Hebreerne 11:19
Med visshet om at Gud kunne oppreise ham fra de døde, mottok han ham som et bilde på det som skulle komme.
Med visshet om at Gud kunne oppreise ham fra de døde, mottok han ham som et bilde på det som skulle komme.
Han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp, til og med fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake som et forbilde.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde, og derfra fikk han ham også tilbake – billedlig talt.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; fra hvilket han også fikk ham tilbake i en lignelse.
For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
Han regnet med at Gud var i stand til å reise ham opp fra de døde; fra hvor han også fikk ham som en forløper.
For han tenkte at Gud kunne vekke opp fra de døde; og symbolsk fikk han ham tilbake.
Idet han trodde at Gud var i stand til å oppreise ham til og med fra de døde; fra hvem han også mottok ham i et billedlig uttrykk.
Han mente at Gud også kunne oppreise fra de døde, derfra fikk han ham tilbake som i en lignelse.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han regnet med at Gud også er mektig til å oppreise fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake som en lignelse.
Abraham reasoned that God could raise the dead, and in a sense, he did receive Isaac back from death as a symbol.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
thi han betænkte, at Gud var mægtig endog til at opreise fra de Døde; og i en Lighed dermed fik han ham ogsaa tilbage.
Accounting that God was able to raise him up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
Fordi han regnet med at Gud var i stand til å oppreise ham selv fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake i en metafor.
concluding that God was able to raise him up, even from the dead, from which he also received him in a figurative sense.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde; og fra de døde fikk han ham også billedlig sett.
For han tenkte at Gud endog var mektig til å oppreise fra de døde, derfor fikk han ham også tilbake, som et forbilde.
Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.
For han tenkte at Gud også kunne oppreise fra de døde; og i et bildespråk fikk han ham tilbake derfra.
accounting{G3049} that{G3754} God{G2316} [is] able{G1415} to raise{G1453} up,{G1453} even{G2532} from{G1537} the dead;{G3498} from whence{G3606} he did also{G2532} in{G1722} a figure{G3850} receive{G2865} him{G846} back.
Accounting{G3049}{(G5666)} that{G3754} God{G2316} was able{G1415} to raise him up{G1453}{(G5721)}, even{G2532} from{G1537} the dead{G3498}; from whence{G3606} also{G2532} he received{G2865}{(G5668)} him{G846} in{G1722} a figure{G3850}.
for he cosidered that God was able to rayse vp agayne fro deeth. Wherfore receaved he him for an ensample.
For he considered, yt God was able to rayse vp agayne from the deed. Therfore receaued he him for an ensample.
For he considered that God was able to raise him vp euen from the dead: from whence he receiued him also after a sort.
For he considered that God was able to rayse the dead vp agayne, fro whence also he receaued hym in a similitude of the resurrection.
Accounting that God [was] able to raise [him] up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
accounting that God is able to raise up even from the dead. Figuratively speaking, he also did receive him back from the dead.
reckoning that even out of the dead God is able to raise up, whence also in a figure he did receive `him'.
accounting that God `is' able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
accounting that God [is] able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
Judging that God was able to give life even to the dead; and because of this he did get him back as if from death.
concluding that God is able to raise up even from the dead. Figuratively speaking, he also did receive him back from the dead.
and he reasoned that God could even raise him from the dead, and in a sense he received him back from there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ved tro, da Abraham ble prøvet, ofret han Isak, og den som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18 Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
21 Ved tro, da Jakob var nær ved å dø, velsignet han begge Josefs sønner og tilbød tilbedelse mens han hvilte på toppen av sin stav.
22 Ved tro, da Josef døde, forutsa han Israels barns utvandring og ga pålegg om at hans ben skulle tas vare på.
16 Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
17 som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
18 Den som, mot alle odds, trodde på håp for å bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som er sagt: «Så skal ditt folk bli.»
19 Og han var ikke svak i troen; han lot ikke sin egen, nå døde kropp, da han var omtrent hundre år gammel, eller det livløse i Saras livmor stoppe ham.
