1 Mosebok 32:24
Da ble Jakob alene, og en mann kampet med ham til daggry.
Da ble Jakob alene, og en mann kampet med ham til daggry.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.
Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.
Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.
Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.
Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til daggry.
Han sendte dem over bekken og flyttet alt han eide over.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Han tok dem og førte dem over elven sammen med alle sine eiendeler.
After he had sent them across the stream, he also sent over all his possessions.
Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
Og Jakob blev tilbage for sig selv alene; og der brødes en Mand med ham, indtil det dagedes.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgenen grydde.
And Jacob was left alone; and a man wrestled with him until the breaking of the day.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob var igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengry.
And Jacob{H3290} was left{H3498} alone; and there wrestled{H79} a man{H376} with him until the breaking{H5927} of the day.{H7837}
And Jacob{H3290} was left{H3498}{(H8735)} alone; and there wrestled{H79}{(H8735)} a man{H376} with him until the breaking{H5927}{(H8800)} of the day{H7837}.
ad taried behinde him selfe alone. And there wrastled a man with him vnto the breakynge of the daye.
and taried him self alone on this syde. Then wrestled there a man with him vntyll the breake of ye daye.
Now when Iaakob was left him selfe alone, there wrestled a man with him vnto the breaking of the day.
And Iacob was left hym selfe alone: and there wrasteled a man with hym, vnto the breakyng of the day.
¶ And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
And Jacob is left alone, and one wrestleth with him till the ascending of the dawn;
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Then Jacob was by himself; and a man was fighting with him till dawn.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
So Jacob was left alone. Then a man wrestled with him until daybreak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jacobs lår, og Jacobs lårledd ble skadet mens de kjempet.
26 Han sa: «Slipp meg, for daggryet gryr!» Men han svarte: «Jeg skal ikke la deg gå før du velsigner meg.»
27 Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»
28 Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»
29 Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.
30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.»
31 Da han passerte Peniel, steg solen opp over ham, og han haltet med sitt lår.
32 Derfor spiser Israels barn den sene, som har trukket seg sammen, fra Jacobs lårledd, helt til den dag i dag, fordi han rørte ved den sammentrekte severen på Jacobs lår.
3 Han tok sin bror i hælen mens de ennå var i livmoren, og med sin styrke var han mektig hos Gud:
4 Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og bad til ham; han fant ham i Betel, og der talte han med oss;
21 Slik gikk gavepakken foran, mens han selv nattet sammen med de andre.
22 Den natten stod han opp, tok med seg sine to koner, sine to tjenekvinner og sine elleve sønner, og krysset Jabboks flodovergang.
23 Han førte dem over bekken og sendte over alt han eide.
1 Og Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
2 Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds hær,» og han ga stedet navnet Mahanaim.
7 Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket med seg, liksom flokkene, dyreflokkene og kamelene, i to leirer.
8 Og han sa: «Om Esau skulle komme til den ene leiren og angripe den, skal den andre leiren slippe unna.»
9 Så sa Jakob: «Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herren som sa til meg: «Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så skal jeg omgås deg godt!»
11 Han kom til et sted og ble der hele natten, for solen hadde gått ned; han tok noen av stedets steiner, la dem som puter, og la seg der for å sove.
9 Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut av Padanaram, og velsignet ham.
10 Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fremover skal du ikke lenger kalles det. Navnet ditt skal være Israel.» Og han kalte ham Israel.
15 Og se, jeg er med deg, og jeg skal bevare deg overalt hvor du går, og bringe deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før alt det jeg har lovet, er oppfylt.
16 Da våknet Jakob fra sin søvn, og han sa: Sannelig, Herren er her, men jeg kjente det ikke til.
20 Og Jacob forlot Laban den syriske uanmeldt, for han fortalte ham ikke at han flyktet.
21 Så flyktet han med alt han hadde; han reiste, krysset elven og vendte blikket mot Gilead-fjellet.
42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»
2 Og Gud talte til Israel gjennom nattens åpenbaringer og sa: «Jakob, Jakob.» Han svarte: «Jeg er her.»
25 Da tok Laban Jakob igjen. Nå hadde Jacob slått opp telt på fjellet, mens Laban med sine brødre slo opp leir i Gilead-fjellet.
36 Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"
26 Etter ham kom hans bror ut, og han tok tak i Esaus hæl, og ble kalt Jakob. Isaak var seksti år da hun fødte dem.
8 Rachel sa: «Med store kamper har jeg stridd med min søster, og jeg har seiret.» Derfor kalte hun ham Naphtali.
36 Jacob ble sint og skjelte ut Laban, og han spurte: «Hva er mitt overtredelse? Hva er min synd, at du forfølger meg så heftig?
11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jacob.» Jeg svarte: «Her er jeg.»
13 Den samme natten nattet han der, og han tok med seg en gave til Esau, sin bror, av alt han hadde.
42 Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
3 Og Herren sa til Jacob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.»
6 Da kom Jakob til Luz, som i Kanaan er kjent som Betel, sammen med alle de folkene som var med ham.
24 Likevel stod hans bue fast i styrke, og hans henders muskler ble gjort sterke av den mektige Jakobs Guds hender; (derfra kommer hyrden, Israels klippe).