Jeremia 30:15
Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.
Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.
Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor roper du over ditt brudd? Ulegelig er din smerte. På grunn av din store skyld, fordi dine synder er mange, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.
Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.
Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.
Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.
Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.
Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.
Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.
Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Why cry you for your hurt? your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.
What! -- thou criest concerning thy breach! Incurable `is' thy pain, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins! I have done these to thee.
Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.
Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.
Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.
Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For slik sier HERREN: «Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er dypt.»
13Det finnes ingen til å kjempe din sak, så du kan få dine sår leget; du har ingen helbredende midler.
14Alle dine kjære har glemt deg; de søker ikke etter deg, for jeg har såret deg med et fiendes sår, med straffen fra en nådeløs, på grunn av dine mange overtramp – for dine synder har blitt tallrike.
18Din vei og dine handlinger har brakt dette over deg; dette er din ondskap – den er bitter og har festet sitt preg på ditt hjerte.
21«Hva skal du svare når han straffer deg? For du har lært dem å være kommandører og ledere over deg; skal ikke sorg ta deg som en fødende kvinne?»
22«Og om du tenker: 'Hvorfor skjer dette med meg?' Det er fordi din ugudelighets omfang har avdekket dine skjørt og gjort dine hæler nakne.»
18Hvorfor er min smerte evigvarende, og såret mitt uhelbredelig – nægter å la seg lege? Vil du være for meg som en løgner, og som vann som svikter?
19Det finnes ingen helbredelse for ditt sår; din skade er alvorlig; alle som hører om deg, skal le over deg, for hvem har ikke din ondskap passert gang på gang?
30Jeg vil gjøre disse ting mot deg, for du har jaktet på horeri med hedningene og er blitt forurenset av deres avguder.
19Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
12Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.
13Derfor vil jeg gjøre dere syke ved å slå dere, og gjøre dere til en ødemark på grunn av deres synder.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
19Ve meg for min smerte! Mitt sår er dypt, men jeg sa: 'Dette er virkelig en sorg, og jeg må bære den.'
13Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
14Dine profeter har sett tomme og dåraktige ting for din skyld, uten å avsløre den skyld som kunne ha vendt ditt fangenskap; de har isteden sett falske byrder og grunner til utvisning.
5Hvorfor skal dere rammes mer? Dere gjør stadig opprør; hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6Fra fotsåle til hode finnes ingen helse; bare sår, blåmerker og råtnende byller, som verken er lukket, bundet eller lindret med salve.
9For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv dem, bli fortært; alle dine motstandere skal bli ført i fangenskap, og de som ødelegger deg, skal selv bli bytte. Alt som angriper deg, skal jeg overgi som erobring.
17For jeg vil gjenopprette deg og helbrede dine sår, sier HERREN; for de kalte deg en utstøtt og sa: «Dette er Sion, som ingen søker etter.»
5For hvem vil ha medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller gå bort og spørre hvordan du har det?
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt deg bort; derfor skal jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er lei av anger.
43Fordi du ikke har erindret dine ungdoms dager, men har irritert meg med alt dette, sier HERREN, vil jeg gjengjelde dine handlinger over ditt eget hode – og du skal ikke begå denne utroskapen fremfor alle dine avskyeligheter.
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
9Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
13Din eiendom og dine skatter vil jeg gi til plyndringen uten betaling, for alle dine synder, helt inntil i alle dine grenser.
29Hvorfor kommer dere med klager til meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
21Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.
22Vinden vil ødelegge alle dine hyrder, og dine elskere skal bli tatt til fange. Da vil du virkelig skamme deg og bli ydmyket for alt ditt onde.
23Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har utøvd umoralsk adferd med mange, og det hellige kjød har forlatt henne? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
9Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
35Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har glemt meg og forvist meg, så må du også bære dine urenheter og ditt horeri.
12Slik sier HERREN: Selv om de er stille og talrike, skal de likevel bli kappet ned når han går forbi. Selv om jeg har straffet deg, vil jeg ikke plage deg mer.
1Slik sier Herren: Hvor er beviset på din mors skilsmisse, den hun ble forkastet med, som jeg slet henne bort? Eller til hvilken av mine kreditorer har jeg solgt deg? Se, av deres overtredelser har dere solgt dere selv, og på grunn av deres synder har din mor blitt forkastet.
5Er ikke dine ondskaper store, og dine urettferdigheter uendelige?
30Hvor svakt er ditt hjerte, sier HERREN Gud, når du gjør alle disse tingene – verkene til en overmektig, horaktig kvinne!
5Hennes motstandere er de fremste, og hennes fiender går med pålagte, for HERREN har plaget henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er ført i fangenskap for fienden.
22«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
3Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
23Og etter alt din ondskap skjedde det – vei, vei over deg! – sier HERREN Gud.
36Slik sier HERREN Gud: Fordi din urenhet er utgytt, og din nøgenhet er avslørt gjennom dine horverk med dine elskere, og med alle avgudene knyttet til dine avskyeligheter, samt ved blodet av dine barn som du ga dem;
19Din egen ondskap vil rette deg og dine frafall irettesette deg. Forstå og se at det er både ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min ærefrykt ikke bor i deg, sier Herren, hærskarens Gud.
20For i gamle dager knuste jeg ditt åk og brøt dine lenker, og du sa: 'Jeg skal ikke synde' – mens du vandret på hver høyde og under hvert grønt tre, og levde ut i utroskap.
28Du har opptrådt som hor med assyrerne, fordi du var umettelig; ja, du spilte prostituert med dem, og likevel ble du aldri mett.
10Du er utmattet av din lange vei, men du sa ikke: 'Det finnes ingen håp'; du fant livets verk, og derfor ble du ikke bedrøvet.
3Du sa: «Ve meg nå! For HERREN har økt sorg over min smerte; jeg besvimte i mine sukk, og jeg finner ingen hvile.»
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.