Esekiel 28:9
Skal du fortsatt kunne si til ham som slår deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke en Gud i den som tar ditt liv.
Skal du fortsatt kunne si til ham som slår deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke en Gud i den som tar ditt liv.
Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud', når dine mordere står klare? Du er et menneske, ikke en gud, og du er i hendene på dem som vil drepe deg.
Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
Vil du virkelig si til ham som dreper deg: "Jeg er Gud"? Men du skal være et menneske, ikke Gud, hos ham som slår deg.
Vil du da fortsatt si foran dem som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke Gud i hendene på dem som dreper deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud,' foran dem som dreper deg? Du er et menneske og ikke en gud i dine overgriperes hender.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Vil du da si: Jeg er en gud, overfor din morder? Du er et menneske og ikke en gud i den som dreper degs hånd.
Will you still say, “I am a god,” in the presence of those who kill you? Yet you are a man and not a god in the hands of those who wound you.
Vil du fortsatt si: «Jeg er en gud» overfor din drapsmann? Du er et menneske, ikke en gud, i drapsmennenes hånd.
Mon du (da) vel skulde sige for den, som ihjelslaaer dig: Jeg er Gud? da du (dog) er et Menneske og ikke Gud i hans Haand, som ihjelslaaer dig.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou shalt be a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Vil du fortsatt si foran ham som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Men du skal være et menneske, og ikke Gud, i hendene på han som dreper deg.
Will you still say before him who slays you, I am God? but you shall be a man, and no God, in the hand of him who slays you.
Vil du da si foran den som slår deg i hjel: Jeg er en gud? Men du er et menneske, ikke en gud, i hendene til den som sårer deg.
Vil du si: Jeg er gud foran den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden til den som gjennomborer deg.
Vil du fortsatt si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, ikke Gud, i den hånden som sårer deg.
Vil du si, overfor de som tar ditt liv, at du er en gud? men du er et menneske, ikke en gud, i hendene på de som sårer deg.
Will you yet{H559} say{H559} before{H6440} him that slays{H2026} you, I am God?{H430} but you are man,{H120} and not God,{H410} in the hand{H3027} of him that woundeth{H2490} you.
Wilt thou yet{H559}{(H8800)} say{H559}{(H8799)} before{H6440} him that slayeth{H2026}{(H8802)} thee, I am God{H430}? but thou shalt be a man{H120}, and no God{H410}, in the hand{H3027} of him that slayeth{H2490}{(H8764)} thee.
as they that be slayne. Let se, yff thou wilt saye then (before the that slaye ye) I am God: where as thou art but a man, and not God, in the hondes of them that slaye the.
Wilt thou say then before him, that slayeth thee, I am a god? but thou shalt be a man, and no God, in the hands of him that slayeth thee.
Wilt thou say then before them that slay thee, I am a God? where as thou art but a man, and not God, in the handes of them that slay thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I [am] God? but thou [shalt be] a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Will you yet say before him who kills you, I am God? but you are man, and not God, in the hand of him who wounds you.
Dost thou really say, `I `am' God,' Before him who is slaying thee? And thou `art' man, and not God, In the hand of him who is piercing thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Will you say, in the face of those who are taking your life, I am God? but you are man and not God in the hands of those who are wounding you.
Will you yet say before him who kills you, I am God? but you are man, and not God, in the hand of him who wounds you.
Will you still say,“I am a god,” before the one who kills you– though you are a man and not a god– when you are in the power of those who wound you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Du skal dø den døden de ubeskårne rammes av, ved fremmedes hånd; for dette har jeg talt, sier Herren, Gud.
11 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
6 Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har innstilt ditt hjerte som Guds hjerte:
7 Se, jeg vil la fremmede komme mot deg, de fryktinngytende nasjonene; de skal trekke sine sverd mot skjønnheten i din visdom, og de skal vanhellige din prakt.
8 De vil kaste deg ned i en grøft, og du skal dø med den samme døden som dem som blir drept midt blant havene.
28 «Ja, du skal bli knust midt blant de ubeskårne, og du skal ligge med dem som er drept med sverd.»
18 Hvem er du da lik i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans hær, sier Herren, Gud.
21 Jeg vil gjøre deg til et redselens symbol, og du skal bortfalle for alltid; selv om du søkes etter, skal du aldri bli funnet igjen, sier Herren Gud.
8 Derfor sier Herren, Gud: Se, jeg vil sende et sverd mot deg, og hogge både mennesker og dyr fra deg.
7 Derfor sier Herren, Gud: «De dræpte dere har lagt midt i denne by, de utgjør kjøttet, og byen er gryta; men jeg vil føre dere fram fra midten av den.»
