Dommernes bok 15:2
Og hennes far sa: «Jeg hadde virkelig trodd at du hadde hatet henne helt; derfor ga jeg henne til din følge. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne, ber jeg deg, i stedet for henne.»
Og hennes far sa: «Jeg hadde virkelig trodd at du hadde hatet henne helt; derfor ga jeg henne til din følge. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne, ber jeg deg, i stedet for henne.»
Hennes far sa: Jeg var viss på at du hatet henne og hadde slått hånden av henne. Derfor ga jeg henne til din ledsager. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne i stedet, jeg ber deg.
Da sa faren hennes: Jeg tenkte at du helt sikkert hatet henne, derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne være din i stedet!
Da sa faren hennes: Jeg sa for meg selv at du virkelig hatet henne, og derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne i stedet!
Hennes far svarte: 'Jeg trodde du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere? Vær vennlig å ta henne i stedet.'
Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hadde hatet henne, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, vær så snill, i stedet for henne.
Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, jeg ber deg, i stedet for henne.
Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Vennligst, la henne bli din istedenfor denne.
Hennes far sa: "Jeg trodde virkelig at du mislikte henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne som din kone i stedet."
Og hennes far sa, Jeg tenkte sannelig at du hadde blitt helt uvenn med henne; derfor ga jeg henne til kameraten din: er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, i stedet for henne.
Og hennes far sa, Jeg tenkte sannelig at du hadde blitt helt uvenn med henne; derfor ga jeg henne til kameraten din: er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, i stedet for henne.
Hennes far sa: 'Jeg trodde bestemt at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne i stedet.'
Her father said, "I thought you completely hated her, so I gave her to your companion. Isn't her younger sister more attractive? Take her instead."
Hennes far sa: "Jeg trodde sikkert at du virkelig hatet henne, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne bli din kone i stedet."
Og hendes Fader sagde: Jeg sagde forvist, at du havde visseligen faaet Had til hende, og jeg gav din Selskabsbroder hende; er ikke hendes yngre Søster bedre end hun? Kjære, lad hende være din istedetfor denne.
And her father said, I verily thought that thou hadst utterly hated her; therefore I gave her to thy companion: is not her younger sister fairer than she? take her, I pray thee, instead of her.
Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne fullstendig, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne i stedet, jeg ber deg.
Her father said, I truly thought you hated her; therefore I gave her to your companion: is not her younger sister fairer than she? Take her instead, I ask you.
Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hadde lagt henne for hat; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne istedenfor.
Hennes far sa: 'Jeg sa bestemt at du hatet henne og ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? La henne være din i stedet.'
Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne, derfor ga jeg henne til din kamerat. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, istedenfor henne.
Hennes far sa: Jeg trodde du hatet henne, så jeg ga henne til vennen din. Men er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Vær så snill, ta henne i stedet.
and sayde: I thoughte thou wast displeased at her, and I gaue her vnto thy frende. But she hath a yonger sister which is more beutyfull then she, let ye same be thine for her.
And her father sayde, I thought that thou hadst hated her: therefore gaue I her to thy companion. Is not her yonger sister fayrer then shee? take her, I pray thee, in stead of the other.
And her father sayde, I thought that thou haddest hated her, & therfore gaue I her to thy companion: Is not her younger sister fayrer then she? Take her I pray thee, in steade of the other.
And her father said, I verily thought that thou hadst utterly hated her; therefore I gave her to thy companion: [is] not her younger sister fairer than she? take her, I pray thee, instead of her.
Her father said, I most assuredly thought that you had utterly hated her; therefore I gave her to your companion: isn't her younger sister more beautiful than she? Please take her, instead.
and her father saith, I certainly said, that thou didst certainly hate her, and I give her to thy companion; is not her sister -- the young one -- better than she? Let her be, I pray thee, to thee, instead of her.'
And her father said, I verily thought that thou hadst utterly hated her; therefore I gave her to thy companion: is not her younger sister fairer than she? take her, I pray thee, instead of her.
And her father said, I verily thought that thou hadst utterly hated her; therefore I gave her to thy companion: is not her younger sister fairer than she? take her, I pray thee, instead of her.
And her father said, It seemed to me that you had only hate for her; so I gave her to your friend: but is not her younger sister fairer than she? so please take her in place of the other.
Her father said, "I most certainly thought that you had utterly hated her; therefore I gave her to your companion. Isn't her younger sister more beautiful than she? Please take her, instead."
Her father said,“I really thought you absolutely despised her, so I gave her to your best man. Her younger sister is more attractive than she is. Take her instead!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men like etter hendte det, under hvetesankens tid, at Samson besøkte sin kone med et geitekid, og han sa: «Jeg går inn til min kone i soverommet.» Men hennes far ville ikke la ham komme inn.
1Og Samson dro ned til Timnath og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til sin far og sin mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timnath, en av filisternes døtre. Skaff henne for meg til hustru.'
