Jesaia 56:3
La heller ikke den fremmedes sønn, som har forent seg med HERREN, si: «HERREN har fullstendig atskilt meg fra sitt folk», og la heller ikke evnen si: «Se, jeg er et uttørt tre.»
La heller ikke den fremmedes sønn, som har forent seg med HERREN, si: «HERREN har fullstendig atskilt meg fra sitt folk», og la heller ikke evnen si: «Se, jeg er et uttørt tre.»
La ikke utlendingen som har sluttet seg til Herren, si: Herren har skilt meg helt fra sitt folk. La heller ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: «Herren vil sannelig skille meg fra sitt folk.» Og la ikke evnukken si: «Se, jeg er et tørt tre.»
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, må ikke si: «Herren vil nok skille meg fra sitt folk.» Og evnukken må ikke si: «Se, jeg er et tørt tre.»
La ikke den som søker til Herren si: 'Herren vil skille meg fra sitt folk.' Og la ikke den barnløse si: 'Se, jeg er som et visnet tre.' For slik sier Herren: 'Jeg vil gi deg en plass blant mitt folk; du skal bli akseptert og bli en del av fellesskapet.'
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: Herren har sannelig skilt meg fra sitt folk; la heller ikke den gjeldfrie si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke de som har sluttet seg til Herren si: Herren har skilt meg fra sitt folk; la heller ikke eunukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: 'Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk'; og la ikke den kastrerte si: 'Se, jeg er et tørt tre.'
Den fremmede som slutter seg til Herren, skal ikke si: Herren vil skille meg ut fra sitt folk. Og den som er uten evne til barn, skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til HERREN, si: HERREN har fullstendig skilt meg fra sitt folk. La heller ikke eunukken si: Se, jeg er som et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til HERREN, si: HERREN har fullstendig skilt meg fra sitt folk. La heller ikke eunukken si: Se, jeg er som et tørt tre.
Og la ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: 'Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk.' La heller ikke evnukken si: 'Se, jeg er et tørt tre.'
Let no foreigner who has joined himself to the LORD say, 'The LORD will surely exclude me from His people.' And let no eunuch say, 'I am a dry tree.'
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: «Herren vil sikkert skille meg ut fra sitt folk.» Og la ikke den kastrerte si: «Se, jeg er et uttørket tre.»
Og den Fremmedes Søn, som haver føiet sig til Herren, skal ikke sige: Herren skal vist skille mig fra sit Folk; og den Gildede skal ikke sige: See! jeg er et tørt Træ.
Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: Herren har skilt meg helt fra sitt folk. Og la ikke den som er ufruktbar si: Se, jeg er som et tørt tre.
Do not let the son of the foreigner, who has joined himself to the LORD, say, The LORD has utterly separated me from his people: nor let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk. La heller ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: «Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk», og la ikke evnukken si: «Se, jeg er et uttørket tre.»
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk; og heller ikke skal den evnukke si: Se, jeg er et tørt tre.
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si at Herren vil skille meg fra sitt folk; og den ufruktbare skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre.
Neither let the{H1121} foreigner,{H5236} that hath joined{H3867} himself to Jehovah,{H3068} speak,{H559} saying,{H559} Jehovah{H3068} will surely{H914} separate{H914} me from his people;{H5971} neither let the eunuch{H5631} say,{H559} Behold, I am a dry{H3002} tree.{H6086}
Neither let the son{H1121} of the stranger{H5236}, that hath joined{H3867}{(H8738)} himself to the LORD{H3068}, speak{H559}{(H8799)}, saying{H559}{(H8800)}, The LORD{H3068} hath utterly{H914}{(H8687)} separated{H914}{(H8686)} me from his people{H5971}: neither let the eunuch{H5631} say{H559}{(H8799)}, Behold, I am a dry{H3002} tree{H6086}.
Then shal not the straunger, which cleaueth to the LORDE, saye: Alas the LORDE hath shut me cleane out from his people. Nether shal the gelded man saye: lo, I am a drie tre.
And let not the sonne of the stranger, which is ioyned to the Lord, speake and say, The Lord hath surely separate me from his people: neither let the Eunuch say, Beholde, I am a drye tree.
Then shall not the straunger whiche cleaueth to the Lorde, say, Alas the Lorde hath shut me cleane out from his people: Neither shall the gelded man say, Lo I am a drye tree.
¶ Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I [am] a dry tree.
