Johannes 20:5
Han bøyde seg ned og kikket inn, og så de hvite linbuktene ligge der; likevel gikk han ikke inn.
Han bøyde seg ned og kikket inn, og så de hvite linbuktene ligge der; likevel gikk han ikke inn.
Han bøyde seg ned og kikket inn og så likkledene ligge der; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linstrimlene ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg og så linklærne som lå der; men han gikk ikke inn.
Og han bøyde seg ned og så inn, og så likklærne som lå der; likevel gikk han ikke inn.
Og han bøyer seg ned og ser inn i graven, hvor han ser liggebindene, men han går ikke inn.
Og han bøyde seg ned, og så inn, og så linneklærne; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg frem, så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linetkledene ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linbindene ligge der, men han gikk ikke inn.
He bent down and looked inside, and he saw the linen cloths lying there, but he did not go in.
Han bøyde seg ned, så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Og da han kigede ind, saae han Linklæderne ligge, men gik dog ikke ind.
And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Han bøyde seg ned, så inn og så lintøyet ligge der, men han gikk ikke inn.
And he, stooping down and looking in, saw the linen cloths lying there; yet he did not go in.
Han bøyde seg og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linteklærne ligge der, men gikk ikke inn.
and{G2532} stooping{G3879} and looking in, he seeth{G991} the linen cloths{G3608} lying;{G2749} yet{G3305} entered he{G1525} not{G3756} in.{G1525}
And{G2532} he stooping down{G3879}{(G5660)}, and looking in, saw{G991}{(G5719)} the linen clothes{G3608} lying{G2749}{(G5740)}; yet{G3305} went he{G1525} not{G3756} in{G1525}{(G5627)}.
And he stouped doune and sawe the lynnen clothes lyinge yet wet he not in.
and loked in, and sawe the lynnen clothes layed. But he wete not in.
And he stouped downe, and sawe the linnen clothes lying: yet went he not in.
And when he had stowped downe, he sawe the linnen clothes lying, yet went he not in.
And he stooping down, [and looking in], saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying, yet he didn't enter in.
and having stooped down, seeth the linen clothes lying, yet, indeed, he entered not.
and stooping and looking in, he seeth the linen cloths lying; yet entered he not in.
and stooping and looking in, he seeth the linen cloths lying; yet entered he not in.
And looking in, he saw the linen bands on the earth; but he did not go in,
Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying, yet he didn't enter in.
He bent down and saw the strips of linen cloth lying there, but he did not go in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Så kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så de hvite linbuktene ligge der.
7 Også duken, som hadde vært rundt hans hode, lå ikke sammen med linbuktene, men var brettet sammen og plassert for seg selv.
8 Deretter gikk også den andre disippelen, som nådde graven først, inn, og han så og trodde.
9 For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Så dro disiplene tilbake til sine egne hjem.
11 Men Maria sto utenfor graven og gråt; mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven.
12 Da så hun to engler i hvitt som satt, den ene ved hodet og den andre ved føttene, der Jesu legeme hadde ligget.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 Etter dette snudde hun seg om og så en mann stå, men hun forsto ikke at det var Jesus.
15 Jesus spurte: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun, og antok at han var gartneren, sa: «Herre, hvis du har flyttet ham, så fortell meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham.»
12 Da stod Peter opp og løp til graven; han bøyde seg ned og så de finstilte linnedklær som lå der, og dro bort, undrende over alt som hadde hendt.
1 På den første ukedagen kom Maria Magdalena tidlig, mens det fortsatt var mørkt, til graven og så at steinen var fjernet fra inngangen.
2 Så løp hun bort til Simon Peter og den andre disippelen, den som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt bort Herren fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Peter dro derfor ut, sammen med den andre disippelen, og de kom til graven.
4 De løp begge sammen, men den andre disippelen gikk forbi Peter og nådde graven først.
2 Og veldig tidlig den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgangen.
3 Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang?
4 Da de så, oppdaget de at steinen var rullet bort, for den var svært stor.
5 Da de gikk inn i graven, så de en ung mann som satt på høyre side, kledd i en lang hvit drakt; og de ble forferdet.
6 Han sa til dem: «Frykt ikke! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er oppstanden og finnes ikke her. Se stedet der de la ham.»
7 Men gå bort og fortell hans disipler og spesielt Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik han sa.
8 De dro raskt av sted og flyktet fra graven, for de skalv av skrekk og undret seg. De sa ingenting til noen, for de var redde.
1 Da den første ukedagen, veldig tidlig om morgenen, kom de til graven og brakte med seg de dufteoljer de hadde forberedt, sammen med noen andre.
2 Der fant de at steinen var rullet bort fra graven.
3 De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu lik.
46 Josef kjøpte også fint lin, tok Jesus ned fra korset, pakket ham inn i linet og la ham i en grav som var hugget ut av en klippe, og steinet døren til graven for.
47 Maria Magdalena og Maria, mor til Josef, så nøyaktig hvor han ble lagt.
5 Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
6 «Han er ikke her, men han er stått opp; minn dere på hva han sa til dere da han ennå var i Galilea.»
59 Da Josef hadde tatt legemet, viklet han det inn i et rent linne.
60 Han la det i sin egen nye grav, som han hadde hugget ut i berget, trillet en stor stein foran graven og dro derfra.
24 Men Thomas, en av de tolv disiplene, også kalt Didymus, var ikke med da Jesus kom.
25 De andre disiplene sa til ham: «Vi har sett Herren.» Men han svarte: «Hvis jeg ikke får se naglenes spor i hans hender, sette min finger inn i naglenes spor, og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»
6 Han er ikke her, for han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet der Herren lå.
7 Gå da fort og fortell hans disipler at han er oppstanden fra de døde; se, han går foran dere til Galilea, der skal dere møte ham. Se, jeg har fortalt dere.
8 De forlot graven raskt, både redde og fulle av stor glede, og løp for å bringe budskapet til hans disipler.
24 Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant den akkurat slik kvinnene hadde beskrevet, men de fant ikke ham.
15 Simone Peter fulgte etter Jesus, og en annen disippel gjorde det samme. Denne disippelen var kjent for øversteprestens tjeneste og gikk med Jesus inn i øversteprestens palass.
16 Men Peter sto utenfor ved døren. Så gikk den andre disippelen, som var kjent for øversteprestens tjeneste, ut og snakket med tjenestepiken som holdt døren, og lot Peter komme inn.
34 Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se selv.»
1 Mot slutten av sabbaten, mens det begynte å gry mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2 Da var det se, et stort jordskjelv: for Herrens engel kom ned fra himmelen, trillet bort stenen fra inngangen og satte seg på den.
53 Pilatus tok det ned, pakket det i lin og la det i en grav hugget ut i stein, en grav der ingen før hadde blitt lagt.
44 Den døde steg fram, med hender og føtter bundet i gravklær, og ansiktet var dekket med et tørkle. Jesus sa til dem: «Løs ham, og la ham gå.»
41 På stedet der Jesus ble korsfestet, lå det en hage, og i hagen fantes en ny gravhule der ingen tidligere hadde blitt lagt til hvile.
20 Etter å ha sagt dette viste han dem sine hender og sin side, og da disiplene fikk se Herren, ble de glade.
52 Han kastet linnekledet og flyktet fra dem naken.
27 Jesus sa til Thomas: «Strekk frem din finger og se mine hender, og sett inn hånden din og kjenn min side. Ikke vær tvilende, men tro.»
18 Maria Magdalena dro og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt disse tingene til henne.
38 Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.