Hebreerbrevet 11:32

o3-mini KJV Norsk

Hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 1:20 : 20 Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
  • 1 Sam 16:1 : 1 Og Herren sa til Samuel: «Hvor lenge skal du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som leder over Israel? Fyll hornet ditt med olje, og gå; jeg sender deg til Jesse fra Betlehem, for jeg har utvalgt en konge blant hans sønner.»
  • 1 Sam 16:13 : 13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt blant brødrene sine, og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Deretter reiste Samuel til Ramah.
  • Dom 11:1-9 : 1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig mann med stor tapperhet, og han var sønn av en prostituert. Gilead fikk ham til verden. 2 Gileads hustru fødte ham sønner, men sønnene til hennes hustru vokste opp og kastet ut Jefta, og sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.' 3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham. 4 Med tiden gikk ammonittene i krig mot Israel. 5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro eldste i Gilead for å hente Jefta fra Tobs land. 6 De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.' 7 Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?' 8 Eldste i Gilead sa: 'Vi vender oss til deg nå, for at du skal reise med oss, kjempe mot ammonittene og lede alle innbyggerne i Gilead.' 9 Jefta spurte: 'Hvis dere henter meg hjem for å kjempe mot ammonittene, og Herren leverer dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?' 10 Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.' 11 Så dro Jefta med Gilead-eldstene, og folket utnevnte ham til leder og hærfører. Jefta fremførte alle sine ord for Herren i Mizpeh. 12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: 'Hva har du med meg å gjøre, at du har kommet for å kjempe mot meg på mitt land?'
  • Dom 13:1-9 : 1 Israelittene gjorde ondt igjen i Herrens øyne, og Herren overga dem til filisternes hender i førti år. 2 Det var en mann fra Zorah, av danittenes slekt, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og hadde ingen barn. 3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn. 4 Vær derfor på vakt, ber jeg deg, og drikk verken vin eller brennevin, og spis ikke noe uren kost. 5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og ingen barberhøvel skal berøre hans hode; for barnet skal være en nazirit til Gud fra mors liv, og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hender. 6 Da gikk kvinnen til sin mann og fortalte: 'En mann av Gud kom til meg, og hans ansikt var som et Guds engel, fryktinngytende; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.' 7 Men han sa til meg: 'Se, du skal bli gravid og føde en sønn, og nå skal du verken drikke vin eller brennevin, eller spise noe uren kost; for barnet skal være en nazirit til Gud fra mors liv til sin død.' 8 Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.' 9 Og Gud hørte Manohas bøn; Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt på marken, men hennes mann var ikke med henne. 10 Da skyndte kvinnen seg, løp og viste sin mann, og sa: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har kommet igjen.' 11 Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og da han kom til mannen spurte han: 'Er du den som talte til kvinnen?' Og han svarte: 'Ja, det er jeg.' 12 Da sa Manoah: 'La da dine ord bli oppfylt! Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?' 13 Herrens engel sa til Manoah: 'La henne være oppmerksom på alt det jeg har sagt til henne.' 14 Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, verken drikke vin eller brennevin, eller spise noe uren kost; alt jeg har befalt henne, skal hun holde fast ved. 15 Manoah sa til Herrens engel: 'La oss holde deg her inntil vi får klar en bukk for deg.' 16 Men engelen svarte: 'Selv om du holder meg her, vil jeg ikke spise ditt brød, og om du vil ofre et brennoffer, må du tilby det til Herren.' For Manoah visste ikke at han var en Guds engel.
  • 1 Sam 3:1-9 : 1 Og gutten Samuel tjente Herren under Eli. Dessuten var Herrens ord dyrebart i de dager; det var ingen åpenbaring. 2 Det skjedde den gang at Eli la seg for natten, og øynene hans begynte å bli svake slik at han ikke lenger kunne se; 3 og før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, og Samuel lå for å sove; 4 kalte Herren på Samuel. Samuel svarte: 'Her er jeg.' 5 Han løp til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Men Eli svarte: 'Jeg kalte ikke, legg deg ned igjen.' Og han gikk tilbake og la seg. 6 Så kalte Herren igjen på Samuel. Samuel reiste seg, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Da svarte Eli: 'Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.' 