1 Mosebok 23:4
«Jeg er en fremmed og tilflytter hos dere. La meg få et gravsted her hos dere, slik at jeg kan begrave min avdøde utenfor mitt syn.»
«Jeg er en fremmed og tilflytter hos dere. La meg få et gravsted her hos dere, slik at jeg kan begrave min avdøde utenfor mitt syn.»
Jeg er en fremmed og en tilflytter hos dere. Gi meg en eiendom til gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde borte fra mitt syn.
Jeg er innflytter og fremmed hos dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan gravlegge min døde bort fra meg.
Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde bort fra meg.
Jeg er en fremmed og gjest blandt dere. Gi meg en gravplass, så jeg kan begrave min døde bort fra mitt nærvær.
Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere: gi meg en eiendom for en grav hos dere, slik at jeg kan begrave min døde ut av syne.
Jeg er en fremmed blant dere; gi meg en gravplass, slik at jeg kan begrave mine døde.
Jeg er en fremmed og en gjest blant dere. Gi meg eiendom til gravsted hos dere, så jeg kan begrave den avdøde foran meg.
"Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en gravplass blant dere, så jeg kan gravlegge min døde og få henne bort fra mitt åsyn."
«Jeg er en fremmed og innflytter blant dere. Gi meg en gravplass blant dere, så jeg kan begrave min døde bort fra min åsyn.»
«Jeg er en fremmed og innflytter blant dere. Gi meg en gravplass blant dere, så jeg kan begrave min døde bort fra min åsyn.»
"Jeg er innflytter og bosatt hos dere. La meg få en grav her, så jeg kan begrave min døde bort fra meg."
“I am a foreigner and a sojourner among you. Give me a burial site among you so I can bury my dead out of my sight.”
Han sa: "Jeg er en fremmed og en tilflytter blant dere. Gi meg et gravsted blant dere, så jeg kan begrave min avdøde foran meg."
Jeg er en Fremmed og Gjæst hos eder; giver mig en Eiendom til en Begravelse hos eder, at jeg kan begrave min Døde fra (dette Sted, hun ligger) for mit Ansigt.
I am a stranr and a sojourner with you: give me a possession of a buryingplace with you, that I may bury my dead out of my sight.
Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en eiendom til gravsted hos dere, slik at jeg kan begrave min døde ut av min syn.
I am a stranger and a sojourner among you; give me a possession of a burial place with you, that I may bury my dead out of my sight.
"Jeg er en fremmed og en utlending hos dere. Gi meg eiendom til en gravplass hos dere, så jeg kan begrave mine døde bort fra mitt øye."
«En fremmed og en tilflytter er jeg blant dere; gi meg eiendomsrett til en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde fra meg.»
Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde bort fra mitt ansikt.
«Jeg bor som fremmed blant dere. Gi meg et jordstykke som arvested, så jeg kan begrave min døde der.»
I am a stranger{H1616} and a sojourner{H8453} with you: give{H5414} me a possession{H272} of a burying-place{H6913} with you, that I may bury{H6912} my dead{H4191} out of my sight.{H6440}
I am a stranger{H1616} and a sojourner{H8453} with you: give{H5414}{(H8798)} me a possession{H272} of a buryingplace{H6913} with you, that I may bury{H6912}{(H8799)} my dead{H4191}{(H8801)} out of my sight{H6440}.
I am a straunger ad a foryner amonge yow geue me a possession to bury in with you that I may bury my dead oute of my sighte.
I am a strauger and an indweller amonge you, geue me a possession to bury in with you, that I maye bury my coarse by me.
I am a stranger, & a forreiner among you, giue me a possession of buriall with you, that I may burie my dead out of my sight.
I am a straunger and a foriner amongest you: geue me a possession to bury in with you, that I may bury my corse out of my sight.
I [am] a stranger and a sojourner with you: give me a possession of a buryingplace with you, that I may bury my dead out of my sight.
"I am a stranger and a foreigner living with you. Give me a possession of a burying-place with you, that I may bury my dead out of my sight."
`A sojourner and a settler I `am' with you; give to me a possession of a burying-place with you, and I bury my dead from before me.'
I am a stranger and a sojourner with you. Give me a possession of a burying-place with you, that I may bury my dead out of my sight.
I am a stranger and a sojourner with you: give me a possession of a burying-place with you, that I may bury my dead out of my sight.
I am living among you as one from a strange country: give me some land here as my property, so that I may put my dead to rest.
"I am a stranger and a foreigner living with you. Give me a possession of a burying-place with you, that I may bury my dead out of my sight."
“I am a foreign resident, a temporary settler, among you. Grant me ownership of a burial site among you so that I may bury my dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Hets sønner svarte Abraham og sa til ham:
6 «Hør oss, min herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Velg fritt blant våre gravsteder for å begrave den du har mistet; ingen av oss vil nekte deg sin grav.»
