Matteus 27:15
Ved den høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, dersom de ønsket det.
Ved den høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, dersom de ønsket det.
Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, den de ønsket.
Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, hvem de ville.
Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri for folkemengden, den de ville ha.
Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, hvem de ville.
Ved høytiden var det en skikk at guvernøren skulle sette fri en fange for folket, hvem de ønsket.
Nå pleide guvernøren på denne festen å slippe fri en fange for folket, hvem de ønsket.
Under høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange for folket, den de ønsket.
Til høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de ville.
Det var skikken under høytiden at landshøvdingen løslot en fange som folk ønsket.
Under høytiden pleide landshøvdingen å gi folket fri en fange, hvem de ville.
Ved høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange til folket, den som de ønsket.
Ved høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange til folket, den som de ønsket.
Under høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange som folket ønsket.
Now at the festival, the governor was accustomed to release to the crowd one prisoner, whom they wanted.
Ved hvert høytid var det vanlig at landshøvdingen løslot én fange for folkemengden, hvem de ville.
Men paa Høitiden pleiede Landshøvdingen at give Folket een Fange løs, hvilken de vilde.
Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri for folket, den de ønsket.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the people a prisoner, whom they wished.
Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange som folkemengden ønsket.
På høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate en fange til folkemengden, den de ønsket.
Men ved høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, den de ønsket.
Ved høytiden var det skikken for landshøvdingen å gi folket fri én fange, den de valgte.
Now{G1161} at{G2596} the feast{G1859} the governor{G2232} was wont{G1486} to release{G630} unto{G1520} the multitude{G3793} one prisoner,{G1198} whom{G3739} they would.{G2309}
Now{G1161} at{G2596} that feast{G1859} the governor{G2232} was wont{G1486}{(G5715)} to release{G630}{(G5721)} unto the people{G3793} a{G1520} prisoner{G1198}, whom{G3739} they would{G2309}{(G5707)}.
At that feest the debite was wonte to deliver vnto ye people a presoner whom they wolde desyer.
At that feast, the debyte was wote to delyuer a presoner fre vnto the people, whom they wolde.
Nowe at the feast, the gouernour was wont to deliuer vnto the people a prisoner whom they would.
At that feast, the deputie was wont to delyuer vnto the people a prysoner, whom they woulde desire.
Now at [that] feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the multitude one prisoner, whom they desired.
And at the feast the governor had been accustomed to release one to the multitude, a prisoner, whom they willed,
Now at the feast the governor was wont to release unto the multitude one prisoner, whom they would.
Now at the feast the governor was wont to release unto the multitude one prisoner, whom they would.
Now at the feast it was the way for the ruler to let free to the people one prisoner, at their selection.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the multitude one prisoner, whom they desired.
During the feast the governor was accustomed to release one prisoner to the crowd, whomever they wanted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men Jesus svarte fortsatt ikke, og da ble Pilatus forundret.
6 Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
7 Det var en mann ved navn Barabbas, som var bundet sammen med dem som hadde deltatt i opprøret med ham, og som hadde begått mord under opprøret.
8 Mengden ropte høyt og krevde at han skulle handle slik han vanligvis hadde gjort mot dem.
9 Men Pilatus svarte: «Vil dere at jeg skal frigjøre jødenes konge for dere?»
16 Da var det en kjent fange som het Barabbas.
17 Da de var samlet, spurte Pilatus: «Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som kalles Kristus?»
18 For han visste at de hadde overlevert ham på grunn av misunnelse.
20 De overste prestene og eldste overtalte folkemengden om at de skulle be om Barabbas og henrette Jesus.
21 Guvernøren spurte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» Folket svarte: «Barabbas.»
22 Pilatus spurte: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?» Alle ropte: «La ham bli korsfestet!»
23 Guvernøren sa: «Men hva har han gjort galt?» Men de ropte enda høyere: «La ham bli korsfestet!»
14 sa han til dem: 'Dere har ført denne mannen hit som en som forvrenge folket. Men se, etter å ha undersøkt ham foran dere, finner jeg ingen skyld i ham med hensyn til de anklagene dere reiser mot ham.'