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham. 8 Så kalte Herren Samuel for tredje gang. Han reiste seg og gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Og da skjønte Eli at Herren hadde kalt gutten. 9 Derfor sa Eli til Samuel: 'Gå og legg deg ned. Og skulle han kalle på deg, svar da: Snakk, Herre, for din tjener lytter.' Så gikk Samuel og la seg. 10 Herren kom så fram og sto der, og ropte som før: 'Samuel, Samuel.' Da svarte Samuel: 'Snakk, for din tjener lytter.' 11 Herren sa til Samuel: 'Se, jeg skal gjøre en ting i Israel som vil få alles ører til å dirre når de hører om den.' 12 Den dagen skal jeg gjøre mot Eli alt det jeg har sagt om hans hus; når jeg begynner, vil jeg også fullføre det.
  • Apg 2:29-31 : 29 Brødre, la meg fortelle dere om patriarken David: han er død og begravet, og hans grav er fortsatt her blant oss. 30 Som profet visste han at Gud hadde sverget en ed til ham om at av hans egen slekt, ifølge menneskelig natur, skulle han oppreise Kristus for å sitte på sin trone. 31 Han forutsa oppstandelsen til Kristus, for hans sjel ble ikke overlatt til dødsriket, og hans kropp forråtnet ikke.
  • Apg 3:24 : 24 Ja, og alle profetene fra Samuel og de som kom etter, alle de som har profetert, har også forutsett disse dager.
  • Apg 10:43 : 43 ‘Alle profetene vitner om at den som tror på ham, ved hans navn, skal få sin synd tilgitt.’
  • Apg 13:20 : 20 Etter dette utnevnte han dommere til dem i omkring fire hundre og femti år, helt til profeten Samuel.
  • Rom 4:1 : 1 Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
  • Rom 7:7 : 7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, heldigvis. Jeg ble ikke kjent med synd, men ved loven; for jeg kjente ikke begjær før loven sa: Du skal ikke begjære.
  • 1 Pet 1:10-12 : 10 Etter denne frelse har profetene ivrig søkt og gransket, og de forutsa den nåde som skulle komme til dere: 11 de undret seg over hva eller på hvilket vis Den Hellige Ånd, som var i dem, viste seg, da den forutså Kristi lidelser og den herlighet som skulle komme etterpå. 12 For det ble åpenbart for dem at de ikke forkynte for seg selv, men for oss, de ting som nå blir gjort kjent for dere gjennom dem som har forkynnet evangeliet for dere med den Hellige Ånd sendt ned fra himmelen; slike ting ønsker englene å granske.
  • 2 Pet 1:21 : 21 For profetien kom ikke i gamle dager etter menneskelig vilje, men Guds hellige menn talte da de ble beveget av Den Hellige Ånd.
  • 2 Pet 3:2 : 2 For at dere skal huske de ord som de hellige profetene tidligere uttalte, samt budet vi, Herrens og Frelserens apostler, har gitt dere:
  • Jak 5:10 : 10 Se, mine brødre, til profetene som talte i Herrens navn, som et eksempel på å lide og utvise tålmodighet.
  • Rom 6:1 : 1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, slik at nåden kan bli rikelig?
  • Apg 13:22-36 : 22 Da han avsatte Saul, reiste han David opp til konge for dem; og han vitnet om ham og sa: «Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal oppfylle alt jeg vil.» 23 Av denne mannens ætt har Gud, etter sitt løfte, reist en frelser for Israel, Jesus: 24 Idet Johannes for første gang, før ham, forkynte omvendelsens dåp for hele Israels folk. 25 Da Johannes fullførte sin oppgave, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, én kommer etter meg, hvis sandaler jeg ikke engang er verdig å løsne.» 26 Menn og brødre, Abrahams etterkommere, og alle dere som frykter Gud, til dere er dette frelsens budskap sendt. 27 For de som bor i Jerusalem og byens ledere, fordi de ikke kjente ham eller profetenes røster som leses hver sabbat, har oppfylt profetiene ved å dømme ham. 28 Og selv om de ikke fant noen grunn til å idømme ham til døden, påla de likevel Pilatus å dømme ham hen. 29 Da alt som var skrevet om ham var oppfylt, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav. 30 Men Gud oppreiste ham fra de døde; 31 Han viste seg i mange dager for dem som fulgte ham fra Galilea til Jerusalem, og de er hans vitner for folket. 32 Og vi bringer dere gode nyheter, om at løftet som ble gitt til våre fedre 33 er blitt fullbyrdet for oss, deres barn, ved at han har oppreist Jesus, slik det også står skrevet i den andre salme: «Du er min sønn, i dag har jeg født deg.» 34 Når det gjelder at han oppreiste ham fra de døde slik at han ikke lenger skulle tilbake til forråtnelse, sa han: «Jeg vil gi dere Davids sikre løfter.» 35 Derfor står det også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.» 36 For David, som hadde tjent sin generasjon etter Guds vilje, sovnet inn og ble lagt til sine forfedre, og han opplevde forråtnelse:
  • Rom 3:5 : 5 Men om vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