7 Og Abraham reiste seg opp og bøyde seg for folket i landet, det vil si for Hets sønner.
8 Han talte videre til dem: «Om det er deres ønske at jeg skal begrave min avdøde utenfor mitt syn, så lytt til meg og tal min sak for Ephron, sønn av Zohar.»
9 «Be ham gi meg hulen i Machpelah, som tilhører ham og ligger ved enden av hans mark; for den prisen den er verdt, skal han gi den til meg som et gravsted her blant dere.»
10 Ephron, hettitten, bodde blant Hets sønner. I nærvær av Hets sønner, foran alle som måtte komme inn ved porten til hans by, svarte han Abraham og sa:
11 «Nei, min herre, hør meg! Jeg gir deg marken og hulen som er der; foran mine folks sønner overdrager jeg den til deg. Begrav derfor dine døde.»
12 Og Abraham bøyde seg for folket i landet.
13 Så talte han til Ephron, foran folket, og sa: «Men om du vil overlate den til meg, så hør meg: Jeg vil gi deg penger for marken. Ta dette fra meg, så skal jeg begrave mine døde der.»
14 Da svarte Ephron Abraham og sa til ham:
15 «Min herre, lytt til meg! Marken er verdt fire hundre sølveskler. Hva er det mellom deg og meg? Begrav dine døde, så skal du få den.»
2 Sarah døde i Kirjatharba, som er det samme som Hebron i Kanaan, og Abraham kom for å sørge over og gråte for henne.
3 Da reiste Abraham seg og talte til Hets sønner og sa:
17 Ephrons mark i Machpelah, som lå ved Mamre, med hulen som var der, og alle trærne på marken innenfor alle grensene,
18 ble i nærvær av Hets sønner og foran alle som kom inn ved byporten, gjort til definitiv eiendom for Abraham.
19 Etter dette begravde Abraham sin hustru Sarah i hulen på Machpelah-marken ved Mamre – den samme byen kalles Hebron i Kanaan.
20 Dermed ble både marken og hulen gjort til Abraham som et fast gravsted, av Hets sønner.
29 Og han befalte dem og sa: «Jeg skal samles med mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som ligger på Efrons mark, Hettitten,
30 i hulen på Machpelahs mark, foran Mamre, i Kanaan, som Abraham kjøpte med Efrons mark som en gravplass.
31 Der ble Abraham og hans hustru Sarah begravet; der ble Isak og hans hustru Rebekka begravet; og der ble Lea begravet.
32 Kjøpet av marken og hulen var fra hetittittene.
9 Hans sønner Isaak og Ismael begravde ham i Machpelah-hulen, på Ephrons mark, sønn av Zohar, den hittittiske, som lå ved Mamre.
10 Det var på den marken som Abraham kjøpte av Hets-sønnene, at Abraham ble begravet, sammen med sin kone Sarah.
13 For hans sønner bar ham inn i Kanaan og begravde ham i hulen på Machpelahs mark, en eiendom som Abraham kjøpte fra Efron hittitten som gravsted, like ved Mamre.
8 Og jeg vil gi deg, og din ætt etter deg, det landet du er en fremmed i – hele Kanaan – som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, slik at du kan arve landet hvor du nå er en fremmed, det landet Gud ga til Abraham.
4 Jeg har også inngått min pakt med dem for å gi dem Kanaans land, det land de vandret som fremmede i.
30 «Nei, jeg vil hvile med mine fedre, og du skal føre meg ut av Egypt for å begrave meg i deres gravsted,» fortsatte han. Og Josef sa: «Jeg skal gjøre som du har bedt.»
3 Bebo dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil fullføre den ed jeg sverget til din far Abraham.
5 «Min far påla meg å sverge og sa: Se, jeg dør; og i graven jeg har gravd for meg i Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få gå opp og begrave min far, så vender jeg tilbake.»
15 Og Abimelek sa: 'Se, mitt land er ditt: slå deg ned hvor du vil.'
23 Så sverg meg nå ved Gud at du ikke vil behandle meg, min sønn eller min sønnesønn urettferdig; men etter den godhet jeg har vist deg, skal du behandle meg og landet der du har oppholdt deg med samme troskap.
23 Jorden skal ikke selges for alltid, for jorden er min. Dere er tross alt medgjester og innflyttere hos meg.
17 Stå opp og vandre gjennom landet, både i lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
16 Deretter ble de ført til Sikhem og lagt i sepulchret som Abraham hadde kjøpt for en pengesum av Emmors sønner, far til Sikhem.
45 Også blant de fremmede som bor hos dere, og fra deres familier som de får her i landet, skal du kjøpe, og de skal bli din eiendom.
19 Jeg er en fremmed på jorden; skjul ikke dine bud for meg.
23 Og det skal skje at den fremmede skal få sin arv i den stamme han bor i, sier Herren Gud.
3 Og jeg vil få deg til å avlegge ed ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, om at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant kanaanittenes døtre, hos hvilke jeg bor.