Romerne 4:1
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
Hva skal vi da si om det vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfar, hva oppnådde han etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge det kjødelige?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say about Abraham, our ancestor according to the flesh?
Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
Hvad skulle vi da sige, at vor Fader Abraham haver opnaaet efter Kjødet?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
What shall we say then that Abraham our father has found according to the flesh?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
What{G5101} then{G3767} shall we say{G2046} that Abraham,{G11} our{G2257} forefather,{G3962} hath found{G2147} according to{G2596} the flesh?{G4561}
What{G5101} shall we say{G2046}{(G5692)} then{G3767} that Abraham{G11} our{G2257} father{G3962}, as pertaining{G2596} to the flesh{G4561}, hath found{G2147}{(G5760)}?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
What shal we saye the, that Abraha or father as pertayninge to ye flesh dyd fynde?
What shal we say then, that Abraham our father hath found concerning the flesh?
What shall we saye then that Abraham our father, as parteynyng to the flesshe, dyd fynde?
¶ What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What, then, may we say that Abraham, our father after the flesh, has got?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
The Illustration of Justification What then shall we say that Abraham, our ancestor according to the flesh, has discovered regarding this matter?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet som rettferdighet for ham.
4 Men den som handler, mottar ikke en belønning som en gave av nåde, men en som en forpliktelse.
5 Men den som ikke handler ved egne gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør de ugudelige, får sin tro regnet som rettferdighet.
6 På samme måte beskriver David velsignelsen for den mann til hvem Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
9 Kommer da denne velsignelsen kun til dem som er omskåret, eller også til de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet som rettferdighet for Abraham.
10 Hvordan ble det da regnet? Da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Det ble ikke regnet i omskjæringen, men mens han var uomskåret.
11 Og han mottok omskjæringstegnet, et segl for den rettferdigheten som troen ga ham allerede da han var uomskåret, for at han skulle bli far til alle dem som tror, selv om de er uomskårne, slik at rettferdighet også kan tilregnes dem:
12 Og han blir far for dem som ikke bare er blant de omskjårne, men også følger den troen til vår far Abraham, slik han hadde den da han var uomskåret.
13 For løftet om at han skulle bli verdens arving ble ikke gitt til Abraham eller hans etterkommere gjennom loven, men gjennom den rettferdighet som kommer av tro.
16 Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
17 som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
18 Den som, mot alle odds, trodde på håp for å bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som er sagt: «Så skal ditt folk bli.»
21 Var ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort ved sine handlinger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
6 Som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
7 Derfor, vit at de som lever i tro, er Abrahams barn.
8 Skriften, som forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene gjennom tro, forkynte evangeliet for Abraham med ordene: 'I deg skal alle nasjoner velsignes.'
9 Dermed er de som lever i tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene av en slavekvinne og den andre av en fri kvinne.
23 Men den som var av slavekvinnen, ble født etter kjødet; mens den som var av den frie kvinnen, ble født etter et løfte.
28 Nå, brødre, som Isaac var, er vi barn av løftet.
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har oppnådd den rettferdighet som kommer av tro.
39 De svarte: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere handle slik som Abraham gjorde.»
17 Ved tro, da Abraham ble prøvet, ofret han Isak, og den som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18 Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
5 De er fedrene, og av dem, etter kjødet, kom Kristus, han som er over alt – Gud velsignet ham for evig. Amen.
10 Og ikke bare dette, men da også Rebekka ble gravid ved én, nemlig vår far Isak;
14 For at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, slik at vi kunne motta løftet om Ånden ved tro.
15 Brødre, jeg taler etter manns måte; selv om det bare er en menneskeskapt pakt, så lenge den er fast, kan ingen forkaste den eller tilføye noe.
1 Boken om slekten til Jesu Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.
29 Og hvis dere tilhører Kristus, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23 Og Skriften ble oppfylt da den sa: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet»; og han ble kalt Guds venn.
1 Hvilken fordel har da jøden? Eller hva er gevinsten ved omskjæringen?
22 Derfor ble det tilregnet ham som rettferdighet.
4 Når det gjelder meg, se – min pakt er med deg, og du skal bli en far for mange folkeslag.
9 Og ikke tro dere selv at dere kan si: 'Abraham er vår far'; for jeg sier dere: Gud kan fra disse steinene få opp Abrahams barn.
14 Hva skal vi da si? Er det noen urettferdighet hos Gud? Gud forby!
18 For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
8 Frembring derfor frukter som viser ekte omvendelse, og tenk ikke hos dere: 'Vi har Abraham som vår far.' For jeg sier dere: Gud kan få selv disse steinene til å reise barn for Abraham.
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, slik at nåden kan bli rikelig?
27 Abram, samme person som Abraham.
31 Hva skal vi da si om alt dette? Om Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
73 eden han sverget til vår far Abraham,
16 med visshet om at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, har vi også trodd på Jesus Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved Kristi tro og ikke ved lovens gjerninger. For ved lovens gjerninger kan ingen bli rettferdiggjort.
2 Han svarte: 'Menn, brødre og fedre, hør opp! Æres-Gud åpenbarte seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Haran.'
28 Derfor konkluderer vi med at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovens gjerninger.
24 men også for oss, til hvem det vil bli tilregnet, dersom vi tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde;
31 Så, mine brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
6 Men den som ikke er av denne ætt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som fikk løftene.
8 Det betyr: de som er barn av kjødet, er ikke Guds barn; men de barn som er av løftet, regnes som sæden.