  • 1 Sam 12:11 : 11 Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.
  • 1 Sam 2:11 : 11 Elkanah dro til Ramah til sitt hjem, og barnet tjente Herren for presten Eli.
  • 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel tjente Herren allerede som barn, iført en linned ephod.
  • Dom 13:24 : 24 Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
  • Dom 4:1-6:8 : 1 Og Israels barn gjorde igjen ondt i Herrens øyne etter at Ehud var død. 2 Da overgav Herren dem i hendene til Jabin, Kanaan-kongen som regjerte i Hazor; lederen av hans hær var Sisera, som holdt til i Harosheth hos hedningene. 3 Og Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jerker av jern, og i tjue år undertrykte han dem med all sin kraft. 4 Da trådte Deborah, en profetinne og Lapidoths hustru, fram og dømte Israel på den tiden. 5 Hun bodde under Deborah-palmen mellom Ramah og Bethel i Efraim, og Israels barn oppsøkte henne for å få en dom. 6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, ut fra Kedesh i Nafthali og sa til ham: 'Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet og samle ti tusen menn av Nafthalis og Sebulons barn?' 7 «Jeg skal lede Sisera, Jabin sin hærfører, med sine jerker og sin hær, til elven Kishon, og overgi ham i dine hender.» 8 Barak svarte henne: 'Hvis du vil gå med meg, så går jeg; men hvis du ikke vil gå med meg, så går jeg ikke.' 9 Og hun sa: 'Jeg vil utvilsomt gå med deg, men den æren du får i denne seieren, skal ikke tilfalle deg; for Herren skal overgi Sisera i hendene til en kvinne.' Så reiste Deborah seg og gikk med Barak til Kedesh. 10 Barak kalte Zebulun og Nafthali til Kedesh, og han tok med seg ti tusen menn; og Deborah gikk med ham. 11 Heber, kenitten, som var av Hobabs ætt, Moses’ svigerfar, hadde skilt seg ut fra kenittene og slått opp sitt telt på Zaanaim-sletten ved Kedesh. 12 De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde gått opp til Taborfjellet. 13 Da samlet Sisera sine ni hundre jerker av jern og hele sin hær, alle de som var med ham, fra Harosheth hos hedningene til elven Kishon. 14 Deborah sa til Barak: 'Stå opp, for i dag har Herren gitt deg seieren over Sisera. Ser du ikke at Herren har gått foran deg?' Barak gikk da ned fra Taborfjellet med ti tusen menn etter seg. 15 Herren oppgjorde med Sisera, hans jerker og all hans hær med sverdets kutt foran Barak, så at Sisera hoppet av sin vogn og flyktet til fots. 16 Barak forfulgte jerkene og hæren helt til Harosheth hos hedningene, og hele Siseras hær falt for sverdets kutt, slik at ikke en mann ble til. 17 Sisera flyktet for fots til teltet til Jael, Heber kenittens hustru, for det var fred mellom Jabin, Hazors konge, og Heber kenittens slekt. 18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: 'Kom inn, herre, kom inn hos meg; frykt ikke.' Da han gikk inn i teltet, dekket hun ham med en kappe. 19 Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen. 20 Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»' 21 Da tok Jael, Heber sin hustru, en teltspiker og en hammer, og gikk stille bort til ham. Hun slo spikeren inn i tinningene hans og banket den fast i bakken, for han sov tungt og var utmattet. Og slik døde han. 22 Mens Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa: 'Kom, så skal jeg vise deg den mannen du søker.' Da han kom inn i hennes telt, så han at Sisera lå død, med spikeren plantet i tinningene. 23 Så underkastet Gud den dagen Jabin, Kanaan-kongen, Israels barn. 24 Og Israels barns hånd blomstret og seiret over Jabin, Kanaan-kongen, inntil han var fullstendig ødelagt. 1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, den dagen, og sa: 2 Lov Herren for hans hevn mot Israel, da folket frivillig stilte seg til kamp. 3 Hør, konger! Lytt, fyrster! Jeg, ja jeg, skal synge for Herren, og prise Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du forlot Seir og marsjerte ut fra Edoms felt, skalv jorden, himmelen vaklet, og skyene slapp ned regn. 5 Fjellene smeltet foran Herren – selv Sinai, foran Israels Gud. 6 I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene. 7 Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel. 8 De valgte nye guder, og strid brøt ut ved byportene – kunne man se et eneste skjold eller spyd blant Israels førti tusen? 9 Mitt hjerte tilhører Israels ledere, de som frivillig stilte seg blant folket. Lov Herren! 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som dømmer og vandrer på veiene. 11 De som frikjøstes fra buepilenes larm ved vannhenting, skal berette om Herrens rettferdige gjerninger – hans gjerninger for folket i hans landsbyer i Israel. Deretter trer Herrens folk frem til portene. 12 Våk opp, våk opp, Debora! Våk opp, våk opp, og syng en sang! Stå opp, Barak, du Abinoams sønn, og før dine fiender i fange. 