Lukas 24:41
Mens de ennå var forundret og ikke helt forstod av glede, spurte han: «Har dere noe mat med dere?»
Mens de ennå var forundret og ikke helt forstod av glede, spurte han: «Har dere noe mat med dere?»
Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Men fordi de av glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Og mens de fremdeles var i vanskeligheter for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
Og mens de ennå ikke hadde trodd av glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?
Og mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Men da de ennå ikke kunne tro, av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Men da de ennå ikke kunne tro, av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Mens de ennå ikke trodde av glede, og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
And while they still did not believe it because of joy and amazement, he asked them, "Do you have anything here to eat?"
Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
Men der de endnu ikke troede for Glæde og forundrede sig, sagde han til dem: Have I her Noget at æde?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here any meat?
Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
And while they still did not believe for joy, and marveled, he said to them, Do you have any food here?
Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe her å spise?"
Men mens de ennå ikke trodde for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
Mens de ennå ikke kunne tro det for glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Og fordi de enda av glede og undring ikke trodde, spurte han dem: Har dere noe å spise her?
And whyll they yet beleved not for ioye and wondred he sayde vnto the: Have ye here eny meate?
But whyle they yet beleued not for ioye and wondred, he sayde vnto them: Haue ye eny thinge here to eate?
And while they yet beleeued not for ioy, and wondred, he saide vnto them, Haue ye here any meate?
And whyle they yet beleued not for ioy, and wondred, he sayde vnto them: Haue ye heare any meate?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, ‹Have ye here any meat?›
While they still didn't believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
and while they are not believing from the joy, and wondering, he said to them, `Have ye anything here to eat?'
And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?
And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?
And because, for joy and wonder, they were still in doubt, he said to them, Have you any food here?
While they still didn't believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
And while they still could not believe it(because of their joy) and were amazed, he said to them,“Do you have anything here to eat?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42De ga ham et stykke grillet fisk og noe honningkam.
43Han tok det og spiste foran dem.
34og de sa: «Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon.»
35De fortalte alt som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham da han brøt brødet.
36Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.
38Han spurte dem: «Hvorfor er dere så urolige, og hvorfor gror slike tanker i deres hjerter?»
39«Se mine hender og mine føtter – det er virkelig meg. Ta på meg og se: et åndelig vesen har ikke kjøtt og ben slik dere ser at jeg har.»
40Etter å ha sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.
31I mellomtiden ba disiplene ham: 'Mester, spis noe.'
32Men han svarte: 'Det finnes et måltid jeg har, som dere ikke kjenner til.'
33Derfor sa disiplene til hverandre: 'Har noen brakt ham noe å spise?'
12Jesus sa til dem: «Kom og spis!» Ingen av disiplene turte å spørre ham: «Hvem er du?» for de visste at det var Herren.
13Da kom Jesus, tok brødet, og ga det til dem; likledes med fisken.
29Men de overtalte ham: «Bli med oss, for kvelden nærmer seg og dagen er godt utreist.» Derfor ble han hos dem.
30Da han satt til bords med dem, tok han et brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem.
31Da ble øynene deres åpnet, de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syne.
32De sa til hverandre: «Kjente ikke hjertene våre en ild brenne mens han snakket med oss underveis og åpnet skriftene for oss?»
13De gikk bort og fortalte det til de andre, men de trodde dem ikke.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til måltid, og irettesatte dem for deres vantro og hardhjertethet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter oppstandelsen.
5Da sa Jesus til dem: «Barn, har dere noe mat?» De svarte: «Nei.»
11Men da de hørte at han var levende og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.
20Etter å ha sagt dette viste han dem sine hender og sin side, og da disiplene fikk se Herren, ble de glade.
11Men de syntes at det var tomme historier, og de trodde dem ikke.
36Da ble alle motløftet, og de spiste også noe.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant den akkurat slik kvinnene hadde beskrevet, men de fant ikke ham.
25Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt:
22Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem, og sa: «Ta dette og spis; dette er min kropp.»
14De snakket sammen om alt som hadde hendt.
15Mens de samtalte og overveide, nærmet Jesus seg dem og fulgte med.
16Men øynene deres var forstengt, så de ikke kjente ham igjen.
17Han spurte: «Hva slags samtaler fører dere mens dere går, og hvorfor virker dere så triste?»
13Han svarte: 'Gi dem mat!' Men de sa: 'Vi har bare fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.'
9Så snart de kom til land, så de et bål med glødende kull, der det var lagt fisk og brød.
10Jesus sa til dem: «Ta med fiskene dere nå har fanget.»
40Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
16Men Jesus sa: «De trenger ikke å dra, gi dem mat.»
17Og de svarte: «Vi har bare fem brød og to fisk her.»
25De andre disiplene sa til ham: «Vi har sett Herren.» Men han svarte: «Hvis jeg ikke får se naglenes spor i hans hender, sette min finger inn i naglenes spor, og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»
26Etter åtte dager var disiplene samlet igjen, nå med Thomas, da kom Jesus mens dørene var stengt, og han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
27Jesus sa til Thomas: «Strekk frem din finger og se mine hender, og sett inn hånden din og kjenn min side. Ikke vær tvilende, men tro.»
50Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»
51Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
4Mens de var svært forvirret, så de plutselig to menn i glinsende klær stå ved dem:
5Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
16De resonnerte blant seg: 'Det skyldes at vi ikke har noe brød.'
7De begynte å diskutere inni seg: «Det må være fordi vi ikke tok med brød.»
8Da Jesus oppdaget dette, sa han til dem: «Å, dere med liten tro! Hvorfor diskuterer dere om dere ikke tok med brød?»
42Alle spiste, og de ble mette.
38Han sa: «Hvor mange brød har dere? Gå og se.» Da de undersøkte, svarte de: «Fem brød og to fisker.»