nå er en fremmed, det landet Gud ga til Abraham.
12 Du sa også: «Jeg skal utvilsomt gjøre deg godt, og din ætt skal bli som havets sand, så tallrik at den ikke kan telles.»
12 Derfor kom det, fra én, ut utallige etterkommere, like tallrike som himmelens stjerner og utallige som sanden ved havet.
11 Gud sa videre: «Jeg er den allmektige Gud. Bli fruktbar og bli tallrik! En nasjon og en samling av nasjoner skal komme fra deg, og konger skal utgå fra ditt kjønn.»
2 Og jeg vil inngå min pakt med deg, og gjøre deg til et tallrikt folk.
9 Og Gud sa til Abraham: "Du skal holde min pakt, du og din ætt i alle generasjoner."
3 Og han sa til ham: 'Forlat ditt land og dine slektninger, og kom til det landet jeg vil vise deg.'
1 Og HERREN hadde sagt til Abram: «Gå ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, og til et land jeg vil vise deg.»
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk, velsigne deg, gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.
12 Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'
13 «Husk din tjener Abraham, Isak og Israel, de du sverget ved deg selv, og til dem sa: ‘Jeg vil gjøre ditt avkom tallrikt som himmelens stjerner, og alt dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til dine etterkommere, og de skal eie det for evig.’»
25 Du skal også vite at ditt frø skal bli stort, og dine etterkommere som jordens gress.
7 Da viste HERREN seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Etterpå bygde han et alter til HERREN, som hadde vist seg for ham.