1 Mosebok 18:27
Da svarte Abraham: «Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Da svarte Abraham: «Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Da svarte Abraham og sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å ta ordet med Herren, selv om jeg bare er støv og aske.'
Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, selv om jeg er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:
Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
Abraham svarte og sa: 'Jeg har gjort meg dristig til å tale til Herren, enda jeg er bare støv og aske.'
Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte: "Se, jeg har våget å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.
Then Abraham answered, 'I have ventured to speak to the Lord, though I am but dust and ashes.
Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'
Og Abraham svarede og sagde: See nu, jeg haver begyndt at tale til Herren, alligevel jeg er Støv og Aske.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, which am but dust and ashes:
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken it upon myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
Abraham svarte: "Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.
Abraham svarte: 'Se nå, jeg har tatt meg til å tale til Herren, jeg som er jord og aske.
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg som er bare støv, har dristet meg til å tale til Herren.
And Abraham{H85} answered{H6030} and said,{H559} Behold now, I have taken upon me{H2974} to speak{H1696} unto the Lord,{H136} who{H595} am but dust{H6083} and ashes:{H665}
And Abraham{H85} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, Behold now, I have taken upon me{H2974}{(H8689)} to speak{H1696}{(H8763)} unto the Lord{H136}, which{H595} am but dust{H6083} and ashes{H665}:
And Abraham answered and sayde: beholde I haue taken vppon me to speake vnto ye LORde ad yet am but dust ad asshes.
Abraham answered, and sayde: O se, I haue taken vpon me to speake vnto the LORDE, howbeit I am but dust and asshes.
Then Abraham answered and said, Behold nowe, I haue begun to speake vnto my Lord, and I am but dust and ashes.
And Abraham aunsweryng, sayde: beholde I haue taken vppon me to speake vnto the Lorde, whiche am but dust and asshes.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, which [am but] dust and ashes:
Abraham answered, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
And Abraham answereth and saith, `Lo, I pray thee, I have willed to speak unto the Lord, and I -- dust and ashes;
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, who am but dust and ashes:
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, who am but dust and ashes:
And Abraham answering said, Truly, I who am only dust, have undertaken to put my thoughts before the Lord:
Abraham answered, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
Then Abraham asked,“Since I have undertaken to speak to the Lord(although I am but dust and ashes),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Om det mangler fem av de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen på grunn av fem?» Og han sa: «Om jeg finner førtifem, vil jeg ikke ødelegge den.»
29 Så talte han igjen og sa: «Hva om det viser seg at det finnes førti der?» Og han sa: «Jeg vil ikke gjøre det for førtis skyld.»
30 Abraham sa videre: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale: Hva om det finnes tretti der?» Og han svarte: «Jeg vil ikke ødelegge den om jeg finner tretti.»
31 Og Abraham sa: «Se, nå tar jeg meg enda en gang til å tale: Hva om det finnes tjue der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tjues skyld.»
32 Så sa Abraham: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale én gang til: Hva om det finnes ti der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tioms skyld.»
33 Og Herren dro sin vei med det samme etter å ha snakket med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
20 Og Herren sa: «For skriket fra Sodom og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;
21 Jeg vil nå gå ned og se om de har handlet helt slik ropet har nådd meg; og om ikke, da vil jeg få vite det.»
22 Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
23 Abraham nærmet seg og sa: «Skal du virkelig utslette de rettferdige sammen med de ugudelige?
24 Om det skulle finnes femti rettferdige i byen, vil du da ødelegge alt uten å bevare stedet for dem?
25 Det er altfor urimelig å handle slik, å drepe de rettferdige sammen med de ugudelige, sånn at de rettferdige blir som de onde. Skal ikke den allmektige dommeren over hele jorden gjøre rett?
26 Og Herren sa: «Om jeg finner femti rettferdige i Sodom, vil jeg skåne hele byen for deres skyld.»
6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
16 Da reiste mennene seg og vendte blikket mot Sodom, og Abraham fulgte med dem for å lede dem videre på veien.
17 Da sa Herren: «Skal jeg holde for Abraham det jeg nå er i ferd med å gjøre,
3 Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
27 Og Abraham reiste tidlig om morgenen til stedet der han hadde stått for Herrens åsyn.
28 Han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettens land, og la merke til at røyken steg opp som røyken fra en ovn.
2 Han løftet opp blikket og så, og se, tre menn sto der ved ham. Da han så dem, løp han ut fra teltets dør for å møte dem og bøyde seg ned mot jorden.
3 Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
22 Abram svarte kongen av Sodoma: «Jeg har løftet min hånd til Herren, den Høyeste Gud, herskeren over himmel og jord,
23 at jeg ikke vil ta fra deg en eneste tråd, ikke engang en skosnør, og at jeg ikke vil berøre noe som er ditt, for at du ikke skal kunne si: 'Jeg har gjort Abram rik.'»
14 Da svarte Ephron Abraham og sa til ham:
21 Han svarte: «Se, jeg har tatt til etterretning ditt ønske i denne saken og vil ikke ødelegge den byen du nevner.»
5 Hets sønner svarte Abraham og sa til ham:
34 Han sa da: «Jeg er Abrahams tjener.»
11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg.»
18 Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
19 «Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg en stor barmhjertighet ved å redde mitt liv; men jeg kan ikke flykte til fjellet, for da kan et ondt overfalle meg og ta mitt liv.»
2 Da svarte Abram: «Herre Gud, hva vil du gi meg, når jeg går uten barn, og min forvalter er denne Eliezer fra Damas?»
12 Og Abraham bøyde seg for folket i landet.
1 Og etter disse tingene prøvde Gud Abraham og sa til ham: «Abraham», og han svarte: «Her er jeg.»
7 Og Abraham reiste seg opp og bøyde seg for folket i landet, det vil si for Hets sønner.
8 Han talte videre til dem: «Om det er deres ønske at jeg skal begrave min avdøde utenfor mitt syn, så lytt til meg og tal min sak for Ephron, sønn av Zohar.»
3 Da svarte Job HERREN og sa:
10 Da spurte Abimelek Abraham: 'Hva så du, som fikk deg til å gjøre dette?'
11 Og Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte at frykten for Gud ikke var stor her; de ville drepe meg for min hustrus skyld.'
18 Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for din skyld!"
24 Og Abraham sa: 'Jeg skal sverge.'
19 Han har kastet meg i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
14 Hvor mye mindre kan jeg svare ham og finne ord for å argumentere med ham?
13 Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor lo Sara og spurte: ‘Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?’