1 Mosebok 43:19
De gikk bort til husforvalteren i Josefs hus og talte med ham ved døråpningen.
De gikk bort til husforvalteren i Josefs hus og talte med ham ved døråpningen.
De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
De gikk bort til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset.
De gikk bort til mannen som var over Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset.
Så de gikk til husholderen ved Josefs hus og snakket med ham ved døråpningen.
Og de nærmet seg mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset,
De nærmet seg husforvalteren for å forklare hva de fryktet og sa til ham ved døren til huset:
De sa: Unnskyld, herre! Vi kom ned for å kjøpe mat tidligere.
Så gikk de bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
Da de kom nærmest Josefs husforvalter, snakket de med ham ved inngangsdøren
Da de kom nærmest Josefs husforvalter, snakket de med ham ved inngangsdøren
De gikk derfor fram til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
So they approached Joseph's steward and spoke to him at the entrance of the house.
De gikk derfor til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
Og de sagde: (Hør) mig, min Herre! vi vare jo tilforn dragne ned til at kjøbe Spise.
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
De gikk bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus, og snakket med ham ved inngangen til huset,
And they drew near to the steward of Joseph's house, and spoke with him at the door of the house,
De nærmet seg forvalteren i Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset,
Da nærmet de seg mannen som var over Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
De nærmet seg husholderen i Josefs hus og snakket til ham ved inngangen av huset,
Og sa: Å, min herre, vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
Therfore came they to the man that was the ruelar ouer Iosephs house and comened with him at the door
Therfore came they to ye man, that was ruler of Iosephs house, and talked wt him at the doore,
Therefore came they to Iosephs stewarde, & communed with him at the doore of ye house.
Therefore came they to the man that was the ruler ouer Iosephes house, and communed with him at the doore of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
They came near to the steward of Joseph's house, and they spoke to him at the door of the house,
And they come nigh unto the man who `is' over the house of Joseph, and speak unto him at the opening of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they spake unto him at the door of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they spake unto him at the door of the house,
And said, O my lord, we only came down the first time to get food;
They came near to the steward of Joseph's house, and they spoke to him at the door of the house,
So they approached the man who was in charge of Joseph’s household and spoke to him at the entrance to the house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'
21Da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre og så at hver manns penger lå ved åpningen med full vekt – og vi hadde tatt dem med oss igjen i hånden.
22Vi hadde også med oss ekstra penger for å kjøpe mat, men vi kan ikke si hvem som la pengene i sekkene våre.
23Husforvalteren sa: 'Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud, og deres fars Gud, har gitt dere rikdom i sekkene deres. Jeg tok hånd om deres penger.' Deretter førte han Simeon ut til dem.
24Mannen førte så mennene inn i Josefs hus og ga dem vann slik at de kunne vaske føttene sine, og han ga eslene deres fôr.
25De forberedte gaven til Josef, som skulle fremlegges ved middag, for de hadde hørt at de skulle spise brød der.
26Da Josef kom hjem, førte de inn gaven de hadde med, og de bøyde seg ned for ham på jorden.
15Mennene tok gaven, de tok med seg dobbelt så mye penger og Benjamin, og reiste ned til Egypt for å stille seg for Josef.
16Da Josef så Benjamin med dem, sa han til husforvalteren: 'Før disse menn inn og gjør rede, for de skal spise sammen med meg ved middagstid.'
17Og mannen gjorde som Josef befalte, og førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus, og sa: 'Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre ved første anledning at vi nå er her; at han skal finne en unnskyldning for å gå til angrep på oss, ta oss som slaver og beslaglegge våre esler.'
1Og han befalte husholderen i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de bærer, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2Og legg min kopp, sølvkoppen, i åpningen på den yngste mannens sekk, sammen med hans spannepenger. Og han handlet etter det ordet Josef hadde uttalt.
3Så snart morgenen grydde, ble mennene sendt ut, sammen med eslene sine.
4Da de hadde forlatt byen og var ennå ikke langt unna, sa Josef til husholderen: 'Stå opp og følg etter mennene! Og når du får dem innhentet, si til dem: Hvorfor har dere gengjeldt ondt for det gode?'
14Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus, for han var fortsatt der, og de falt ned for ham på jorden.
15Josef sa til dem: 'Hva har dere gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan utøve orakel med sikkerhet?'
7Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
8Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
11En dag, da Joseph var inne i huset for å utføre sine plikter, var ingen av husets menn til stede.
32«De er hyrder, for deres yrke har siden ung alder vært å føre kveg; de har med seg sine flokker, sine husdyr og alt de eier.»
4Han ba dem: «Kom nærmere, jeg ber dere.» Og de trådte nær. Deretter sa han: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
2Og det skjedde at da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg ut av Egypt, sa deres far til dem: 'Gå igjen og kjøp oss litt mat.'
17Mannen sa: 'De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dothan.'' Josef fulgte etter brødrene og fant dem i Dothan.
18Da de så ham på avstand, før han kom nært nok, konspirerte de for å drepe ham.
19De sa til hverandre: 'Se, den her drømmeren nærmer seg.'
24Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
1Så kom Josef og fortalte farao, og sa: «Min far og mine brødre, med deres flokker og husdyr, og alt de eier, har kommet ut av Kanaans land; og se, de er i landet Goshen.»
16Nyheten om dette nådde faraos hus, og de sa: «Josefs brødre har kommet.» Dette behaget både farao og hans tjenere.
18Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
18Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
6Om morgenen kom Josef inn til dem, så på dem og la merke til at de var nedslåtte.
7Han spurte Faraos tjenere som var med ham i husets forvaring: ”Hvorfor ser dere så nedstemte ut i dag?”