Neither let the foreigner, who has joined himself to Yahweh, speak, saying, Yahweh will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Nor speak let a son of the stranger, Who is joined unto Jehovah, saying: `Jehovah doth certainly separate me from His people.' Nor say let the eunuch, `Lo, I am a tree dried up,'
Neither let the foreigner, that hath joined himself to Jehovah, speak, saying, Jehovah will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Neither let the foreigner, that hath joined himself to Jehovah, speak, saying, Jehovah will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
And let not the man from a strange country, who has been joined to the Lord, say, The Lord will certainly put a division between me and his people: and let not the unsexed man say, See, I am a dry tree.
Neither let the foreigner, who has joined himself to Yahweh, speak, saying, "Yahweh will surely separate me from his people;" neither let the eunuch say, "Behold, I am a dry tree."
No foreigner who becomes a follower of the LORD should say,‘The LORD will certainly exclude me from his people.’ The eunuch should not say,‘Look, I am like a dried-up tree.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 For slik sier HERREN til de evne menn som holder mine sabbater, velger det som behager meg og holder fast ved min pakt:
5 Til dem vil jeg gi et sted og et navn i mitt hus og innenfor mine murer, som er enda bedre enn et navn for sønner og døtre: Jeg vil gi dem et evig navn, som aldri skal fjernes.
6 Også de fremmedes sønner, som forener seg med HERREN for å tjene ham og elske HERRENs navn, og vil være hans tjenere, hver den som ikke forurenser sabbaten og holder fast ved min pakt;
9 Slik sier Herren, Gud: «Ingen fremmed, verken uomskåret i hjertet eller i kjødet, skal komme inn i min helligdom – ikke en eneste fremmed blant Israels barn.»
1 Den som blir såret ved steinene, eller som har fått sitt kjønnsorgan avskåret, skal ikke komme inn i HERRENS forsamling.
2 En uekte sønn skal ikke komme inn i HERRENS forsamling; ikke enne i tiende generasjon skal han komme inn i HERRENS forsamling.
2 Salig er den mann som gjør dette, og den menneskemann som holder fast ved det; han som ikke lar sabbaten bli forurenset, og som holder sin hånd unna alt ondt.
10 Ingen fremmed skal spise av det hellige; verken en tilflytter hos presten eller en leietjener skal få spise av de hellige tingene.
8 HERREN, Gud, som samler Israels utstøtte, sier: «Likevel vil jeg samle andre til ham, i tillegg til dem som allerede er samlet til ham.»
5 Slik sier Herren: Forbannet den mann som stoler på mennesket og gjør kjøttet sin styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.
6 For han skal være som heida i ørkenen og vil ikke oppleve når det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et salt og øde land.
26 Derfor skal dere holde mine lover og mine dommer, og ikke begå noen av disse styggedommene, verken blant deres eget folk eller blant de fremmede som oppholder seg hos dere.
17 Så skal dere vite at jeg er HERREN, deres Gud, som bor i Sion, mitt hellige fjell; da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal lenger ferdes gjennom den.
5 Og fremmede skal komme og gjete dine flokker, og fremmede sønner skal bli dine pløyere og dine vinbønder.
7 «Og blant dine sønner som du skal føde, vil de ta med seg en del; de skal bli eunukker i kongens palass i Babylon.»
7 For enhver i Israels hus, enten en innfødt eller en utlending som har bosatt seg i Israel, som vender seg bort fra meg og setter opp sin avgud i sitt hjerte og plasserer syndens snublestein foran sitt ansikt, og som henvender seg til en profet for å forhøre seg om meg, skal jeg, Herren, svare ham personlig:
4 De skal være knyttet til deg og passe forsamlingens telt og all tjenesten ved det; en fremmed skal ikke komme nær dere.
7 Fordi dere har ført fremmede inn i min helligdom – de som er uomskårne i hjertet og i kjødet – for å oppholde seg der og forurense den, det vil si mitt hus, når dere ofrer mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt på grunn av alle deres graver.
3 Si til dem: Hvem enn av deres etterkommere som nærmer seg de tingene som Israels barn har innviet til HERREN, og som er uren, skal den sjel bli utskilt fra min nærhet. Jeg er HERREN.
21 HERREN vil skille ham ut fra alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten som er nedskrevet i denne lovboken.
20 Når du henter oliven fra ditt oliventre, skal du ikke gå tilbake for å samle de gjenværende grenene; de skal tilfalle den fremmede, den foreldreløse og enken.
