Jesaia 28:13
Men Herrens ord ble gitt til dem – påbud etter påbud, linje etter linje, litt her og litt der – for at de skulle vandre, så falle bakover, bli knust, fanges og tatt.
Men Herrens ord ble gitt til dem – påbud etter påbud, linje etter linje, litt her og litt der – for at de skulle vandre, så falle bakover, bli knust, fanges og tatt.
Derfor ble Herrens ord for dem: bud på bud, bud på bud; linje på linje, linje på linje; litt her, litt der, slik at de skulle gå og falle bakover og bli knust, fanget og tatt.
Så skal Herrens ord bli for dem: bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, for at de skal gå og falle bakover, bli knust, bli snaret og tatt.
Derfor skal Herrens ord for dem være: Bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, for at de skal gå og falle bakover, bli knust, bli fanget i snaren og tatt.
Så skal Herrens ord bli for dem: Bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle bakover, bli knust, bli fanget og tatt.
Så Herrens ord ble til dem, regel på regel, regel på regel; linje på linje, linje på linje; her litt, der litt; slik at de kunne gå, falle bakover og bli knust, og bli fanget og tatt.
Men ordet fra HERREN var for dem, regler på regler, regler på regler; linje på linje, linje på linje; her litt, der litt; slik at de kan gå, og falle bakover, bli knust, og fanges.
Så Herrens ord skal bli til dem bud på bud, bud på bud, linje på linje, linje på linje, litt her, litt der, så de går og faller bakover, knuses, fanges og blir grepet.
Men Herrens ord skal være for dem "bud på bud, bud på bud, linje på linje, linje på linje, litt her, litt der," så de skal gå og falle bakover, bli knust og snare og fanget.
Men Herrens ord var for dem regel etter regel, regel etter regel; linje etter linje, linje etter linje; litt her og litt der; for at de skulle gå, falle bakover, og bli brutt, fanget og tatt.
Men Herrens ord var for dem regel etter regel, regel etter regel; linje etter linje, linje etter linje; litt her og litt der; for at de skulle gå, falle bakover, og bli brutt, fanget og tatt.
Så skal Herrens ord til dem være bud på bud, ord på ord, linje på linje, litt her, litt der, så de skal gå og snuble, falle bakover, og bli såret, fanget og tatt.
So the word of the LORD to them will be: command upon command, command upon command, line upon line, line upon line, a little here, a little there—so that they may go and fall backward, be broken, snared, and captured.
Så skal Herrens ord være til dem bud på bud, bud på bud; linje på linje, linje på linje; litt her, litt der, for at de skal gå og falle bakover og bli knust, og snare og fanget.
Saa Herrens Ord skal vorde dem, Bud efter andet, Bud efter andet, Linie efter Linie, Linie efter Linie, Lidet her, Lidet der, paa det de skulle gaae bort og falde tilage, og sønderbrydes og besnæres og fanges.
But the word of the LORD was unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, and there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Men Herrens ord var for dem instruks på instruks, instruks på instruks; linje på linje, linje på linje; her litt, og der litt; at de skulle gå og falle bakover, og bli knust og fanget.
But the word of the LORD was to them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, and there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Derfor skal Herrens ord bli for dem bud på bud, bud på bud; linje på linje, linje på linje; litt her, litt der; at de skal gå og falle bakover, og bli brutt, og fanget, og tatt.
Så for dem har Herrens ord vært bud på bud, bud på bud, linje på linje, linje på linje, litt her, litt der, slik at de kan gå og snuble bakover, og bli knust og fanget.
Derfor skal Herrens ord bli dem til bud på bud, bud på bud; regel på regel, regel på regel; litt her, litt der; slik at de kan gå, og falle bakover, bli knust, fanget og tatt.
Derfor vil Herrens ord være for dem regel etter regel, linje etter linje, her litt, der litt; slik at de kan gå sin vei, og falle tilbake, bli brutt og fanget i nettet.