8 Dere har fryktet sverdet; og derfor vil jeg la et sverd ramme dere, sier Herren, Gud.
9 Jeg vil lede dere ut fra dens midte og overgi dere til fremmede, og jeg vil opprettholde mine dommer blant dere.
10 Dere skal falle for sverdet; jeg vil dømme dere ved Israels grense, og da skal dere forstå at jeg er Herren.
7 Men dere skal dø som mennesker og falle som én av fyrsterne.
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2 Søn av menneske, si til fyrsten i Tyrus: Slik sier Herren, Gud: Fordi ditt hjerte er oppblåst og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds sete midt blant havene', mens du bare er et menneske og ikke Gud, selv om du har innstilt ditt hjerte som Guds hjerte:
7 Og de dreptes kropper skal falle midt iblant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
39 Se nå at jeg, og bare jeg, er han, og ingen gud er med meg; jeg drar liv og død, sår og helbreder – ingen kan redde fra min hånd.
19 Alle som kjenner deg blant folkeslagene skal bli forbløffet over deg; du skal være et redskap for skrekk, og du skal aldri mer være.
20 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
3 Jeg vil slå buen ut av din venstre hånd og la dine piler falle ut av din høyre hånd.
4 Du skal falle på Israels fjell, du og alle dine hærer og alle som følger deg. Jeg vil gi deg til alle slags rovfugler og markens dyr, for å bli fortært.
5 Du skal falle i åpne land, for jeg har talt det, sier Herren, Gud.
32 Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal flyte midt i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Herren, har talt det.
19 Men du er kastet ut av din grav som en forhatelig gren, og som klærne til dem som er drept, gjennomboret av et sverd, og som havner ved gropens steiner – et lik tråkket ned under føtter.
7 Se, derfor skal jeg strekke ut min hånd over deg og utlevere deg som bytte til hedningene; jeg skal fjerne deg fra folkeslagene, og du skal bli utslettet fra jordene. Jeg skal ødelegge deg, og du skal få vite at jeg er Herren.
10 «Ja, jeg vil la mange bli forbløffet over deg, og deres konger skal frykte deg forferdelig når jeg fører mitt sverd for dem. De skal skjelve for sitt eget liv på dagen for ditt fall.»
11 «For slik sier Herren, Gud: Sverdet til den babylonske kongen skal ramme deg.»
8 Når jeg sier til den onde: 'Ond mann, du skal sannelig dø', og du ikke taler for å advare ham om å forlate sin vei, skal han dø for sin ugudelighet, og hans blod vil jeg kreve på din hånd.
19 «Hvem er du, som med din skjønnhet stikker ut? Dra ned og la deg hvile med de ubeskårne.»
29 Så lenge de oppfatter tomhet ved deg, og utarbeider løgner mot deg, for å legge deg over nakken til de dræpte, de onde, hvis tid er kommet, når deres urett skal få en slutt.
13 «Slik sier HERRENS GUD: Fordi de sier til dere: 'Du land som fortærer mennesker og frarøver dine folk',
14 skal du ikke lenger fortære mennesker, ei heller frarøve dine folk, sier HERRENS GUD.»
15 «Jeg skal heller ikke la hedningene høre om din skam, ei heller skal du bære folkets vanære eller la dine folk falle, sier HERRENS GUD.»
15 Men du skal bli ført ned til helvete, til sidene av avgrunnen.
8 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg, selv, er imot deg, og jeg vil utøve dommer midt i deg, foran alle nasjonene.
32 «For jeg har spredd min gru i de levendes land, og han skal legges midt blant de ubeskårne sammen med dem som er drept med sverd – både Farao og hele hans hær,» sier Herren, Gud.
20 Nei, men, menneske, hvem er du som stiller spørsmål til Gud? Skal den skapte si til den som har skapt den: 'Hvorfor har du gjort meg slik?'
40 De skal også samle en hær mot deg, steine deg med steiner og stikke deg med sine sverd.
8 Jeg vil rette mitt ansikt mot den personen og gjøre ham til et varsel og en liknelse; jeg vil kutte ham ut fra midten av mitt folk, og da skal dere kjenne at jeg er Herren.
4 Du har gjort deg skyldig ved alt det blod du har utgytt, du har vanhelliget deg med de avgudene du har laget, og du har fått dine dager til å nærme seg – dine år er kommet. Derfor har jeg gjort deg til et vanære for folkeslagene og til et håne for alle land.
8 Jeg vil fylle fjellene med de dræpte; i dine åser, i dine daler og i alle dine bekker skal de som faller med sverdet, falle.
20 Kan et menneske lage sine egne guder, når de likevel ikke er guder?
31 Og dere, min flokk, flokken av min beite, er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
6 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre deg forberedt på blod, og blod skal forfølge deg; for du har ikke hatet blod, og derfor skal blodet forfølge deg.
10 Fjern ditt slag fra meg, for jeg blir oppslukt av støtet fra din hånd.
8 Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
17 Slik sier Herren, Gud: Er du den jeg for lenge siden nevnte gjennom mine tjenere, profetene i Israel, som for mange år siden forutsa at jeg ville føre deg mot dem?