Lukas 17:16
Han falt ned for ham med ansiktet mot bakken og takket ham, og han var en samaritaner.
Han falt ned for ham med ansiktet mot bakken og takket ham, og han var en samaritaner.
Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden ved føttene hans og takket ham. Han var samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
han kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Det var en samaritan.
Og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter, og takket ham for helbredelsen; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på ansiktet for Jesu' føtter og takket ham, og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
He fell face down at Jesus’ feet, thanking him—and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han faldt paa sit Ansigt for hans Fødder og takkede ham; og han var en Samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Og kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og ga ham ære; og han var en samaritan.
and{G2532} he fell{G4098} upon{G1909} his face{G4383} at{G3844} his{G846} feet,{G4228} giving{G2168} him{G846} thanks:{G2168} and{G2532} he{G846} was{G2258} a Samaritan.{G4541}
And{G2532} fell down{G4098}{(G5627)} on{G1909} his face{G4383} at{G3844} his{G846} feet{G4228}, giving{G2168} him{G846} thanks{G2168}{(G5723)}: and{G2532} he{G846} was{G2258}{(G5713)} a Samaritan{G4541}.
and fell doune on his face at his fete and gave him thankes. And the same was a Samaritane.
and fell downe on his face at his fete, and gaue him thankes. And the same was a Samaritane.
And fell downe on his face at his feete, and gaue him thankes: and he was a Samaritan.
And fell downe on his face at his feete, and gaue hym thankes: And the same was a Samaritane.
And fell down on [his] face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
and he fell upon `his' face at his feet, giving thanks to him, and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
And, falling down on his face at the feet of Jesus, he gave the credit to him; and he was a man of Samaria.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
He fell with his face to the ground at Jesus’ feet and thanked him.(Now he was a Samaritan.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da han dro mot Jerusalem, gikk han gjennom Samaria og Galilea.
12 Da han kom inn i en bygd, møtte han ti spedalske menn som sto langt unna.
13 De ropte høyt: «Jesus, Herre, vis oss miskunn!»
14 Da han så dem, sa han: «Gå og vis dere frem for prestene.» Og mens de gikk, ble de renset.
15 Men en av dem, da han innså at han var blitt helbredet, vendte tilbake og priset Gud med høy røst.
17 Jesus svarte: «Var det ikke ti som ble renset? Hvor er de ni?»
18 Ingen kom tilbake for å gi Gud ære, bortsett fra denne fremmede.
19 Han sa til ham: «Reis deg, og gå din vei, din tro har gjort deg hel.»
29 Men for å rettferdiggjøre seg selv spurte han videre: «Og hvem er min neste?»
30 Jesus svarte: «En mann reiste fra Jerusalem til Jeriko, og ble overfalt av røvere som frarøvet ham klærne, såret ham og forlot ham halvdød.»
31 Tilfeldigvis kom en prest den veien, og da han så ham, gikk han over på den andre siden.
32 På samme måte kom en levitt til stedet, og da han så ham, gikk han også forbi på den andre siden.
33 Men en samaritan som var på reise, kom forbi stedet, og da han så ham, fikk han medlidenhet med ham.
34 Han gikk bort til ham, bandasjerte sårene hans, helte olje og vin over dem, satte ham på dyret sitt, førte ham til et herberge og tok seg av ham.
35 Og dagen etter, da han skulle dra, trakk han frem to denarer, ga dem til verten og sa: «Ta vare på ham, og hvis du trenger å bruke mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
36 Hvem av disse tre, hva mener du, var den som viste nestekjærlighet til ham som ble overfalt av røverne?
37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet.» Jesus sa da: «Gå, og gjør det samme!»
12 Da han var i en viss by, la han merke til en mann full av spedalskhet. Mannen, som så Jesus, falt ned med ansiktet mot jorden og bad: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
13 Jesus rakte ut hånden, tok ham i, og sa: «Jeg vil, bli ren.» Straks forlot spedalskheten ham.
40 En spedalsk kom til ham, bøyde seg ned og ba: Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
41 Jesus, rørt av medlidenhet, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren.
42 Straks etter at han hadde sagt dette, forsvant spedalskheten umiddelbart, og han ble helbredet.
14 Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:
40 Jesus stoppet og befalte at han skulle hentes. Da mannen kom nærmere, spurte han:
41 «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?» Mannen svarte: «Herre, jeg ønsker å få synet tilbake.»
42 Jesus sa til ham: «Motta ditt syn; din tro har frelst deg.»
43 Straks fikk han synet tilbake, og han fulgte Jesus og lovprisede Gud. Alle som så dette, ga Gud ære.
2 Og se, en spedalsk kom og tilba ham, og sa: 'Herre, hvis du vil, kan du rense meg.'
3 Jesus strakte ut hånden, rørte ved ham og sa: 'Jeg vil, bli ren.' Og straks ble spedalskheten hans fjernet.
17 Da han gikk ut på veien, kom en mann løpende, falt ned på kne foran ham og spurte: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
25 Med det reiste han seg foran dem, tok sengen han lå på, og dro hjem mens han priste Gud.
13 Tolleren, som sto langt borte, løftet ikke engang blikket mot himmelen; han slo seg på brystet og sa: 'Gud, ha miskunn med meg, en synder.'
6 Da var Jesus i Betania, i Simon den spyttløses hus.
47 Da kvinnen så at hun ikke lenger var gjemt, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og forklarte foran alle hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
15 Mannen dro så bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde helbredet ham.
39 «Gå hjem og fortell hvordan Gud har gjort store ting for deg.» Og mannen gikk sin vei og forkynte i hele byen hvor store gjerninger Jesus hadde utført for ham.
38 Og i det øyeblikket hun kom, takket hun Herren og talte om ham til alle som ventet på frelse i Jerusalem.
10 To menn gikk opp i tempelet for å be; den ene var fariseer, og den andre var toller.
11 Fariseeren sto og ba for seg selv: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, utroske, eller i det minste som denne tolleren.'
41 De fjernet da steinen fra graven, og Jesus løftet sitt blikk og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.»
2 Og se, der var en mann foran ham som led av vannskanker.
38 Hun stod bak ham ved føttene hans, gråt, vasket føttene hans med tårer, tørket dem med håret i hodet, kysset dem og salvet dem med salven.
6 Men da han så Jesus på avstand, løp han mot ham og tilba ham.
52 og sendte budbringere foran seg. De dro og gikk inn i en landsby blant samaritanerne for å forberede ham.
10 Mens han så seg omkring, sa han til mannen: «Rekk ut hånden din.» Mannen gjorde det, og hånden ble helt gjenopprettet, slik som den andre.
10 De som var sendt, returnerte til huset og fant tjenestegutten, som hadde vært syk, fullstendig helbredet.
50 Han kastet fra seg kapp og reiste seg, og kom bort til Jesus.
22 Se, en av synagogens ledere, ved navn Jairus, kom bort til ham, og da han så ham, falt han ned for hans føtter.
32 Så kikket han seg rundt for å finne den som hadde gjort dette.
27 I profeten Eliseus’ tid var det mange spedalske i Israel, men ingen av dem ble renset unntatt Namaan, den syriske.