13 Han utpekte den som var igjen til å herske over folkets ædle; Herren gjorde det mulig for meg å herske over de mektige. 14 Fra Efraim steg en gren opp mot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom ledere, og fra Sebulon de som førte skriverens penn. 15 Og Issakars fyrster var med Debora – både Issakar og Barak. Han ble sendt til dalen til fots, for Ruben-delingen nærte store planer i sitt hjerte. 16 Hvorfor oppholder du deg blant sauestallene for å høre sauenes brek? Ruben-delingen bar dype tanker i sitt hjerte. 17 Gilead holdt til på andre siden av Jordan; men hvorfor ble Dan værende i skip? Asjer oppholdt seg ved havets bredder og i sine tilfluktssteder. 18 Sebulon og Naftali var et folk som satte sitt liv på spill og sto til døden på markens høyder. 19 Kongene kom og kjempet, og så stred Kanaans konger i Taanach ved vannene ved Megiddo – men de vant ingen rikdom. 20 De stridde fra oven; stjernene i deres baner tok opp kampen mot Sisera. 21 Kishon-elven feide dem bort – den eldgamle elven Kishon. Å, min sjel, du har knust deres styrke! 22 Da ble hestehovene knust av de dundrende trampene fra de mektige. 23 Forbannet være Meroz, sa Herrens engel. Forbannet være bittert de som bor der, for de kom ikke til Herrens hjelp mot de mektige. 24 Velsignet over alle kvinner skal Jael, Heber den kenittiske, sin hustru, være – velsignet skal hun være blant alle kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, og hun gav ham melk; hun frembrakte smør i et herregladt fat. 26 Hun la hånden på spikeren og sin høyre hånd på arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun slo av hans hode, da hun gjennomboret og traff hans tinninger. 27 Ved hennes føtter bøyde han seg, falt og la seg; der han bøyde seg, lå han død. 28 Siseras mor kikket ut gjennom et vindu og ropte gjennom gitteret: «Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor senkes hans hjulets hjul så sent?» 29 Hennes vise damene svarte henne, ja, hun svarte seg selv: 30 «Har de ikke skyndt seg? Har de ikke delt byttet – til hver mann én eller to jomfruer, og til Sisera et bytte i varierte farger, med intrikat søm på begge sider, som passer for den som tar byttet?» 31 La derfor alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men la dem som elsker deg, skinne som solen når den stiger i sin allmakt. Og landet fikk hvile i førti år. 1 Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midjanittens hender i syv år. 2 Og Midjans makt seiret over Israel, og på grunn av midjanittene søkte Israels barn tilflukt i fjellhuler, huler og befestede tilholdssteder. 3 Så skjedde det, da Israel hadde sådd, at midjanittene, amalekittene og østlendingene reiste seg mot dem. 4 De la leir opp mot dem og ødela alle avlingene, helt til man nådde Gaza, og etterlot ingen næring for Israel – verken sauer, okser eller esler. 5 For de kom med sine dyr og telt, og i mengder som gresshopper, for både de og deres kameler var utallige. De trengte inn i landet for å ødelegge det. 6 Israel ble svært fattig på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, 8 at Herren sendte en profet til Israels barn, som sa: Slik sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av trelldommen.’
  • Dom 6:11 : 11 Så kom en Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joash den abiezritiske, mens hans sønn Gideon tråkket hveten ved vinpressen for å skjule den for midjanittene.
  • 1 Sam 17:1-9 : 1 Da samlet filisterne sine hærer for kamp, og de samlet seg på Shochoh, som tilhørte Juda, og slo leir mellom Shochoh og Azekah i Ephesdammim. 2 Saul og Israels menn hadde også samlet seg og slo leir ved Elah-dalen, hvor de stilte seg i kamp mot filisterne. 3 Filisterne stod på en fjelltopp på den ene siden, mens Israel stod på en fjelltopp på den andre siden, og mellom dem lå en dal. 4 Så trådte en krigshelt ut fra filisternes leir, ved navn Goliat fra Gat, hvis høyde var seks kubitter og et spenn. 5 Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var bevæpnet med en brynje; og brynjens tyngde var femtusinde shekler av bronse. 6 Han hadde også leggskinner av bronse på beina og et brystskjold av bronse mellom skuldrene. 7 Stangen på spydet hans var som en vevers bjelke, og spydspissen veide sekshundre shekler jern; foran ham gikk en mann med skjold. 8 Han stilte seg frem og ropte til Israels hær: «Hvorfor har dere kommet ut for å stille dere i kamp? Er jeg ikke en filister, mens dere er tjenere under Saul? Velg en mann blant dere, og la ham komme ned til meg!» 9 «Om han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi bli deres tjenere; men om jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.» 10 Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.» 