1 Mosebok 17:15
Og Gud sa til Abraham: "Når det gjelder din hustru Sarai, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn."
Og Gud sa til Abraham: "Når det gjelder din hustru Sarai, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn."
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.
Gud sa også til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger hete Sarai, men hun skal hete Sara.'
Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke mer kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa også til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: "Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.
Then God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you are no longer to call her Sarai; her name will be Sarah.
Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
Og Gud sagde til Abraham: (Anlangende) Sarai, din Hustru, du skal ikke kalde hendes Navn Sarai; thi Sara skal være hendes Navn.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
And God said to Abraham, As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: «Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: 'Sarai din kone skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sarah skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Din hustru Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa: Når det gjelder Sarai, din kone, skal hennes navn ikke lenger være Sarai, men Sara.
And God sayde vnto Abraham. Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai: but Sara shall hir name be.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai, but Sara shal be hir name:
Afterward God said vnto Abraham, Sarai thy wife shalt thou not call Sarai, but Sarah shalbe her name.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shalt thou not call Sarai, but Sara shall her name be.
¶ And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah [shall] her name [be].
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
And God saith unto Abraham, `Sarai thy wife -- thou dost not call her name Sarai, for Sarah `is' her name;
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said, As for Sarai, your wife, from now her name will be not Sarai, but Sarah.
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
Then God said to Abraham,“As for your wife, you must no longer call her Sarai; Sarah will be her name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli en mor for nasjoner – hennes etterkommere skal råde som konger over folkeslag.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa for seg selv: "Skal det fødes et barn til ham som er hundre år gammel? Og skal Sarah, som er nitti år gammel, føde?"
18Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for din skyld!"
19Og Gud sa: "Din hustru Sarah skal virkelig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, også med hans etterkommere."
4Når det gjelder meg, se – min pakt er med deg, og du skal bli en far for mange folkeslag.
5Ditt navn skal ikke lenger være Abram, men Abraham; for jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg meget fruktbar, og jeg vil utgjøre nasjoner av deg, og konger skal komme fra deg.
21Men min pakt skal jeg etablere med Isak, som Sarah skal føde deg på denne tiden, neste år.
1Sarai, Abrams hustru, hadde ikke født ham noen barn. Hun hadde en tjenestekvinne, en egypter, som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: 'Se, Herren har nå hindret meg i å føde. Vær så snill, gå til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.' Og Abram hørte på Sarais ord.
3Sarai tok Hagar, sin egyptiske tjenestekvinne, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaan, og ga henne til sin mann Abram for å være hans hustru.
10Han sa: «Jeg skal uten tvil vende tilbake til deg i den levetid jeg har forutbestemt, og se, din kone Sara skal få en sønn.» Og Sara hørte dette fra teltdøren, som lå bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, og for Sara var tiden for hennes kvinnelige fruktbarhet forbi.
12Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Etter at jeg har blitt så gammel, skal jeg virkelig få glede, når min Herre også er gammel?»
13Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor lo Sara og spurte: ‘Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?’
2Og Abraham sa om sin hustru Sarah: 'Hun er min søster,' og Abimelek, kongen av Gerar, sendte bud og tok Sarah.
12Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'
1Og HERREN besøkte Sarah slik han hadde lovet, og HERREN gjorde mot Sarah akkurat slik han hadde sagt.
2For Sarah ble gravid, og Abraham fikk en sønn i sin alderdom, på den tiden som Gud hadde uttalt til ham.
3Og Abraham kalte sin sønn, som Sarah bar for ham, for Isak.
15Men Sara benekter og sier: «Jeg lo ikke», for hun var redd. Og Herren svarer: «Nei, du lo virkelig.»
9Og Gud sa til Abraham: "Du skal holde min pakt, du og din ætt i alle generasjoner."
27Abram, samme person som Abraham.
17Men HERREN rammet farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrahams hustru.
18Da kalte farao Abram og spurte: «Hva har du gjort meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din hustru?»
19«Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’? Da kunne jeg ha tatt henne som min hustru. Se nå, her er din hustru; ta henne og dra.»
30Men Sarai var barnløs; hun fikk ingen barn.
6Men Abram sa til Sarai: 'Se, din tjenestekvinne er i din makt; gjør med henne som du vil.' Da Sarai imidlertid behandlet henne hardt, flyktet Hagar fra henne.
9For dette er løftets ord: 'På denne tiden skal jeg komme, og Sara skal føde en sønn.'
17Og Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans hustru og hans tjenestekvinner; de fikk barn.
18For Herren hadde helt lukket alle livmorene i Abimeleks hus på grunn av Sarah, Abrahams hustru.
36Sarah, min herres kone, fødte en sønn da hun var gammel, og alt han eide, ga han til ham.
10Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fremover skal du ikke lenger kalles det. Navnet ditt skal være Israel.» Og han kalte ham Israel.
2Og jeg vil inngå min pakt med deg, og gjøre deg til et tallrikt folk.
15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga den sønnen, som Hagar hadde født, navnet Ismael.