Josva 14:12
Gi meg derfor dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte da at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Om Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik han har sagt.
Gi meg derfor dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte da at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Om Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik han har sagt.
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.
Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg derfor dette fjellområdet som Herren talte om den dagen. For du hørte at anakittene er der og at byene deres er store og befestede. Kanskje Herren vil hjelpe meg å drive dem ut, slik han har sagt.
Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at Anakim var der, og at byene var store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren sa.
Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa.
Gi meg nå dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at anakittene er der, og at byene er store og befestet. Kanskje Herren vil være med meg så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt.
"Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene er der og byer store og befestede. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt."
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakittene er der, og byene er store og befestet. Kanskje Herren er med meg, så jeg kan drive dem bort, slik Herren sa.
So now give me this hill country the LORD promised me on that day. You yourself heard then that the Anakim are there and their cities are large and fortified. Perhaps the LORD will be with me, and I will drive them out as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.'
Saa giv mig nu dette Bjerg, som Herren talede om paa den samme Dag; thi du hørte paa den samme Dag, at de Anakim ere der, og (der) ere store (og) faste Stæder, maaskee Herren vil være med mig, at jeg kan fordrive dem, saasom Herren haver sagt.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren snakket om den dagen, for du hørte den dagen hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, of which the LORD spoke in that day; for you heard in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fortified; if so the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakim er der med store, befestede byer; om Herren er med meg, skal jeg drive dem ut, som Herren har sagt."
Gi meg nå dette fjellandet, slik Herren talte den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byene store og befestede. Det kan hende Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, som Herren har sagt.
Gi meg derfor dette fjellandet som Herren talte om den gang; for du hørte om det da, hvordan anakittene var der, og store befestede byer: det kan hende at Herren vil være med meg, og jeg vil kunne ta deres land, som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Geue me now therfore this mountayne, wherof the LORDE spake in that daye, and thou herdest it the same daye: for now the Enakims dwell theron, and it hath greate and stronge cities: yf happly the LORDE wyl be with me, that I maye dryue the out, as he hath sayde.
Nowe therefore giue me this mountaine whereof ye Lord spake in that day (for thou heardest in that day, how the Anakims were there, & the cities great and walled) if so be the Lord will be with me, that I may driue them out, as the Lord said.
Nowe therfore geue me this mountaine wherof the lorde spake in that day (for thou heardest in that day, howe the Anakims were there, and the cities great and walled,) If the Lorde will be with me, and I shalbe able to dryue them out, as the Lorde sayde.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims [were] there, and [that] the cities [were] great [and] fenced: if so be the LORD [will be] with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Now therefore give me this hill-country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke.
`And now, give to me this hill-country, of which Jehovah spake in that day, for thou didst hear in that day, for Anakim `are' there, and cities, great, fenced; if so be Jehovah `is' with me, then I have dispossessed them, as Jehovah hath spoken.'
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
So now, give me this hill-country named by the Lord at that time; for you had an account of it then, how the Anakim were there, and great walled towns: it may be that the Lord will be with me, and I will be able to take their land, as the Lord said.
Now therefore give me this hill country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and great and fortified cities. It may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke."
Now, assign me this hill country which the LORD promised me at that time! No doubt you heard at that time that the Anakites live there in large, fortified cities. But, assuming the LORD is with me, I will conquer them, as the LORD promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
14Hebron ble derfor arven til Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, inntil i dag, fordi han fulgte Israels Gud fullt ut.
15Hebrons navn var tidligere Kirjatharba, og Arba var en stor mann blant anakittene. Og landet fikk fred fra krig.
20Og de ga Hebron til Caleb, slik Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
13Til Caleb, Jephunnes sønn, ga han en del blant Judas barn, i henhold til Herrens befaling til Josva, nemlig byen til Arba, Anak-faren, som er Hebron.
14Caleb drev bort de tre sønnene av Anak – Sheshai, Ahiman og Talmai, Anak-barna.
15Deretter gikk han opp mot innbyggerne i Debir, som tidligere het Kirjathsepher.
16Caleb sa: «Den som beseirer Kirjathsepher og tar byen, skal få Achsah, min datter, til hustru.»
11Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg; min styrke er den samme nå, både for å gå ut i strid og for å komme tilbake.