Therefore shall the word{H1697} of Jehovah{H3068} be unto them precept{H6673} upon precept,{H6673} precept{H6673} upon precept;{H6673} line{H6957} upon line,{H6957} line{H6957} upon line;{H6957} here a little,{H2191} there a little;{H2191} that they may go,{H3212} and fall{H3782} backward,{H268} and be broken,{H7665} and snared,{H3369} and taken.{H3920}
But the word{H1697} of the LORD{H3068} was unto them precept{H6673} upon precept{H6673}, precept{H6673} upon precept{H6673}; line{H6957} upon line{H6957}, line{H6957} upon line{H6957}; here a little{H2191}, and there a little{H2191}; that they might go{H3212}{(H8799)}, and fall{H3782}{(H8804)} backward{H268}, and be broken{H7665}{(H8738)}, and snared{H3369}{(H8738)}, and taken{H3920}{(H8738)}.
And therfore the LORDE shal answere their stubbournes (Comaunde yt maye be comaunded, byd yt maye be bydden, forbyd yt maye be forbydde, kepe backe yt maye be kepte backe, here a litle, there a litle) That they maye go forth, fall backwarde, be brussed, snared and taken.
Therefore shall the worde of the Lord be vnto them precept vpon precept, precept vpo precept, line vnto line, line vnto line, there a litle and there a litle, that they may goe, and fall backward, and be broken, and be snared, and be taken.
Therfore shall the word of the Lord be vnto them, lesson vpon lesson, commaundement vpon commaundement, rule vpon rule, instruction vpon instruction, there a litle, and there a litle: that they may go on and fall backwarde, be brused, tangled, and snared.
But the word of the LORD was unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, [and] there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Therefore shall the word of Yahweh be to them precept on precept, precept on precept; line on line, line on line; here a little, there a little; that they may go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
And to whom a word of Jehovah hath been, Rule on rule, rule on rule, line on line, line on line, A little here, a little there, So that they go and have stumbled backward, And been broken, and snared, and captured.
Therefore shall the word of Jehovah be unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, there a little; that they may go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Therefore shall the word of Jehovah be unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, there a little; that they may go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
For this cause the word of the Lord will be to them rule after rule, line after line, here a little, there a little; so that they may go on their way, and falling back may be broken, and taken in the net.
Therefore the word of Yahweh will be to them precept on precept, precept on precept; line on line, line on line; here a little, there a little; that they may go, fall backward, be broken, be snared, and be taken.
So the LORD’s message to them will sound like meaningless gibberish, senseless babbling, a syllable here, a syllable there. As a result, they will fall on their backsides when they try to walk, and be injured, ensnared, and captured.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvem skal han lære kunnskap, og hvem skal han gjøre læren forståelig? Dem som er frastanset fra morsmelken og fjernet fra brystene.
10 For påbud må komme etter påbud, linje etter linje; litt her og litt der.
11 For med stammende lepper og et fremmed språk vil han tale til dette folket.
12 Til dem sa han: ‘Dette er hvilen der dere kan gi de trette ro, og dette er forfriskningen’; likevel ville de ikke høre.
14 Derfor, hør Herrens ord, dere hånende herrer som styrer dette folket i Jerusalem.
14 Han skal være et tilfluktssted, men også en fallende stein og en støtesten for begge Israels hus, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.
15 Mange av dem skal snuble, falle, bli knust, fanget i feller og tatt til fange.
12 Derfor sier den Hellige av Israel: «Fordi dere forakter dette ordet, stoler på undertrykkelse og perversitet, og holder dere til det:
13 skal denne uretten bli for dere som en sprekk som er klar til å falle, som et høyt murverk som plutselig brytes ned i et øyeblikk.»
14 Og han skal knuse det som en pottekrukke hos en pottemaker, knust i biter; han vil ikke spare noe, slik at det ikke skal bli funnet en eneste flis til å ånder opp ilden ved ovnen eller hente vann fra grøften.
13 Og Herren sier: For de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, de har ikke lyttet til min røst, og de har ikke vandret etter den;
23 Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
11 For HERREN talte slik til meg med en mektig hånd og befalte meg at jeg ikke skulle vandre etter dette folks vei, og sa:
21 Deres ører skal høre et ord bakfra som sier: «Dette er veien – følg den når dere svinger til høyre og til venstre.»
21 Derfor sier HERREN: Se, jeg vil legge snublefeller foran dette folk, og både fedre og sønner vil falle; nabo og venn skal gå til grunne.
