Hebreerbrevet 11:10
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
thi han forventede den Stad, som haver Grundvold, hvis Bygmester og Forarbeider er Gud.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå er tro det sikre grunnlaget for det man håper på, og beviset for det man ikke ser.
2For ved den troen oppnådde forfedrene et godt vitnesbyrd.
3Gjennom tro forstår vi at universet ble bygd opp ved Guds ord, slik at det synlige ikke er skapt utelukkende av det som kan sees.
4Ved tro ofret Abel til Gud et overlegent offer enn Kain, noe som gav bevis for hans rettferdighet, med Gud som vitnet om hans gaver; og selv om han er død, taler han fortsatt gjennom sin tro.
5Ved tro ble Enok tatt opp slik at han ikke fikk smake døden; han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham med, og før dette vitnet han om at han hadde behag hos Gud.
6Men uten tro er det umulig å gjøre Gud behagelig, for den som nærmer seg Ham, må tro at han eksisterer og at han belønner dem som søker Ham med iver.
7Ved tro, da Noah ble advart av Gud om ting han ennå ikke kunne se, ble han fylt av ærefrykt og bygde en ark for å frelse sin husstand; gjennom den dømte han samtidig verden og ble arving til den rettferdigheten som kommer ved tro.
8Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
9Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet, som om det var et fremmed land, og han bodde i telter sammen med Isak og Jakob, som sammen med ham var arvinger til det samme løftet.
13Alle disse døde i tro, uten å ha fått løftene innfridd, men de betraktet dem på avstand, ble overbevist om deres sannhet, omfavnet dem og tilsto at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
14For de som sier dette, viser det tydelig at de søker et land.
15Og virkelig, hvis de hadde holdt fast ved det landet de kom fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
16Men nå lengter de etter et bedre land, nemlig et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
17Ved tro, da Abraham ble prøvet, ofret han Isak, og den som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
19Med visshet om at Gud kunne oppreise ham fra de døde, mottok han ham som et bilde på det som skulle komme.
11Gjennom tro ble også Sara styrket til å bli gravid og fødte et barn til tross for sin alder, fordi hun anså den som hadde lovet henne for trofast.
14For her har vi ingen varig by, men vi lengter etter en som skal komme.
25Han valgte heller å lide sammen med Guds folk enn å omsette seg i syndens fornøyelser for en kort tid.
26Han regnet Kristi vanære som rikere enn Egypts skatter, for han så frem til den belønning som ventet.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han utholdt med troen på den usynlige.
28Ved tro holdt han påsken og lot blodet bli strødd, for at den som ødela førstefødte, ikke skulle berøre dem.
38Av disse var verden ikke verdig; de vandret i ørkener, på fjell, i huler og skjulesteder over hele jorden.
39Alle disse, som oppnådde et godt vitnesbyrd gjennom tro, mottok likevel ikke løftet.
40Gud har forberedt noe bedre for oss, for at de uten oss ikke skal bli fullkomne.
2Han som stod trofast til den som utså ham, slik som Moses også var trofast i hele sitt hus.
3For denne mannen ble ansett som verdig en større herlighet enn Moses, ettersom den som har bygget huset, har større ære enn huset.
4Hvert hus er bygd av et menneske; men den som har bygd alt, er Gud.
17som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
18Den som, mot alle odds, trodde på håp for å bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som er sagt: «Så skal ditt folk bli.»
19Og han var ikke svak i troen; han lot ikke sin egen, nå døde kropp, da han var omtrent hundre år gammel, eller det livløse i Saras livmor stoppe ham.
20Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
21Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, også kunne han fullføre.
15Og slik, etter at han tålmodig utholdt, oppnådde han løftet.
23La oss holde fast ved vår trosbekjennelse uten å vakle, for han er trofast som har lovet.
13For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv,
10For han var ennå i sin fars tid da Melkisedek møtte ham.
36For dere trenger tålmodighet, slik at etter at dere har gjort Guds vilje, kan dere motta løftet.
37For om ikke lang tid, kommer han som skal komme, og han vil ikke nøle.
6Og han trodde på Herren, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
2Med blikket vendt mot Jesus, troens opphav og fullender; han som, for den gleden som var lagt foran ham, utholdt korset, foraktet skammen, og er nå satt ved høyre side av Guds trone.
1For vi vet at hvis vårt jordiske hus, dette teltet, skulle bli oppløst, har vi en Guds bolig – et hus som ikke er bygd med hender, men er evig i himmelen.
17Med dette bekreftet Gud, for å vise arvingene til løftet enda tydeligere at hans beslutning er uforanderlig, ved å understøtte det med en ed:
18at vi, som har søkt tilflukt og holdt fast ved det forhåndsgitte håpet, kan finne en sterk trøst i to uforanderlige ting, som det var umulig for Gud å lyve om.
19Dette håpet har vi som et anker for sjelen, som både er sikkert og urokkelig, og som når inn til det som er skjult bak forhenget;
30Ved tro falt Jerikos murer, etter at de var omringet i syv dager.
9Den pakten inngikk han med Abraham, og sin ed sverget han ved over for Isak.
4De sa: 'La oss bygge en by og et tårn med en topp som når opp til himmelen, og la oss gjøre oss bemerket, så vi ikke blir strødd over hele jorden.'
46Disse fant gunst for Gud og ønsket å finne et telt for Jakobs Gud.
6Men den som ikke er av denne ætt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som fikk løftene.