11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse. 12 David var sønn av en efraimitisk mann fra Betlehem i Juda, ved navn Jesse, og han hadde åtte sønner; i Saul sine dager ble denne mannen ansett som en eldre mann blant folket. 13 De tre eldste sønnene til Jesse dro og fulgte Saul til slaget; de het Eliab, den førstefødte, deretter Abinadab, og så Shammah. 14 David var den yngste, mens de tre eldste fulgte Saul. 15 Men David dro fra Saul og vendte tilbake for å gjete sin fars sauer i Betlehem. 16 Filisteren nærmet seg, morgen og kveld, og stilte seg opp i kamp i førti dager. 17 Jesse sa til sin sønn David: «Ta nå en ephah av dette tørre kornet til dine brødre, og disse ti brødene, og skynd deg til leiren for å se hvordan det går med dem.» 18 «Bær også disse ti ostene til kapteinen for deres tusen, og hør etter hvordan dine brødre har det – og ta imot deres løsepenge.»
  • 1 Sam 28:3-9 : 3 Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Ramah, i sin egen by. Og Saul hadde utvist alle som utøvde åndedom og trollkunst fra landet. 4 Filisterne samlet seg og dro til Shunem, hvor de slo leir; mens Saul samlet hele Israel, og de slo opp leir ved Gilboa. 5 Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt. 6 Da Saul søkte Herren, svarte ikke Herren ham – verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profeter. 7 Saul sa da til sine tjenere: 'Finn meg en kvinne som kan tilkalle ånder, så jeg kan oppsøke henne og få svar.' Tjenerne svarte: 'Se, det finnes en kvinne i Endor som kan tilkalle ånder.' 8 Saul forkledde seg og kledde seg om, og sammen med to menn dro han til kvinnen om natten. Der ba han: 'Vær så snill, bruk din evne til å tilkalle ånder og hent den jeg skal nevne for deg.' 9 Kvinnen sa til ham: 'Du vet godt hva Saul har gjort – at han har utryddet alle som tilkalte ånder og trollmenn fra landet. Hvorfor legger du da en felle for meg, slik at jeg skal miste livet?' 10 Saul sverget ved Herren og sa: 'Så sant Herren lever, skal du ikke få noen straff for dette.' 11 Kvinnen spurte da: 'Hvem skal jeg tilkalle for deg?' Saul svarte: 'Tilkall Samuel.' 12 Da kvinnen fikk øye på Samuel, ropte hun med høy røst, og sa til Saul: 'Hvorfor lurte du meg? Du er jo Saul.' 13 Kongen sa til henne: 'Frykt ikke – hva var det du så?' Kvinnen svarte: 'Jeg så en gud komme opp fra jorden.' 14 Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Og hun svarte: 'Det er en gammel mann som kommer opp, kledd i en kappe.' Da forsto Saul at det virkelig var Samuel, og han falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg i ærbødighet. 15 Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.' 16 Da sa Samuel: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?' 17 Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David. 18 Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans strenge straff over for amalekittene, har Herren nå gjort dette mot deg i dag. 19 Dessuten vil Herren overgi Israel, sammen med deg, til filisternes makt. I morgen skal du og dine sønner være hos meg, og Herren vil også overgi Israels hær til filistrene. 20 Saul falt straks om på jorden og ble svært redd av Samuel sine ord; han følte seg hjelpeløs, for han hadde ikke spist noe hele dagen og natten. 21 Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.' 22 Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre. 23 Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen. 24 I huset hadde kvinnen en feit kalv, og hun skyndte seg å slakte den. Deretter malte hun korn til mel, eltet deigen og bakte usyret brød av den. 25 Hun stilte så brødet fram for Saul og tjenestemennene, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro den natten.
  • Sal 99:6 : 6 Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de påkalte Herren, og han svarte dem.
  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto foran meg, kunne jeg ikke rette mine tanker mot dette folket; kast dem ut av mitt åsyn, og la dem gå bort.»
  • Matt 5:12 : 12 Gled dere og vær overordentlig glade, for deres belønning i himmelen er stor. Slik ble også profetene før dere forfulgt.
  • Luk 13:28 : 28 Det skal bli gråt og gnissing av tenner når dere ser Abraham, Isak, Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir utstøtt.
  • Luk 16:31 : 31 Da sa Abraham til ham: «Om de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overtale, selv om en skulle stige opp fra de døde.»
  • Joh 21:25 : 25 Det er også mange andre ting som Jesus gjorde; om alle disse tingene skulle skrives ned, ville jeg tro at ikke engang hele verden kunne romme bøkene som måtte utgis. Amen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Hebr 11:33-34
    2 vers
    76%

