1 Mosebok 3:4
Slangen sa til kvinnen: «Dere skal ikke dø.»
Slangen sa til kvinnen: «Dere skal ikke dø.»
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø!»
Og slangen sa til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Og slangen sa til kvinnen: Dere skal ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø.
Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø.
But the serpent said to the woman, 'You will surely not die.'
Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!»
Da sagde Slangen til Qvinden: I skulle ikke døe Døden.
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø.
And the serpent said to the woman, You shall not surely die:
Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø.
Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø!
Da sa slangen: Dere skal slett ikke dø!
Then sayd the serpent vnto the woman: tush ye shall not dye:
Then saide the serpent vnto the woman: Tush, ye shall not dye the death.
Then the serpent said to the woman, Ye shall not die at all,
And the serpent sayde vnto the woman: ye shall not dye the death.
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
The serpent said to the woman, "You won't surely die,
And the serpent saith unto the woman, `Dying, ye do not die,
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
And the snake said, Death will not certainly come to you:
The serpent said to the woman, "You won't surely die,
The serpent said to the woman,“Surely you will not die,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var slangen mer listig enn alle dyr på marken som HERREN Gud hadde skapt. Og han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av alle trærne i hagen?»
2Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.»
3Men av frukten fra det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: «Dere skal hverken spise av det eller berøre det, for da skal dere dø.»
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som guder, som kjenner til både godt og ondt.
6Da kvinnen så at treet var godt å spise av, vakkert å se på, og et tre som kunne gi visdom, tok hun av frukten, spiste og ga også noe til sin mann, som spiste.
7Da ble øynene deres begge åpnet, og de innså at de var nakne. Så de syrde sammen fikenblader og lagde seg klær.
8De hørte stemmen til HERREN Gud som gikk i hagen på den kjølige tiden, og Adam og hans kone gjemte seg for HERREN Gud blant trærne i hagen.
9HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
10Adam svarte: «Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
11Da sa han: «Hvem fortalte deg at du var naken? Har du spist av treet jeg befalte deg å ikke spise av?»
12Adam svarte: «Kvinnen du lot være min medhjelper, gav meg av treets frukt, og så spiste jeg.»
13HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva har du gjort?» Og kvinnen svarte: «Slangen lurte meg, og så spiste jeg.»
14Da sa HERREN Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, er du forbannet over alle husdyr og markens dyr. Du skal krypende bevege deg på magen og spise støv alle dine dager.»
15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt; din ætt skal knuse hodet ditt, mens du skal skade hælen på hans.
16Til kvinnen sa han: «Jeg skal gjøre dine fødsler og den smerte du føler ved dem mye større. I smerte skal du føde barn, og din lyst skal vende seg mot din mann, som da skal herske over deg.»
17Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet jeg befalte deg å ikke spise av, er jorden forbannet for din skyld. Du skal spise av den med sorg alle dine dager.»
18Jorden skal frambringe torner og tornebusker, og du skal spise markens urter.
19I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
16Og HERRENS Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'
17Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dag du spiser av det, skal du uten tvil dø.
21HERREN Gud lagde også klær av dyreskinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22HERREN Gud sa: «Se, nå har mennesket blitt som en av oss, til å kjenne til både godt og ondt. Men nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre, spise av det og leve for evig.»
23Derfor utviste HERREN Gud ham fra Edens hage, for at han ikke skulle få tilgang til livets tre og leve evig, men for å dyrke jorden fra hvilken han var tatt.
24Han kastet ut mennesket, og plasserte cherubene og et flammende sverd som vendte seg i alle retninger ved hagens østinngang for å vokte veien til livets tre.
14Adam ble ikke lurt, men kvinnen, som ble lurt, gikk inn i overtredelsen.
32Til slutt biter den som en slange, og stikker som en hugorm.
9Og ut av jorden fikk HERRENS Gud til å vokse alle trær som er vakre å se på og gode som mat; i midten av hagen stod livets tre og kunnskapens tre om godt og ondt.
9La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger.
7Dersom du gjør det rette, vil du bli akseptert. Men om du ikke gjør det rette, ligger synden og lurer ved døren. Dens begjær vil være rettet mot deg, og du skal herske over den.
4Satan svarte Herren og sa: «Huden for huden, ja, alt en mann eier, vil han bytte for sitt liv.»
11Sannelig, en slange biter uten fortryllelse, og en skravler er ingen bedre.
23Herren svarte: ‘Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.’
9Skal du fortsatt kunne si til ham som slår deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke en Gud i den som tar ditt liv.
4Deres gift er som en slanges gift; de er som den døve adderen som lukker øret sitt.
51Jeg søker ikke min egen ære; det er én som søker og dømmer.
3Så sa Herren: «Kast den på bakken.» Moses kastet den på bakken, og den forvandlet seg til en slange; og Moses flyktet fra den.
16Han skal suge inn åpens gift, og vipens tunge skal drepe ham.
6HERREN sendte ildfulle slanger blant dem, som bet folket, og mange israelitter omkom.
4Men kjøtt med liv i, det vil si blodet, skal dere ikke spise.
3Men jeg frykter at, slik som slangen lurte Eva med sin list, skal også deres sinn forderves og miste den enkle troen som finnes i Kristus.
15Når begjæret har unnfanget, føder det synd, og synden, når den er fullbyrdet, fører til død.
17Ikke vær for ond, og ikke heller uvitende; hvorfor skulle du dø før din tid?