Lukas 8:53
Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.
Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.
Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
Da lo de av ham, for de visste at hun var død.
Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
Og de lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Og de lo av ham med forakt, idet de visste at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Det fikk dem til å le av ham, for de visste at hun var død.
They laughed at Him, knowing that she had died.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
Og de beloe ham; thi de vidste, at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
Og de lo av ham, for de visste hun var død.
Og de lo av ham, vel vitende at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, sikre på at hun var død.
And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn,{G2606} knowing{G1492} that{G3754} she was dead.{G599}
And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn{G2606}{(G5707)}, knowing{G1492}{(G5761)} that{G3754} she was dead{G599}{(G5627)}.
And they lewgh him to scorne. For they knew that she was deed.
And they laughed hi to scorne, knowynge well that she was deed.
And they laught him to scorne, knowing that she was dead.
And they laughed hym to scorne, knowyng that she was dead.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
They were ridiculing him, knowing that she was dead.
and they were deriding him, knowing that she did die;
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
And they were laughing at him, being certain that she was dead.
They were ridiculing him, knowing that she was dead.
And they began making fun of him, because they knew that she was dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han sa: «Flytt dere, for piken er ikke død, hun sover.» Men de lo av ham.
25 Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.
49 Mens han ennå talte, kom en budbringer fra lederen i synagogen og sa til ham: «Din datter er død; bry deg ikke om Mesteren.»
50 Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
51 Da han kom inn i huset, lot han ingen andre komme inn bortsett fra Peter, Jakob, Johannes og datterens far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»
54 Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Deretter befalte han at hun skulle gis noe å spise.
56 Hennes foreldre ble forbløffet, men Jesus advarte dem om at de ikke skulle fortelle noen hva som var skjedd.
38 Da han kom til synagogens lederens hus, så han oppstyret og de som gråt og hulket bittert.
39 Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
40 De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
41 Han tok jenta i hånden og sa til henne: «Talitha cumi,» som betyr: «Liten jente, jeg sier til deg: stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
43 Han advarte dem strengt om at ingen skulle vite om det, og befalte at hun skulle få noe å spise.
12 Da han nærmet seg byporten, så han en død mann som ble båret ut – han var den eneste sønnen til sin mor, som var enke, og mange i byen fulgte henne.
13 Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
14 Jesus gikk fram og berørte likbæreren, og de som bar den, stoppet opp. Han sa: 'Ung mann, jeg sier deg, stå opp!'
15 Den døde satte seg opp og begynte å tale, og han overlot ham til sin mor.
31 Jødene som var hos Marta i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
32 Da Maria kom til stedet der Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: «Herre, om du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
33 Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som fulgte henne også gråt, sukket han inderlig og ble dypt berørt.
34 Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se selv.»
35 Jesus gråt.
12 Da sa disiplene: «Herre, om han bare sover, vil det gå bra.»
13 Dog snakket Jesus om hans død, men de trodde at han mente at han skulle hvile.
14 Da sa Jesus tydelig til dem: «Lazarus er død.»
43 Etter å ha sagt dette ropte han med høy stemme: «Lazarus, kom ut!»
44 Den døde steg fram, med hender og føtter bundet i gravklær, og ansiktet var dekket med et tørkle. Jesus sa til dem: «Løs ham, og la ham gå.»
18 Mens han talte disse tingene, kom en hersker og tilba ham og sa: «Min datter er nå død; kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
10 Hun gikk bort og fortalte dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11 Men da de hørte at han var levende og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 Etter dette snudde hun seg om og så en mann stå, men hun forsto ikke at det var Jesus.
38 Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
39 Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, søsteren til den døde, svarte: «Herre, på dette tidspunktet stinker han, for han har ligget død i fire dager.»
35 Idet han snakket, kom noen fra synagogens lederens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor forstyrrer du Mesteren ytterligere?»
42 for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, som lå og døde. Men mens han var på vei, strømmene av mennesker presset seg på ham.
9 For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
23 Jesus sa til henne: «Din bror skal oppstå.»
17 Da Jesus kom til stedet, fant han ut at Lazarus allerede hadde vært i graven i fire dager.
15 Men Sara benekter og sier: «Jeg lo ikke», for hun var redd. Og Herren svarer: «Nei, du lo virkelig.»
27 Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp; og han stod opp igjen.
10 Straks falt hun ned ved hans føtter og overgav sitt åndedrag; de unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av sin mann.
23 Han bønnfalt ham inderlig og sa: «Min lille datter ligger ved dødsleiet. Vær så god og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
12 Disiplene hans kom, hentet kroppen, begravde den og gikk deretter for å fortelle Jesus.
37 I de dager ble hun syk og døde. Etter at de hadde vasket henne, la de henne i et øverste kammer.
30 Men Gud oppreiste ham fra de døde;
10 De holdt denne beskjeden for seg selv og undret seg over hva det kunne bety at han skulle stå opp fra de døde.
31 Han gikk bort, tok henne i hånden og løftet henne opp; straks forsvant feberen, og hun begynte å tjene dem.