15 Verken Herodes – for jeg sendte dere til ham – har funnet noe, og han har gjort intet som fortjener dødsstraff.
16 Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.
17 For det er påbudt at han skal løslate en fange til dem under høytiden.
18 Men de ropte i kor: 'Bort med denne mannen, og løslat Barabbas til oss!'
19 Han som var fengslet for opprør i byen og for drap.
20 Pilatus, som ønsket å løslate Jesus, talte derfor igjen til dem.
21 Men de ropte: 'Kryssfest ham, kryssfest ham!'
22 Til tredje gang sa han: 'Hva har han gjort ondt? Jeg finner ingen grunn til dødsdom for ham. Derfor vil jeg straffe ham og la ham gå.'
39 Men dere har en sedvane om at jeg skal slippe én fri til påske. Vil dere da at jeg skal slippe jødenes konge fri?
40 Da ropte de alle igjen: «Ikke denne mannen, men Barabbas!» Barabbas var en røver.
24 Pilatus dømte derfor at det skulle være som de krevde.
25 Han løslat dem den fange som for opprør og drap var blitt fengslet, slik de ønsket, men overlot Jesus til deres vilje.
26 Deretter løslat han Barabbas til folket; og etter å ha pisket Jesus, overleverte han ham for korsfestelse.
27 Guvernørens soldater førte Jesus til felleshuset og samlet alle sine menn rundt ham.
11 Men yppersteprestene overtalte folket til at han heller skulle frigi Barabbas for dem.
12 Pilatus svarte igjen: «Hva mener dere at jeg skal gjøre med den dere kaller jødenes konge?»
13 Og de ropte enda: «Korsfest ham!»
14 Da spurte Pilatus: «Hva har han gjort for ondt?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
15 For å behage folket frigjorde Pilatus Barabbas for dem og overga Jesus – etter å ha pisket ham – for å bli korsfestet.
16 Soldatene førte ham bort til en sal som kalles praetorium, og samlet hele troppen.
2 Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overleverte ham til guvernøren Pontius Pilatus.
14 Han svarte ikke engang et ord, slik at guvernøren forbauset seg stort.
12 Pilatus ønsket deretter å løslate ham, men jødene ropte: «Hvis du lar denne mannen gå fri, er du ikke en venn av keiseren! Den som gjør seg til konge, taler imot keiseren.»
13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg på domstolsplassen, et sted som kalles Pavean – på hebraisk Gabbatha.
14 Det var påskeforberedelser, og omtrent klokken seks, da sa han til jødene: «Se, deres konge!»
15 Men de ropte: «Fjern ham herfra, korsfest ham!» Pilatus spurte: «Skal jeg korsføre deres konge?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen konge annet enn keiseren.»
16 Så overgav han ham til dem for korsfestelse. De tok Jesus og førte ham bort.
29 Pilatus gikk ut til dem og spurte: «Hvilke anklager fremsetter dere mot denne mannen?»
30 De svarte: «Om han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overlevert ham til deg.»
31 Da sa Pilatus: «Ta ham, og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte: «Det er ikke lov for oss å sette noen i døden.»
16 Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»
11 Jesus sto foran guvernøren, som spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.»
10 Pilatus sa til ham: «Taler du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg, og til å la deg gå fri?»
35 sa han: «Jeg skal høre på deg når dine anklagere også er til stede.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i Herodes domssal.
1 Hele folkemengden reiste seg og førte ham til Pilatus.
4 Da han hadde tatt ham til fange, førte han ham til fengsel og overlot ham til fire soldattrupper som skulle holde vakt, med den hensikt å føre ham fram for folket etter påske.
31 Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»