Dommerne 13:22
Da sa Manoah til sin kone: 'Vi skal sikkert dø, fordi vi har sett Gud.'
Da sa Manoah til sin kone: 'Vi skal sikkert dø, fordi vi har sett Gud.'
Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer helt sikkert til å dø, for vi har sett Gud.
Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
Og Manoah sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
Manoah sa til sin kone: 'Vi skal helt sikkert dø, siden vi har sett Gud.'
Manoah sa til sin kone: Vi skal dø, for vi har sett Gud.
Og Manoah sa til sin kone: Vi skal helt sikkert dø, fordi vi har sett Gud.
Manoah sa til sin hustru: "Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud."
Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!»
Manoah sa til sin kone: «Vi må vel dø, fordi vi har sett Gud.»
Manoah sa til sin kone: «Vi må vel dø, fordi vi har sett Gud.»
Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
Manoah said to his wife, "We are sure to die, because we have seen God!"
Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
Og Manoah sagde til sin Hustru: Vi døe visseligen; thi vi have seet Gud.
And Manoah said unto his wife, We shall surely die, because we have seen God.
Manoah sa til sin kone: Vi kommer sikkert til å dø, for vi har sett Gud.
And Manoah said to his wife, We shall surely die, because we have seen God.
Manoah sa til sin kone: Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud.
Manoah sa til sin kone: 'Vi skal sikkert dø, fordi vi har sett Gud.'
Manoah sa til sin kone: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.»
Og Manoah sa til sin kone: Vi vil helt sikkert dø, for vi har sett Gud.
And Manoah{H4495} said{H559} unto his wife,{H802} We shall surely{H4191} die,{H4191} because we have seen{H7200} God.{H430}
And Manoah{H4495} said{H559}{(H8799)} unto his wife{H802}, We shall surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}, because we have seen{H7200}{(H8804)} God{H430}.
and he sayde vnto his wife: We must dye the death, because we haue sene God.
And Manoah said vnto his wife, We shal surely dye, because we haue seene God.
And sayd vnto his wyfe: We shal surely dye, because we haue seene God.
And Manoah said unto his wife, We shall surely die, because we have seen God.
Manoah said to his wife, We shall surely die, because we have seen God.
And Manoah saith unto his wife, `We certainly die, for we have seen God.'
And Manoah said unto his wife, We shall surely die, because we have seen God.
And Manoah said unto his wife, We shall surely die, because we have seen God.
And Manoah said to his wife, Death will certainly be our fate, for it is a god whom we have seen.
Manoah said to his wife, "We shall surely die, because we have seen God."
Manoah said to his wife,“We will certainly die, because we have seen a supernatural being!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Manoah sa til Herrens engel: 'La oss holde deg her inntil vi får klar en bukk for deg.'
16 Men engelen svarte: 'Selv om du holder meg her, vil jeg ikke spise ditt brød, og om du vil ofre et brennoffer, må du tilby det til Herren.' For Manoah visste ikke at han var en Guds engel.
17 Manoah spurte Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan vise deg ære når ditt ord går i oppfyllelse?'
18 Men engelen sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn, når det er en hemmelighet?'
19 Så tok Manoah en bukk og et kjøttoffer, og ofret det på en stein for Herren. Og engelen utførte et under; både Manoah og hans kone så til.
20 For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
21 Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Guds engel.
23 Men hans kone svarte: 'Hvis Herren hadde ønsket å ta livet av oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og kjøttoffer, heller ikke vist oss alt dette eller fortalt oss slike ting akkurat nå.'
22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
23 Herren svarte: ‘Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.’
6 Da gikk kvinnen til sin mann og fortalte: 'En mann av Gud kom til meg, og hans ansikt var som et Guds engel, fryktinngytende; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.'
7 Men han sa til meg: 'Se, du skal bli gravid og føde en sønn, og nå skal du verken drikke vin eller brennevin, eller spise noe uren kost; for barnet skal være en nazirit til Gud fra mors liv til sin død.'
8 Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
9 Og Gud hørte Manohas bøn; Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt på marken, men hennes mann var ikke med henne.
10 Da skyndte kvinnen seg, løp og viste sin mann, og sa: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har kommet igjen.'
11 Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og da han kom til mannen spurte han: 'Er du den som talte til kvinnen?' Og han svarte: 'Ja, det er jeg.'
12 Da sa Manoah: 'La da dine ord bli oppfylt! Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?'
13 Herrens engel sa til Manoah: 'La henne være oppmerksom på alt det jeg har sagt til henne.'
24 Da sa dere: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt i ilden; i dag har vi erfart at Gud taler med mennesket og at han lever.
25 Så hvorfor skulle vi dø? Denne enorme ilden vil fortære oss, og om vi hører Herren vår Guds røst igjen, vil vi dø.
26 For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
12 Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi dør, vi går under, vi omkommer alle!'
13 Enhver som nærmer seg HERRENs telt, skal dø. Skal vi virkelig gå under av døden?
20 Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
2 Det var en mann fra Zorah, av danittenes slekt, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og hadde ingen barn.
3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
9 Hun sa til sin mann: «Se, jeg merker at dette er en hellig Guds mann som stadig passerer forbi oss.»
19 De sa til Moses: 'Snakk med oss, så vi kan lytte, men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.'
30 Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
22 HERREN Gud sa: «Se, nå har mennesket blitt som en av oss, til å kjenne til både godt og ondt. Men nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre, spise av det og leve for evig.»
22 Om en mann blir tatt i å ligge med en gift kvinne, skal både han og kvinnen dø. Slik skal du fjerne ondskap fra Israel.
10 Ved dette ble mannenene svært redde og sa til ham: «Hvorfor har du gjort dette?» For de hadde forstått at han hadde flyktet fra Herrens nærvær, slik han selv hadde fortalt dem.
11 Og Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte at frykten for Gud ikke var stor her; de ville drepe meg for min hustrus skyld.'
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’
27 Til slutt døde også kvinnen.
21 Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er ekstremt redd og skjelver.»
28 De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Vi tenkte at vi skulle inngå en pakt, en ed mellom oss og deg, og fastsette en allianse.»
11 Abimelek befalte hele sitt folk: «Den som rører ved denne mannen eller hans kone, skal utvilsomt straffes med døden.»
30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.»
4 Slangen sa til kvinnen: «Dere skal ikke dø.»
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dag du spiser av det, skal du uten tvil dø.
31 Det er en fryktelig ting å falle i de levende Guds hender.
6 Da kan vi dristig si: Herren er min hjelper, og jeg skal ikke frykte noe som mennesker måtte gjøre mot meg.
7 Nå skal du derfor gi mannen tilbake hans hustru, for han er en profet som vil be for deg, og du skal leve. Men om du ikke gir henne tilbake, så skal du og alt som hører til deg, død.
9 Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forban Gud og dø!»
16 Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
9 men vi bar en dom om død over oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde.
20 For vi kan ikke unnlate å tale om det vi har sett og hørt.»
31 Herrens engel spurte ham: «Hvorfor slo du din esel disse tre ganger? Se, jeg kom ut for å motsette meg deg, fordi din vei er vrang for meg.