    33Ved tro underla de kongedømmer, utførte rettferdige gjerninger, mottok løfter og stengte løvenes munn.

    34Ved tro slukket de ilden, unnslapp sverdets drepende kraft, fant styrke midt i sin svakhet, ble modige i kamp og drev de fremmede hærene til flukt.

  • Hebr 11:30-31
    2 vers
    72%

    30Ved tro falt Jerikos murer, etter at de var omringet i syv dager.

    31Ved tro ble ikke horen Rahab dømt sammen med dem som ikke trodde, for hun tok imot speiderne med ro og fred.

  • Hebr 11:36-40
    5 vers
    72%

    36Andre ble utsatt for brutal hån og pisking, og til og med lenket og fengslet.

    37De ble steinet, savet i to, fristet og drept med sverdet; de vandret i saueskinn og geiteskinn, var fattige, plaget og lidende.

    38Av disse var verden ikke verdig; de vandret i ørkener, på fjell, i huler og skjulesteder over hele jorden.

    39Alle disse, som oppnådde et godt vitnesbyrd gjennom tro, mottok likevel ikke løftet.

    40Gud har forberedt noe bedre for oss, for at de uten oss ikke skal bli fullkomne.

  • Hebr 11:1-2
    2 vers
    69%

    1Nå er tro det sikre grunnlaget for det man håper på, og beviset for det man ikke ser.

    2For ved den troen oppnådde forfedrene et godt vitnesbyrd.

  • Hebr 11:11-13
    3 vers
    69%

    11Gjennom tro ble også Sara styrket til å bli gravid og fødte et barn til tross for sin alder, fordi hun anså den som hadde lovet henne for trofast.

    12Derfor kom det, fra én, ut utallige etterkommere, like tallrike som himmelens stjerner og utallige som sanden ved havet.