3Da spurte far og mor ham: 'Er det virkelig ingen kvinne blant dine brødre, eller blant alt vårt folk, som du kan gifte deg med i stedet for en av de uomskårne filisterne?' Og Samson svarte: 'Skaff henne for meg, for jeg liker henne godt.'
16Og brudens far skal si til de eldste: ‘Jeg ga min datter til denne mannen for å gifte seg med henne, men nå hater han henne.’
17Han har uttalt seg nedsettende om henne, og sagt: ‘Jeg fant ikke din datter som jomfru’, men se, disse er bevisene på hennes jomfruelighet. Deretter skal de legge stoffet frem for byens eldste.
19Da kom Herrens ånd over ham, og han dro ned til Ashkelon, der han drepte tretti menn, tok deres bytte og ga de som hadde løst gåten nye klær. Hans vrede tok til, og han dro tilbake til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til hans venn, den han hadde hatt nær som en fortrolig.
6Da spurte filisterne: «Hvem har gjort dette?» Og de svarte: «Samson, Timnens svigersønn, for han hadde tatt hans kone og gitt henne til sin følge.» Og filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.
7Og Samson sa til dem: «Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter skal jeg opphøre.»
3Og Samson sa om dem: «Nå skal jeg vise at jeg er mer upåklagelig enn filisterne, selv om jeg har gjort dem urett.»
15På den syvende dagen sa de til Samsons kone: 'Forfør din mann slik at han lar oss få vite gåtens svar, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild. Har dere ikke bedt oss om å ta det vi har? Er det ikke slik?'
16Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
17Hun gråt for ham i hele de syv dagene som festen varte, og på den syvende dagen, fordi hun lå tett inntil ham, fortalte han henne gåten. Deretter overleverte hun den til sitt folk.
38«Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
3Hennes mann reiste seg og fulgte etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler. Hun førte ham inn i sitt fars hus, og da faren til piken så ham, ble han glad for å møte ham.
14og han uttaler seg nedsettende om henne, kaster et skammelig rykte over henne og sier: ‘Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom til henne, fant jeg at hun ikke var jomfru’,
11Og Shechem sa til sin far og sine brødre: «La meg vinne deres gunst; alt dere krever, vil jeg gi.»
12«Spør meg om hvilken medgift og gave du vil, så vil jeg oppfylle kravet, men la meg få jenta til hustru.»
7Han dro videre ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson godt.
19«Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’? Da kunne jeg ha tatt henne som min hustru. Se nå, her er din hustru; ta henne og dra.»
15Delilah sa: ‘Hvordan kan du si: “Jeg elsker deg,” når hjertet ditt ikke er hos meg? Du har hånet meg og løyet for meg tre ganger, uten å fortelle hvor din store styrke ligger.’
12Men hun er faktisk min søster; hun er min fars datter, men ikke min mors, og hun ble min hustru.
16Han gikk bort til henne langs veien og sa: ”Vær så snill, la meg komme til deg,” (for han visste ikke at hun var hans svigerdatter). Hun svarte: ”Hva vil du gi meg for at jeg skal la deg komme til meg?”
8Og Hamor talte til dem og sa: «Min sønn Shechems hjerte lengter etter deres datter; jeg ber dere, gi henne til ham som hustru.»
9«Inngå ekteskap med oss, gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.»
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
37Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'
38Han sa: 'Gå,' og han lot henne dra i to måneder. Hun dro med sine følgesvenner og sørget over sin jomfruelighet oppe på fjellene.
17Hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale et pengebeløp i henhold til den sedvanlige brudegaven for jomfruer.
4Senere ble han forelsket i en kvinne fra Soreks dal, hvis navn var Delilah.
5Filisterherrene nærmet seg henne og sa: ‘Forfør ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham slik at vi kan binde ham og påføre ham skade; vi vil gi deg hver og en av oss 1100 sølvpenger.’
10Så dro hans far til kvinnen, og Samson holdt der en fest, slik som de unge menn pleide å gjøre.
11Da de fikk øye på ham, førte de med seg tretti kompanjonger for å omgås ham.
9Og om han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
45Du er din mors datter, en som forakter sin ektemann og sine barn; du er også søster til dine søstre, som foraktet sine ektemenn og sine barn. Din mor var hittitt, og din far amoritt.
15Hvis en mann har to koner, en elsket og en avskydd, og de begge har født ham barn, både den elskede og den avskydde, og hvis den førstefødte sønnen tilhører den avskydde:
11Når hun hadde servert ham maten, tok han tak i henne og sa: «Kom, ligg med meg, min søster.»
12Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
22Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
4Og Shechem sa til sin far Hamor: «Gjør henne til min hustru.»
16Men hun svarte: «Det er ingen rettferdig grunn – denne skammen ved å utvise meg er større enn den skaden du har gjort meg.» Men han ville ikke lytte til henne.
12Og de sa til ham: «Vi er kommet for å binde deg, slik at vi kan levere deg i filisternes hender.» Men Samson sa: «Sverget dere meg at dere ikke selv vil angripe meg?»