Jeremia 48:34
Fra Heshbons rop helt til Elealeh, og helt til Jahaz, har de løftet sine stemmer; fra Zoar helt til Horonaim, som en treårings kalv, for selv vannene i Nimrim skal bli øde.
Fra Heshbons rop helt til Elealeh, og helt til Jahaz, har de løftet sine stemmer; fra Zoar helt til Horonaim, som en treårings kalv, for selv vannene i Nimrim skal bli øde.
Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.
Fra ropet i Hesjbon til Ele’ale, og til Jahaza, har de latt sin røst høres, fra So’ar til Horona’im, som en tre års gammelt storfe, for vannene i Nimrim skal bli ødelagt.
Fra gråten i Heshbon til Elealeh, og til Jahaz, har de hevet stemmen; fra Zoar til Horonaim, som en tre-åring av kalv: for vassene av Nimrim skal bli øde.
På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde.
Slik er ropet fra Hesjbon til Elale, selv til Jahas, høyt opp til Soar og Horonaim, ved Eglat-Sjelisjia, for også Nimrims vann skal bli til ørkenområder.
Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
The crying of Heshbon resounds to Elealeh and Jahaz, they have raised their voices from Zoar to Horonaim and Eglath-shelishiyah. Even the waters of Nimrim are dried up.
Fra ropene i Hesjbon til Eleale og Jahas har de hevet sine stemmer. Fra Soar til Horonaim som en treårig kvige; for også vannene i Nimrim blir til ørkener.
For det Skrigs Skyld i Hesbon ind til Eleale udgave de deres Røst indtil Jahaz, fra Zoar indtil Horonaim, den treaars Qvie; thi ogsaa Nimrims Vande skulle blive (aldeles) øde.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, and even unto Jahaz, have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, as an heifer of three years old: for the waters also of Nimrim shall be desolate.
Fra ropet i Heshbon like til Eleale, ja, til Jahaza, har de gitt lyd fra seg, fra Zoar like til Horonaim, som en tre år gammel kalv; for Nimrims vann skal også bli øde.
From the cry of Heshbon even to Elealeh and to Jahaz they have uttered their voice, from Zoar to Horonaim, as an heifer of three years old; for the waters also of Nimrim shall be desolate.
Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.
På grunn av ropet fra Hesjbon til Elealeh, til Jahaz har de løftet sin røst, fra Soar til Horonaim, en tre år gammel ku, ja, vannene i Nimrim er ødelagt.
Fra Hesbons rop like til Eleale, like til Jahaz, har de løftet sin stemme, fra Soar, like til Horonajim, til Eglat-Selisia; for Nimrims vann skal også bli øde.
Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
From the cry{H2201} of Heshbon{H2809} even unto Elealeh,{H500} even unto Jahaz{H3096} have they uttered{H5414} their voice,{H6963} from Zoar{H6820} even unto Horonaim,{H2773} to Eglath -{H5697} shelishiyah:{H7992} for the waters{H4325} of Nimrim{H5249} also shall become desolate.{H4923}
From the cry{H2201} of Heshbon{H2809} even unto Elealeh{H500}, and even unto Jahaz{H3096}, have they uttered{H5414}{(H8804)} their voice{H6963}, from Zoar{H6820} even unto Horonaim{H2773}, as an heifer{H5697} of three years old{H7992}: for the waters{H4325} also of Nimrim{H5249} shall be desolate{H4923}.
which afore tyme were herde from hesebon to Eleale and Ioaz, which lifted vp their voyce from Zoar vnto Horonaim, that bullock off thre yeare olde. The waters also off Nemrim shalbe dried vp.
From the cry of Heshbon vnto Elaleh and vnto Iahaz haue they made their noyse fro Zoar vnto Horonaim, ye heiffer of three yere old shal go lowing: for ye waters also of Nimrim shalbe wasted.
Whiche aforetyme were hearde from Hesbon to Eleale, and Iahaz, whiche lyfted vp their voyce from Zoar vnto Horonaim, that bullocke of three yere olde: the waters also of Nemrim shalbe dryed vp.