9 At dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre HERRENs lov:
11 All visdom for dere er blitt som ordene i en forseglet bok, som blir gitt til en lærd med ord om: 'Les dette, jeg ber deg'; men han svarer: 'Jeg kan ikke, for den er forseglet.'
12 Og boken blir overlevert til den som ikke er lærd, med oppfordringen: 'Les dette, jeg ber deg'; og han sier: 'Jeg er ikke lærd.'
13 Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med sine munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg læres etter menneskelige bud.
9 Han sa: «Gå og fortell dette folket: Dere hører, men forstår ikke, ser, men oppfatter ikke.»
12 Deres vei skal fremstå som glatte stier i mørket; de skal bli presset frem og falle der, for jeg vil la deres ugjerninger få sin straff, i det året de får sin dom, sier HERREN.
26 Han sa: «Gå til dette folket og si: Dere skal høre, men ikke forstå; dere skal se, men ikke fatte.»
14 I dem oppfylles profetien i Jesaja, som sier: Ved å høre skal dere høre, men ikke forstå; og ved å se skal dere se, men ikke oppfatte.
33 De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
22 Dette er et folk som har blitt ranet og plyndret; de er alle fanget i feller og skjult i fengsler. De er som bytte, og ingen redder dem; ingen roper: «Gjenopprett det!»
13 Slik sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Gå og fortell Juda-mennene og innbyggerne i Jerusalem: Er det ikke på tide at dere lar dere veilede og lytter til mine ord?
16 For folkets ledere fører dem på avveie, og de som blir ledet av dem, blir ødelagt.
1 Den som stadig blir irettesatt, men likevel forblir sta, skal plutselig gå til grunne, uten noen frelse.
14 Og han skal si: 'Rydd ut, rydd ut, gjør veien klar, fjern snubleklossen fra min folks vei!'
15 Og han sa: Slik sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over denne byen og alle dens byer alt det onde jeg har forutsagt mot den, fordi de har herdet sine nakker og ikke vil høre mine ord.
16 Slik sier HERREN: Stå fast i de gamle veier, se og spør etter de gamle stiene – finn den gode vei og følg den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: 'Vi skal ikke gå den vei.'
5 Hvorfor har da folket i Jerusalem et evig tilbakeskritt? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
4 Du skal da si til dem: Slik sier HERREN: Hvis dere ikke vil lytte til meg og følge den lov jeg har fastsatt for dere,
20 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
8 Og en stein som blir en snublestein og en forarger, selv for dem som snubler over ordet på grunn av ulydighet; til dette var de også forutbestemt.
8 Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
12 Slik sier HERREN: Selv om de er stille og talrike, skal de likevel bli kappet ned når han går forbi. Selv om jeg har straffet deg, vil jeg ikke plage deg mer.
28 Du skal da si til dem: Dette er et folk som ikke adlyder HERRENS, deres Guds, røst og som ikke tar imot irettesettelse. Sannheten er borte, den har forsvunnet fra deres munn.
10 Til hvem skal jeg tale og advare, så de lytter? Se, deres ører er ubeskårne, og de kan ikke høre. HERRENS ord er for dem en forakt, de finner ingen glede i det.
8 Så kom igjen HERRENs ord til meg, og han sa:
12 De vil vandre fra hav til hav og fra nord til øst; de skal løpe omkring for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
10 Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
23 Dine seilverk er løse; de klarte ikke å forsterke masten, de kunne ikke sette seil. Da blir byttet av en stor plyndring delt ut, og de skrøpelige får det.
11 For se, Herren befaler, og han vil slå det store huset med brudd og det lille huset med sprekker.
26 De skal ikke ta fra deg en eneste stein til hjørnestein eller grunnmur; du skal forbli øde for alltid, sier HERREN.
1 Ve de opprørske barna, sier HERREN, som legger planer, men ikke med meg, og som dekker seg med et slør, men ikke med min ånd, for å legge synd på synd:
11 Si til dem som pudser den med utemperert mørtel: «Den skal falle, det skal komme et overstrømmende regn, dere store hagl, skal falle, og en stormende vind skal rive den fra hverandre.»
32 Og se, du er for dem som en vakker sang fra en som har en behagelig røst og spiller vakkert på et instrument; de hører dine ord, men de etterlever dem ikke.
29 Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.