20 Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
21 Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, også kunne han fullføre.
22 Derfor ble det tilregnet ham som rettferdighet.
8 Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
9 Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet, som om det var et fremmed land, og han bodde i telter sammen med Isak og Jakob, som sammen med ham var arvinger til det samme løftet.
10 For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
11 Gjennom tro ble også Sara styrket til å bli gravid og fødte et barn til tross for sin alder, fordi hun anså den som hadde lovet henne for trofast.
12 Derfor kom det, fra én, ut utallige etterkommere, like tallrike som himmelens stjerner og utallige som sanden ved havet.
13 Alle disse døde i tro, uten å ha fått løftene innfridd, men de betraktet dem på avstand, ble overbevist om deres sannhet, omfavnet dem og tilsto at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
2 For ved den troen oppnådde forfedrene et godt vitnesbyrd.
3 Gjennom tro forstår vi at universet ble bygd opp ved Guds ord, slik at det synlige ikke er skapt utelukkende av det som kan sees.
4 Ved tro ofret Abel til Gud et overlegent offer enn Kain, noe som gav bevis for hans rettferdighet, med Gud som vitnet om hans gaver; og selv om han er død, taler han fortsatt gjennom sin tro.
5 Ved tro ble Enok tatt opp slik at han ikke fikk smake døden; han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham med, og før dette vitnet han om at han hadde behag hos Gud.
6 Men uten tro er det umulig å gjøre Gud behagelig, for den som nærmer seg Ham, må tro at han eksisterer og at han belønner dem som søker Ham med iver.
6 Som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
37 «For når de døde oppstår, viste Moses det ved busken da han kalte Herren 'Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.'
30 Men Gud oppreiste ham fra de døde;
39 Alle disse, som oppnådde et godt vitnesbyrd gjennom tro, mottok likevel ikke løftet.
6 Men den som ikke er av denne ætt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som fikk løftene.
21 ved ham, som tror på Gud, som oppreiste ham fra de døde og tildelte ham herlighet; for at deres tro og håp skal hvile i Gud.
8 For her gir de tiende til de døde, men der tar han imot dem fra den som vitner at han lever.
9 Og for å uttrykke det slik, selv Levi, som mottok tiende, betalte tiende hos Abraham.
10 For han var ennå i sin fars tid da Melkisedek møtte ham.
26 Han regnet Kristi vanære som rikere enn Egypts skatter, for han så frem til den belønning som ventet.
27 Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han utholdt med troen på den usynlige.
28 Ved tro holdt han påsken og lot blodet bli strødd, for at den som ødela førstefødte, ikke skulle berøre dem.
11 Og han mottok omskjæringstegnet, et segl for den rettferdigheten som troen ga ham allerede da han var uomskåret, for at han skulle bli far til alle dem som tror, selv om de er uomskårne, slik at rettferdighet også kan tilregnes dem:
24 men også for oss, til hvem det vil bli tilregnet, dersom vi tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde;
21 Var ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort ved sine handlinger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
10 Og ikke bare dette, men da også Rebekka ble gravid ved én, nemlig vår far Isak;
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet som rettferdighet for ham.
19 Dette er slekten til Isaak, Abrahams sønn. Abraham ble far til Isaak.
15 Og slik, etter at han tålmodig utholdt, oppnådde han løftet.
4 Tenk nå over hvor stor denne mannen var – selv patriarken Abraham ga ham tiendedelen av byttet.
9 De kom til det stedet Gud hadde fortalt ham om, og Abraham bygde der et alter, la veden pent opp, bandt sin sønn Isak og la ham på alteret over veden.
27 Og Abraham reiste tidlig om morgenen til stedet der han hadde stått for Herrens åsyn.
17 For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
13 For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv,
26 Når det gjelder de døde som skal oppstå: Har dere ikke lest i Moses' bok at Gud i den brennende busken sa: 'Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud'?