From the cry of Heshbon [even] unto Elealeh, [and even] unto Jahaz, have they uttered their voice, from Zoar [even] unto Horonaim, [as] an heifer of three years old: for the waters also of Nimrim shall be desolate.
From the cry of Heshbon even to Elealeh, even to Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even to Horonaim, to Eglath Shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
Because of the cry of Heshbon unto Elealeh, Unto Jahaz they have given their voice, From Zoar unto Horonaim, A heifer of the third `year', For even waters of Nimrim become desolations.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, even unto Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, even unto Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
The cry of Heshbon comes even to Elealeh; to Jahaz their voice is sounding; from Zoar even to Horonaim and to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim will become dry.
From the cry of Heshbon even to Elealeh, even to Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even to Horonaim, to Eglath Shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
Cries of anguish raised from Heshbon and Elealeh will be sounded as far as Jahaz. They will be sounded from Zoar as far as Horonaim and Eglath Shelishiyah. For even the waters of Nimrim will be dried up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Mot Moab sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Ve for Nebo, for den er ødelagt! Kiriathaim er forvirret og tatt, og Misgab er både forvirret og fortvilet.
2 Det skal ikke gis mer lovsang til Moab; i Heshbon har de lagt onde planer mot den: Kom, la oss rive den ned som nasjon! O dere vanvittige, også dere skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge dere.
3 En klagesang skal stige opp fra Horonaim, en sang om ødeleggelse og stor redsel.
4 Moab er ødelagt; selv de små barna har reist et skrik.
5 For ved Luhiths oppgang skal det stige opp vedvarende gråt, for når Horonaim synker, hører fiendene et skrik om fortapelse.
1 Mobs byrde. For om natten blir Ar i Moab ødelagt og stilnet, og om natten blir Kir i Moab ødelagt og stilnet;
2 Han har dratt opp til Bajith og til Dibon, de høye stedene, for å sørge; Moab skal hyle over Nebo og Medeba. På alle deres hoder vil det bli skallet, og hvert skjegg skal bli kuttet av.
3 I gatene skal de ikle seg sekkeklær; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte i overflod.
4 Heshbon skal klage, og Elealeh; deres røst skal nå helt til Jahaz. Derfor skal Moabs væpnede soldater rope ut, og deres liv skal være en stor byrde for dem.
5 Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en treårig hunkalv; for med Luhiths oppstigning ledsaget av gråt, skal de stige opp, for på Horonaims vei skal de avgi et rop om ødeleggelse.
6 For Nimrims vanner skal være øde, for høyet har visnet og gresset har falmet; ingenting grønt er igjen.
7 Derfor skal alt de har oppnådd og samlet, bæres bort til pilebekken.
8 For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
9 For Dimons vanner skal være fylt med blod; for jeg vil utgyte mer over Dimon og sende løver mot den som unnslipper Moab, og mot landets gjenværende.
31 Derfor vil jeg hulke for Moab og rope for hele landet; mitt hjerte skal sørge over mennene i Kirheres.
32 O vin fra Sibmah, jeg vil gråte for deg med det gråt som kom fra Jazer; dine vinstokker har strukket seg helt til havet, like til Jazersjøen, og ødeleggeren har rammet dine sommerfrukter og din høst.
33 Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land; jeg har stanset vinen fra vinpressene, og ingen skal trampe med jubel – deres jubel vil ikke være en jubel.
20 Moab er forvirret, for den er brutt ned. Hul og rop, og fortell i Arnon at Moab er ødelagt.
21 Dommen har også kommet over slettelandet – over Holon, over Jahazah og over Mephaath.
22 Og over Dibon, over Nebo og over Bethdiblathaim,
23 og over Kiriathaim, over Bethgamul og over Bethmeon,
24 og over Kerioth, over Bozrah, og over alle byene i Moabs land, både fjernt og nært.
25 Moabs horn er kuttet av og hans arm knekt, sier Herren.
7 Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; for grunnvollene til Kirhareseth skal dere sørge – de er virkelig rammet.