11De fikk Arba, Anak sin far, bygd i Hebron i Judas fjellrike område, med de omkringliggende områdene.
12Men byens åkrer og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jephunnahs sønn, som sin eiendom.
6Så kom Judas stamme til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, sa til ham: 'Du kjenner det Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadeshbarnea.'
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadeshbarnea for å speide landet, og jeg rapporterte til ham slik det lå i mitt hjerte.
28«Men folket som bor der er sterkt, byene er befestet og veldig store, og vi så også Anak’s sønner.»
29«Amalekittene bor i sør, hittittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, mens kanaanittene bor ved havet og langs Jordan-kysten.»
30Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.»
36unntatt Caleb, Jephunnahs sønn; han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har vandret på, og til hans etterkommere, fordi han helhjertet fulgte Herren.
56Men byens åkre og landsbyene ble gitt til Caleb, Jephunnehs sønn.
18«Men fjellet skal bli deres, for det er et skogområde som dere kan hugge ned, og områdene rundt det skal også bli deres. For dere skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner og er sterke.»
24«Men min tjener Kaleb, for han hadde en annen ånd med seg og har fulgt meg i alt, ham skal jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal arve det.»
25(Nå bodde amalekittene og kanaanittene i dalen.) «I morgen skal dere snu om og begi dere ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.»
15Hun svarte: «Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sørlig land; gi meg også vannkilder.» Caleb ga henne både de øvre og de nedre kildene.
6Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til arv for dette folket, slik jeg sverget deres fedre å gi dem.
23Han ga også beskjeden til Joshua, Nuns sønn, og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg vil være med deg.
12Caleb sa: «Den som beseirer Kirjathsepher og erobrer den, skal få min datter Achsah til kone.»
20Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren, vår Gud, gir oss.
21Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.
3Videre til kanaanittene både øst og vest, og til amoréerne, hitittene, perissittene og jebusittene på fjellene, samt til hivittene under Hermon i landet Mizpeh.
25«Jeg ber deg, la meg krysse over, så jeg kan se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.»
1Hør, Israel: I dag skal dere krysse Jordan for å innta land befolket av folkeslag som er større og mektigere enn dere selv, med byer store og beleiret helt mot himmelen.
2Et folk som er både tallrike og høye – Anakittenes barn, som dere kjenner til og har hørt det bli sagt: Hvem kan stå imot Anakittenes barn?
8Se, jeg har stilt landet framfor dere: gå inn og erobr det landet som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
11«Vær oppmerksom på det jeg befaler deg i dag: Se, jeg driver ut for deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.»
21Den dagen kom Josva og utryddet Anakittene fra fjellene, fra Hebron, fra Debir, fra Anab, og fra alle Juda-fjellene og alle Israels fjell; Josva ødela dem fullstendig sammen med byene deres.
15Josva svarte: «Om dere er et stort folk, gå da til skogområdene og hogg ned trær for dere i landet til perisittene og kjempene, dersom Efraim-fjellet skulle vise seg å være for trangt for dere.»
16Men Josephs sønner svarte: «Fjellet er ikke nok for oss! Alle kanaanittene som bor i dalene, har jernvogner – både de fra Bethshean og byene dens og de fra Jezreels dal.»
8i fjellene, i dalene, i slettene, ved kildene, i ørkenen og i sørlandet; hittittene, amorittene og kanaanittene, perizzittene, hivittene og jebusittene:
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå inn der; oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å arve det.
12Bortsett fra Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt HERREN helt og fullt.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
19Og navnene på mennene er disse: Fra Judas stamme, Kaleb, Jephunnehs sønn.
6Av Judas stamme, Caleb, Jephunnehs sønn.
22De gikk opp mot sør og kom til Hebron, der Ahiman, Sheshai og Talmai, Anak’s sønner, bodde. (Hebron ble bygd syv år før Zoan i Egypt.)
9De svarte: «Kom igjen, la oss angripe dem! Vi har sett landet og se, det er meget godt. Hva venter dere på? Ikke nøl med å gå inn og ta landet i besittelse.»
7Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
19Hun svarte: «Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sørlig land; gi meg også kilene med vann.» Og han ga henne både de øvre og de nedre kilene.
49Stig opp til Abarim-fjellet, til Nebofjellet, som ligger i Moabs land, rett overfor Jeriko; se Kanaan, landet jeg gir Israels barn som eiendom.