4 Mosebok 14:30
«... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.»
«... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.»
sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Not one of you will enter the land I swore by uplifted hand to settle you in, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
I skulle ikke komme i det Land, om hvilket jeg haver opløftet min Haand (og svoret) at lade eder boe deri, undtagen Caleb, Jephunne Søn, og Josva, Nuns Søn.
Doubtless ye shall not come into the land, concerning which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of n.
Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Surely you shall not come into the land, concerning which I swore to make you dwell therein, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Dere skal ikke komme inn i landet jeg med løftet hånd sverget å gi dere; unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere til bosted, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
come in to the londe ouer which I lifted mynehande to make you dwell therein saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
shall not come in to the lande (cocernynge the which I lift vp my hade, yt I wolde let you dwell therin) saue Caleb ye sonne of Iephune, and Iosua the sonne of Nun.
Ye shall not doubtles come into the land, for the which I lifted vp mine hande, to make you dwell therein, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
Shall not come into the lande ouer which I lifted vp myne hand to make you dwell therin, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
Doubtless ye shall not come into the land, [concerning] which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
surely you shall not come into the land, concerning which I swore that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
ye -- ye come not in unto the land which I have lifted up My hand to cause you to tabernacle in it, except Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
surely ye shall not come into the land, concerning which I sware that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
surely ye shall not come into the land, concerning which I sware that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
Not one will come into the land which I gave my word you would have for your resting-place, but only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun.
surely you shall not come into the land, concerning which I swore that I would make you dwell therein, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
You will by no means enter into the land where I swore to settle you. The only exceptions are Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
10Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa:
11«Ingen av dem som kom opp fra Egypt – de som var tjue år og eldre – skal få se det landet jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg i sin helhet.»
12Bortsett fra Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt HERREN helt og fullt.
22«For alle de menn som har sett min herlighet og mine mirakler, de som jeg utførte i Egypt og i ørkenen, og som nå har provosert meg ti ganger og ikke lyttet til min røst... »
23«... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.»
24«Men min tjener Kaleb, for han hadde en annen ånd med seg og har fulgt meg i alt, ham skal jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal arve det.»
34Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
35At ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36unntatt Caleb, Jephunnahs sønn; han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har vandret på, og til hans etterkommere, fordi han helhjertet fulgte Herren.
37Også Herren ble sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke gå inn der.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå inn der; oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å arve det.
39Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
29«Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... »
65For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
31«Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.»
32«Men dere selv, deres kadavre, skal falle her i ørkenen.»
33«Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære deres utukt, inntil deres kadavre er forsvunnet i ørkenen.»
34«Etter antallet dager dere speidet landet, altså førti dager, skal dere bære deres ugjerninger i førti år, en for hver dag, og dere skal få erfare at jeg bryter mitt løfte.»
51For dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene ved Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin – fordi dere ikke holdt meg hellig midt blant Israels barn.
52Likevel skal du se landet foran deg, men du skal ikke tre inn i landet jeg har gitt Israels barn.
6Så kom Judas stamme til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, sa til ham: 'Du kjenner det Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadeshbarnea.'
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadeshbarnea for å speide landet, og jeg rapporterte til ham slik det lå i mitt hjerte.
36«Og de menn som Moses sendte ut for å speide landet, de som vendte tilbake og fikk hele forsamlingen til å sutre mot ham ved å bringe frem en baktale om landet... »
37«... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.»
38«Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, levde videre.»
39Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
9Da sverget Moses den dagen og sa: 'Sannelig, landet der dine føtter har vandret, skal være din og dine barns arv for alltid, fordi du har fulgt Herren, min Gud, fullt ut.'
16«... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
21I tillegg ble HERREN sint på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få komme over Jordan, og at jeg ikke skulle gå inn i det gode landet som HERREN, deres Gud, gir dere som arv.
22Jeg skulle derimot dø i dette landet; jeg skal ikke komme over Jordan, men dere skal gå over og erfare det gode landet.
12Og Herren talte til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og hyllet meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.
23Han ga også beskjeden til Joshua, Nuns sønn, og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg vil være med deg.
23Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, rev kledningene sine.
7De talte til hele Israels forsamling og sa: «Landet vi speidet er et usedvanlig godt land.»
4Da sa HERREN til ham: «Dette er landet jeg avlot ed til Abraham, til Isak og til Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din etterkomme. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke komme inn i det.»
26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere:
14Tiden vi hadde tilbakelagt fra Kadesj-Barnea til vi kom over bekken Zered, var trettioåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn forsvant blant hæren, slik HERREN hadde sverget.
18Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
7Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
7Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
6Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til arv for dette folket, slik jeg sverget deres fedre å gi dem.
42«Ikke gå opp, for HERREN er ikke med dere, slik at dere ikke blir overmannet av deres fiender.»
11Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir det deg,
32Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,
27Stig opp til toppen av Pisga, løft blikket ditt mot vest, nord, sør og øst, og se med egne øyne, for du skal ikke krysse over denne Jordan.