4 Mosebok 26:65
For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen, og der ble ingen tilbake uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the Lord had said of them, 'They will surely die in the wilderness.' Not one of them survived except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
Thi Herren havde sagt til dem: De skulle visseligen døe i Ørken; og der blev ingen tilovers af dem, uden Caleb, Jephunne Søn, og Josva, Nuns Søn.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of n.
For Herren hadde sagt om dem, at de sikkert skulle dø i ørkenen. Og ingen av dem var tilbake, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
For Jehovah{H3068} had said{H559} of them, They shall surely{H4191} die{H4191} in the wilderness.{H4057} And there was not left{H3498} a man{H376} of them, save Caleb{H3612} the son{H1121} of Jephunneh,{H3312} and Joshua{H3091} the son{H1121} of Nun.{H5126}
For the LORD{H3068} had said{H559}{(H8804)} of them, They shall surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)} in the wilderness{H4057}. And there was not left{H3498}{(H8738)} a man{H376} of them, save Caleb{H3612} the son{H1121} of Jephunneh{H3312}, and Joshua{H3091} the son{H1121} of Nun{H5126}.
For the Lorde sayed vnto them that they shulde dye in ye wildernesse and that there shulde not be lefte a man of them: saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For ye LORDE sayde vnto the, yt they shulde dye in the wildernesse. And there was not one of them lefte, saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For the Lorde said of them, They shall die in the wildernes: so there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
For the Lorde sayde of them: They shall dye in the wyldernesse. And there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
for Jehovah said of them, `They do certainly die in the wilderness;' and there hath not been left of them a man save Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lord had said of them, Death will certainly overtake them in the waste land. And of them all, only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun, were still living.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them,“They will surely die in the wilderness.” And there was not left a single man of them, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 «Ingen av dem som kom opp fra Egypt – de som var tjue år og eldre – skal få se det landet jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg i sin helhet.»
12 Bortsett fra Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt HERREN helt og fullt.
13 HERRENs vrede ble da rettet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til den generasjonen som hadde opprørt HERREN var borte.
35 «Jeg, HERREN, har sagt: Jeg skal virkelig gjøre dette med hele denne onde forsamlingen, som har samlet seg mot meg. I ørkenen skal de bli fortært, og der skal de dø.»
36 «Og de menn som Moses sendte ut for å speide landet, de som vendte tilbake og fikk hele forsamlingen til å sutre mot ham ved å bringe frem en baktale om landet... »
37 «... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.»
38 «Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, levde videre.»
39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
29 «Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... »
30 «... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.»
31 «Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.»
32 «Men dere selv, deres kadavre, skal falle her i ørkenen.»
35 At ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36 unntatt Caleb, Jephunnahs sønn; han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har vandret på, og til hans etterkommere, fordi han helhjertet fulgte Herren.
37 Også Herren ble sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke gå inn der.
62 Og de som ble talt blant levittene, var 23 000, alle gutter fra en måneds alder og oppover; for de ble ikke talt med israelittene, siden de ikke fikk arv i Israel.
63 Dette er de som Moses og presten Eleazar talte opp, da de telte Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko.
64 Men blant disse var det ikke en eneste mann som Moses og presten Aaron telte, da de telte israels folke i Sinajs ørken.
6 Så kom Judas stamme til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, sa til ham: 'Du kjenner det Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadeshbarnea.'
7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadeshbarnea for å speide landet, og jeg rapporterte til ham slik det lå i mitt hjerte.
23 «... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.»
24 «Men min tjener Kaleb, for han hadde en annen ånd med seg og har fulgt meg i alt, ham skal jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal arve det.»
25 (Nå bodde amalekittene og kanaanittene i dalen.) «I morgen skal dere snu om og begi dere ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.»
26 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
19 Og navnene på mennene er disse: Fra Judas stamme, Kaleb, Jephunnehs sønn.
16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, rev kledningene sine.
14 Tiden vi hadde tilbakelagt fra Kadesj-Barnea til vi kom over bekken Zered, var trettioåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn forsvant blant hæren, slik HERREN hadde sverget.
15 For HERRENS hånd var imot dem, for å utrydde dem midt i hæren, inntil de var borte.
16 Så skjedde det at da alle krigsmennene var borte og døde blant folket,
6 Av Judas stamme, Caleb, Jephunnehs sønn.
15 Som Herren hadde befalt Mose, sin tjener, slik befalte Mose Josva, og slik gjorde Josva; han lot ingenting forbli ufullført av alt det Herren hadde befalt Mose.
52 Og HERREN talte til Moses og sa:
11 Imidlertid døde ikke Koras barn.
3 Da talte Moses og presten Eleazar med dem på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
21 skal jeg fremover ikke drive ut noen av de nasjoner Josva etterlot seg da han døde.
20 Og de ga Hebron til Caleb, slik Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
45 Men levittene, etter sin stamme, ble ikke talt med dem.
46 For HERREN hadde talt til Moses og sagt:
56 Men byens åkre og landsbyene ble gitt til Caleb, Jephunnehs sønn.
5 Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de falt i ørkenen.
10 Og se, nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i disse førtifem år, helt siden Herren talte dette ordet til Moses mens israelittene vandret i ørkenen; og i dag er jeg åttifem år gammel.
3 «Vår far døde i ørkenen, og han var ikke blant dem som samlet seg for å gjøre opprør mot HERREN som deltok i Korahs opprør. Han døde i sin egen synd og etterlot seg ingen sønner.»
33 Men levittene ble ikke talt blant Israels barn, slik Herren hadde bebudet Moses.