1 For Herren vil ha miskunn med Jakob, og han vil ennå velge Israel og sette dem i sitt eget land; og fremmede skal slås sammen med dem, og de skal holde seg fast ved Jakobs hus.
11 «For slik som beltet klistrer seg fast om et menneskes liv, har jeg forent hele Israels hus og hele Judas hus med meg, sier HERREN, at de skal være mitt folk, mitt navn, min hyllest og min herlighet. Men de ville ikke høre.»
9 skal det ikke være noen fremmed gud i deg, og du skal ikke tilbe noen fremmed gud.
29 Da skal leviten – siden han ikke har noen andel eller arv med dere – den fremmede, den foreldreløse og enken som bor innenfor bymurene komme og spise til de blir mette, slik at HERREN, deres Gud, velsigner dere i alt arbeidet dere legger hendene til.
3 Si til dem: Slik taler HERREN, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke adlyder ordene i denne pakten,
23 Og det skal skje at den fremmede skal få sin arv i den stamme han bor i, sier Herren Gud.
11 For at Israels hus ikke lenger skal drive seg bort fra meg eller forurenses med sine overtredelser, men i stedet være mitt folk og jeg deres Gud, sier Herren, Gud.
6 Derfor har du forlatt ditt folk, Jakobs hus, fordi de fylles opp av dem som kommer fra øst, og fordi de er spåmenn som filisterne og behager seg i fremmeds barn.
41 «Og når det gjelder en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld;
6 om dere ikke undertrykker fremmede, foreldreløse og enker, og ikke utgyter uskyldig blod her, og heller ikke følger andre guder som fører til skade,
12 For det finnes noen eunukker, som allerede er slik født; det finnes noen som er gjort til eunukker av mennesker; og det finnes noen som har gjort seg selv til eunukker for himmelrikets skyld. Den som kan ta imot det, la ham ta imot det.
45 En fremmed og en leiesoldat skal ikke få spise av den.
12 Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
18 For at ingen blant dere, verken mann, kvinne, familie eller stamme, skal vende sitt hjerte bort fra HERREN, vår Gud, denne dag for å gå og tjene de andre folkegudenes guder, for at det ikke skal vokse opp et rot blant dere som bærer bitterhet og malurt.
15 En bestemmelse skal gjelde både for dere i menigheten og for den fremmede som bor hos dere – en forskrift for evigheten i deres generasjoner: slik som dere er, slik skal også den fremmede være for HERREN.
36 Om disse lover skulle forsvinne for mitt åsyn, sier HERREN, skal også Israels ætt opphøre å være en nasjon for meg for evig.
15 Han skal heller ikke vanhellige sin ætt blant sitt folk, for jeg, Herren, helliger ham.
29 For enhver sjel som ikke ydmyker seg den dagen, skal bli utstøtt fra sitt folk.
12 HERREN vil kutte bort mannen som gjør dette, både mester og læremester, fra Jakobs telt, så vel som den som bringer et offer til HERREN over hærskarene.
25 La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
16 Videre kom HERRENS ord til meg, og han sa:
11 Du skal fryde deg for HERREN, din Gud – du, din sønn, din datter, din tjener og din tjenestekvinne, levitten blant dine porter, samt fremmede, foreldreløse og enker som er hos deg – på det stedet HERREN din Gud har valgt til å gi sitt navn.
22 De skal ikke gifte seg med en enke eller en frasimmet kvinne; de skal ta seg jomfruer fra Israels slekt, eller en enke som tidligere har vært gift med en prest.
34 Den fremmede som bor hos dere, skal være som en født blant dere, og du skal elske ham som deg selv, for dere var selv fremmede i Egypt; jeg er Herren, deres Gud.
19 Han skal verken ha sønn eller nevø blant sitt folk, og ingen skal forbli i hans boliger.
48 Og når en fremmed bosetter seg hos dere og ønsker å holde påske for HERREN, skal alle hans menn omskæres. Da kan han komme nær og holde påsken, og han skal være som en født i landet, for ingen som ikke er omskåret, skal få spise av den.
26 Og dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig, og har skilt dere fra andre folk, for at dere skal være mine.
24 Og alle trærne på marken skal få vite at jeg, Herren, har senket den høye treet, opphøyet den lave, tørket den grønne, og fått den tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt, og det er gjort.
9 For fra fjelltoppen ser jeg dem, og fra åsene får jeg dem øye på; se, folket skal bo for seg selv og ikke bli talt med blant nasjonene.