Markus 5:43
Han advarte dem strengt om at ingen skulle vite om det, og befalte at hun skulle få noe å spise.
Han advarte dem strengt om at ingen skulle vite om det, og befalte at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
Og han befalte dem bestemt at ingen skulle vite om dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han befalte dem strengt at ingen skulle vite dette, og sa at noe skulle gis henne å spise.
Han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ba dem inntrengende om at ingen skulle få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Jesus strictly ordered them not to let anyone know about this, and He told them to give her something to eat.
Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han bød dem meget, at Ingen skulde faae dette at vide; og han sagde, at de skulde give hende at æde.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
And he charged them strictly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Han ba dem strengt om at ingen skulle få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
og han befalte dem strengt at ingen fikk vite det, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ga dem strengt beskjed om at ingen skulle få vite dette, og ba om at de skulle gi henne noe å spise.
Og han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og ba om at hun skulle få mat.
And{G2532} he charged{G1291} them{G846} much{G4183} that{G2443} no man{G3367} should know{G1097} this:{G5124} and{G2532} he commanded{G2036} that [something] should be given{G1325} her{G846} to eat.{G5315}
And{G2532} he charged{G1291}{(G5668)} them{G846} straitly{G4183} that{G2443} no man{G3367} should know{G1097}{(G5632)} it{G5124}; and{G2532} commanded{G2036}{(G5627)} that something should be given{G1325}{(G5683)} her{G846} to eat{G5315}{(G5629)}.
And he charged the straytely that no man shuld knowe of it and comaunded to geve her meate.
And he charged them strately, that no man shulde knowe of it, and sayde vnto them, that they shulde geue her to eate.
And he charged them straitly that no man should knowe of it, and commaunded to giue her meate.
And he charged them straytly, that no man shoulde knowe of it: and commaunded to geue her meate.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
and he charged them much, that no one may know this thing, and he said that there be given to her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that `something' should be given her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that [something] should be given her to eat.
And he gave them special orders that they were not to say anything of this; and he said that some food was to be given to her.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
He strictly ordered that no one should know about this, and told them to give her something to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
53 Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.
54 Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Deretter befalte han at hun skulle gis noe å spise.
56 Hennes foreldre ble forbløffet, men Jesus advarte dem om at de ikke skulle fortelle noen hva som var skjedd.
39 Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
40 De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
41 Han tok jenta i hånden og sa til henne: «Talitha cumi,» som betyr: «Liten jente, jeg sier til deg: stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
21 Han ga dem en streng befaling om å ikke fortelle dette til noen.
12 Han befalte dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
16 Han befalte dem imidlertid at de ikke skulle gjøre ham kjent.
30 Han påla dem å ikke fortelle noe om ham.
30 Og øynene deres ble åpnet; Jesus befalte dem strengt: «Pass på så ingen får vite det.»
36 Han befalte dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han befalte det, desto mer spredte de budskapet.
30 De dro derfra og reiste gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle få vite om det.
43 Han befalte ham nøye og sendte ham straks videre.
44 Han sa til ham: Si ingenting til noen, men gå, vis deg for presten, og ofre slik det Moses har befalt som et vitnesbyrd for dem.
49 Mens han ennå talte, kom en budbringer fra lederen i synagogen og sa til ham: «Din datter er død; bry deg ikke om Mesteren.»
50 Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
51 Da han kom inn i huset, lot han ingen andre komme inn bortsett fra Peter, Jakob, Johannes og datterens far og mor.
42 for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, som lå og døde. Men mens han var på vei, strømmene av mennesker presset seg på ham.
43 Samtidig kom en kvinne som i tolv år hadde hatt en vedvarende blødning. Hun hadde brukt alt hun eide på leger uten at hun ble helbredet,
25 Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.
31 I mellomtiden ba disiplene ham: 'Mester, spis noe.'
32 Men han svarte: 'Det finnes et måltid jeg har, som dere ikke kjenner til.'
33 Derfor sa disiplene til hverandre: 'Har noen brakt ham noe å spise?'
13 Han svarte: 'Gi dem mat!' Men de sa: 'Vi har bare fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.'
9 Da de kom ned fra fjellet, påla han dem å ikke fortelle noen om det de hadde sett før Menneskesønnen steg opp fra de døde.
24 Derfra dro han videre og gikk til områdene ved Tyre og Sidon, og han gikk inn i et hus og ønsket å være ukjent, men han kunne ikke skjules.
20 Deretter befalte han disiplene sine at de ikke skulle fortelle noen at han var Jesus, Messias.
14 Han befalte ham å ikke si noe til noen, men å gå og vise seg for presten, og ofre for sin renselse slik Moses hadde befalt, som et vitnesbyrd for dem.
32 Så kikket han seg rundt for å finne den som hadde gjort dette.
33 Kvinnen, redd og skjelvende fordi hun visste hva hun hadde gjort, kom fram, falt ned for ham og fortalte hele sannheten.
16 Men Jesus sa: «De trenger ikke å dra, gi dem mat.»
23 Han bønnfalt ham inderlig og sa: «Min lille datter ligger ved dødsleiet. Vær så god og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
18 Mens han talte disse tingene, kom en hersker og tilba ham og sa: «Min datter er nå død; kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
15 Han rørte ved henne, og feberen forlot henne; hun sto opp og betjente dem.
13 Da kom Jesus, tok brødet, og ga det til dem; likledes med fisken.
31 Han gikk bort, tok henne i hånden og løftet henne opp; straks forsvant feberen, og hun begynte å tjene dem.
47 Da kvinnen så at hun ikke lenger var gjemt, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og forklarte foran alle hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
41 Mens de ennå var forundret og ikke helt forstod av glede, spurte han: «Har dere noe mat med dere?»
39 Han sto over henne, befalte feberen, og den forlot henne; straks sto hun opp og tjeneste for dem.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk disiplene bort til ham og ba: 'Send henne bort, for hun roper etter oss.'
4 Jesus sa til ham: 'Ikke fortell det til noen, men gå din vei og vis deg for presten, og ofre den gaven som Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem.'
28 Da sa Jesus til henne: 'Kvinne, din tro er stor! Som du ønsker, skal det skje deg.' Og fra den stunden ble datteren helbredet.
35 Idet han snakket, kom noen fra synagogens lederens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor forstyrrer du Mesteren ytterligere?»
43 Han tok det og spiste foran dem.
37 Han svarte: «Gi dem mat.» Men de sa: «Skal vi gå og kjøpe mat for to hundre penninger og gi dem mat?»
29 Straks tørket ut blodstrømmen fra henne, og hun merket i kroppen at sykdommen var borte.
5 Da sa Jesus til dem: «Barn, har dere noe mat?» De svarte: «Nei.»