    13Alle disse døde i tro, uten å ha fått løftene innfridd, men de betraktet dem på avstand, ble overbevist om deres sannhet, omfavnet dem og tilsto at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

  • 1 Sam 12:11
    68%

    11Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.

  • Apg 3:24
    67%

    24Ja, og alle profetene fra Samuel og de som kom etter, alle de som har profetert, har også forutsett disse dager.

  • 1 Sam 17:32
    66%

    32David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»

  • 1 Sam 17:36-37
    2 vers
    66%

    36Jeg drepte både løven og bjørnen, og denne usirkleste filisteren skal bli som dem, for han har utfordret den levende Guds hær.

    37David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»

  • Dom 7:2
    66%

    2Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'

  • Dom 12:2-3
    2 vers
    66%

    2Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«

    3Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?

  • 2 Sam 3:18
    66%

    18«Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»

  • Apg 13:20
    65%

    20Etter dette utnevnte han dommere til dem i omkring fire hundre og femti år, helt til profeten Samuel.

  • 1 Sam 23:3
    65%

    3Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'

  • Dom 11:32
    65%

    32Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.

  • 1 Sam 17:23
    65%

    23Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.

  • Hebr 11:4-6
    3 vers
    65%

    4Ved tro ofret Abel til Gud et overlegent offer enn Kain, noe som gav bevis for hans rettferdighet, med Gud som vitnet om hans gaver; og selv om han er død, taler han fortsatt gjennom sin tro.

    5Ved tro ble Enok tatt opp slik at han ikke fikk smake døden; han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham med, og før dette vitnet han om at han hadde behag hos Gud.

    6Men uten tro er det umulig å gjøre Gud behagelig, for den som nærmer seg Ham, må tro at han eksisterer og at han belønner dem som søker Ham med iver.

  • Hebr 11:27-28
    2 vers
    65%

    27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han utholdt med troen på den usynlige.

    28Ved tro holdt han påsken og lot blodet bli strødd, for at den som ødela førstefødte, ikke skulle berøre dem.

  • Hebr 4:6
    65%

    6Derfor ser vi at det fremdeles er noe som må inntredes; de som først fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.

  • Dom 6:36
    65%

    36Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’

  • 1 Sam 17:26
    65%

    26David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»

  • 1 Sam 17:45
    65%

    45Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»

  • 1 Sam 17:11
    65%

    11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse.

  • 5 Mos 32:27
    65%

    27Om jeg ikke hadde fryktet fiendens vrede, i tilfelle deres motstandere opptrer uvanlig og sier: 'Vår hånd er mektig, og HERREN har ikke gjort dette.'

  • 1 Krøn 11:10-11
    2 vers
    65%

    10Disse er også blant lederskaren av Davids mektige menn, de som stod ved hans side i riket og sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, slik Herren hadde uttalt om Israel.

    11Og her er navnet på de mektige mennene som David hadde: Jashobeam, en Hachmonitt, som var oversten for kapteinene; han løftet sitt spyd og nedkjempet tre hundre på én gang.

  • Hebr 11:22
    64%

    22Ved tro, da Josef døde, forutsa han Israels barns utvandring og ga pålegg om at hans ben skulle tas vare på.

  • Dom 2:10
    64%

    10Hele den generasjonen samlet seg til sine fedre, og etter dem oppsto en ny generasjon som ikke kjente Herren, ei heller de gjerninger han hadde gjort for Israel.

  • Sal 145:6
    64%

    6Folk skal fortelle om styrken i dine fryktinngytende gjerninger, og jeg vil forkynne din storhet.

  • 4 Mos 32:11
    64%

    11«Ingen av dem som kom opp fra Egypt – de som var tjue år og eldre – skal få se det landet jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg i sin helhet.»

  • 1 Sam 31:11
    64%

    11Da innbyggerne i Jabeshgilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,

  • Dom 15:11
    64%

    11Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»

  • Hebr 13:6
    64%

    6Da kan vi dristig si: Herren er min hjelper, og jeg skal ikke frykte noe som mennesker måtte gjøre mot meg.

  • 1 Sam 17:52
    64%

    52Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.

  • Dom 15:7
    64%

    7Og Samson sa til dem: «Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter skal jeg opphøre.»

  • Hebr 3:18
    64%

    18Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?