8 For Heshbons marker visner, og vinstokken til Sibmah; hedningenes herrer har ødelagt de mest fremtredende plantene, og de har nådd helt til Jazer, vandrende gjennom ørkenen – grenene er strukket ut og har nådd over havet.
9 Derfor vil jeg sørge, med Jazers gråt, over vinstokken til Sibmah; jeg skal vanne deg med mine tårer, o Heshbon og Elealeh, for jubelen over dine sommerfrukter og din innhøsting har opphørt.
10 Gleden er bortkrevd og fryden fra de frodige marker; i vinmarkene skal det verken være sang eller jubel, for dem som tramper druer, vil ikke vin bli presset ut – jeg har stanset jubelen over deres høst.
11 Derfor skal mitt inderliv lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kirharesh.
35 Dessuten vil jeg få til å stoppe tilbedelsen i de høye stedene i Moab, sier Herren, både for den som ofrer og for den som brenner røkelse til sine guder.
36 Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som en fløyte, og mitt hjerte skal spille for mennene i Kirheres, for de rikdommene han har oppnådd, er nå tapt.
45 De som flyktet sto under Heshbons skygge på grunn av makten; men en ild skal bryte ut fra Heshbon og en flamme fra Sihons indre, som skal fortære Moabs ytterste grenser og kronen på de opprørendes hoder.
46 Ve deg, o Moab! Chemosh' folk går til grunne; dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er også fanget.
38 Det skal være allmenn sorg på alle hustakene i Moab og i gatene, for jeg har knust Moab som et kar som ikke gir glede, sier Herren.
39 De skal hulke og rope: 'Hvordan er den knust! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam!' Slik skal Moab bli til spott og redsel for alle rundt seg.
2 Se, dagene kommer, sier Herren, da jeg skal få krigens alarm til å høres i Rabbah i ammonittene; og den skal ligge øde, og hennes døtre skal brennes med ild; da skal Israel arve dem som var hans arvtagere, sier Herren.
3 Hyl, o Heshbon, for Ai er ødelagt; gråt, dere døtre av Rabbah, ta på dere sekkeklær; sørg og løp fram og tilbake ved hekkene, for deres konge skal føres til fangenskap, sammen med sine prester og fyrster.
28 For en ild har tent seg fra Heshbon, en flamme fra Sihons by, som har slukt Ar i Moab og herskerne over de høylandske stedene ved Arnon.
30 Vi har angrepet dem; Heshbon er lagt øde helt til Dibon, og vi har herjet dem helt til Nophah, som strekker seg til Medeba.
8 Ødeleggeren skal komme over enhver by, og ingen by skal slippe unna; også dalen skal forgå, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har uttalt.
9 Gi Moab vinger, så den kan fly og komme seg unna, for byene der vil bli øde, uten noen til å bo der.
10 For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
15 Moab er ødelagt, og den har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er dratt ned til slakt, sier Kongen, hvis navn er HERRENS hærskarer.
16 Moabs undergang nærmer seg, og hans plage haster frem.
18 Datter, du som bor i Dibon, kom ned fra din prakt og sitt i tørke, for Moabs ødelegger skal komme over deg og rive ned dine befestninger.
42 Moab skal utslettes som et folk, for han har opphøyet seg mot Herren.
3 For fra nord kommer et folk mot henne, et folk som skal gjøre hennes land øde og ubeboelig; både mennesker og dyr skal forlate den.
11 Moab har levd fredelig siden ung alder og festet seg til sin egen måte; han har ikke blitt tømt fra kar til kar, ei heller ført i fangenskap. Derfor har hans egen smak bestått i ham, og hans duft har ikke endret seg.
8 Jeg har hørt forsmålet fra Moab og hånet fra ammonittene, der de har formanet mitt folk og hevet seg over deres grenser.
9 Derfor, slik jeg lever, sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodom, og ammonittene som Gomorra – et sted hvor ugresset gror vilt, saltbassenger oppstår, og ødemark hersker evig; restene av mitt folk skal plyndre dem, og de overlevende skal ta landet i besittelse.
36 En røst av hyrdenes rop og en hylende klage fra flokklederne skal høres, for Herren har ødelagt deres beite.