Rut 4:2
Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.
Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.
Da tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Så tok han ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
Boas tok med seg ti menn blant eldste i byen og sa til dem: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg ned.
Og han ba ti eldre menn fra byen: 'Sett dere her.'
Boas hentet ti av de eldste i byen og ba dem: 'Sett dere her,' og de gjorde det.
Boas tok ti av de eldste i byen og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: 'Sett dere her,' og de satte seg.
Boaz took ten men from the elders of the city and said, 'Sit here,' and they sat down.
Boas tok ti av byens eldste og sa: «Sitt her!» Så satte de seg.
Og han tog ti Mænd af de Ældste i Staden (til sig) og sagde: Sætter eder her; og de satte sig.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.
And he took ten men from the elders of the city and said, 'Sit down here.' And they sat down.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» De satte seg.
Og han tok ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Og Boas tok ti menn blant de eldste i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg ned.
Da hentet han ti av de ansvarlige mennene i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
And he took{H3947} ten{H6235} men{H582} of the elders{H2205} of the city,{H5892} and said,{H559} Sit ye down{H3427} here. And they sat down.{H3427}
And he took{H3947}{(H8799)} ten{H6235} men{H582} of the elders{H2205} of the city{H5892}, and said{H559}{(H8799)}, Sit ye down{H3427}{(H8798)} here. And they sat down{H3427}{(H8799)}.
& he toke ten men of the Elders of ye cite, & sayde: Syt you downe here. And they sat the downe.
Then he tooke ten men of the Elders of the citie, and sayd, Sit ye downe here; they sate downe.
And he toke ten men of the elders of the citie, and said: sit ye downe here. And they sat downe.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
He took ten men of the elders of the city, and said, Sit you down here. They sat down.
And he taketh ten men of the elders of the city, and saith, `Sit down here;' and they sit down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Then he got ten of the responsible men of the town, and said, Be seated here. And they took their seats.
He took ten men of the elders of the city, and said, "Sit down here." They sat down.
Boaz chose ten of the village leaders and said,“Sit down here!” So they sat down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.
3 Så sa han til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som en gang tilhørte vår bror Elimelech.»
4 «Jeg tenkte å gi deg muligheten ved å si: Kjøp det før byens folk og mine eldste. Om du vil innløse det, så innløs det; men hvis du ikke vil, si ifra, så jeg får vite det, for ingen andre enn deg kan innløse det, og jeg følger etter deg.» Og han svarte: «Jeg vil innløse det.»
5 Da sa Boaz: «Når du kjøper Naomi sin eiendom, må du også kjøpe den fra Ruth, den moabittiske kvinnen, den avdødes hustru, for å videreføre hans navn i arven.»
6 Slektningen svarte: «Jeg kan ikke innløse den selv, for da ville jeg bringe skade over min egen arv. Ta heller i mot mitt rett, for jeg kan ikke innløse den.»
7 Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.
8 Derfor sa slektningen til Boaz: «Kjøp den for deg selv.» Og han tok av seg skoen.
9 Så sa Boaz til de eldste og hele folket: «Dere er i dag vitner om at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelech, og alt som tilhørte Chilion og Mahlon, fra Naomi.»
10 «Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»
11 Alle som var ved porten, både folk og eldste, sa: «Vi er vitner.» Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, til å ligne Rachel og Leah, de to som bygde Israels hus; og måtte du handle hederlig i Ephrata og bli kjent i Betlehem.
1 Naomi hadde en slektning tilhørende sin ektemann, en mektig og velstående mann fra Elimelechs slekt; og hans navn var Boaz.
2 Ruth, en moabitisk kvinne, sa til Naomi: «La meg gå ut på jordene og plukke kornaks etter ham som behandler meg med nåde.» Og Naomi svarte: «Gå, min datter.»
3 Hun gikk ut, kom tilbake og plukket kornaks i jordene etter innhøsterne; og ved en tilfeldighet havnet hun på et område som tilhørte Boaz, av Elimelechs slekt.
4 Se, Boaz kom fra Betlehem og hilste innhøsterne: «Må Herren være med dere!» De svarte ham: «Må Herren velsigne deg!»
5 Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»
6 Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
7 Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
8 Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
9 «Hold øye med jorda der de høster, og følg dem. Har jeg ikke befalte de unge menn at de ikke skal røre deg? Og om du blir tørst, gå til kornbeholderne og ta en slurk av det de har samlet.»
10 Da falt hun ned på sitt ansikt og bøyde seg, og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du tar deg tid til å kjenne meg, når jeg er en fremmed?»
11 Boaz svarte: «Alt du har gjort mot din svigermor siden din manns død er tydelig for meg – hvordan du har forlatt din far, din mor og ditt fødeland for å komme til et folk du tidligere ikke kjente.»
1 Da kom noen av Israels eldste til meg og satte seg foran meg.
14 Boaz sa til henne: «Kom hit til måltid, spis av brødet, og dypp biten din i eddik.» Hun satte seg ved siden av innhøsterne; han lot henne få noe av det tørre kornet, og hun spiste, ble mett og forlot stedet.
15 Da hun fortsatte å plukke, befalte Boaz sine unge menn: «La henne plukke blant snittene uten at dere gjør narr av henne.»
16 «La også noen håndfulle falle ned med vilje til henne, så hun kan plukke dem uten irettesettelse.»
6 Da gikk hun ned til treskeplassen og handlet etter alt som hennes svigermor befalte henne.
7 Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
8 Ved midnatt, da mannen ble redd, snudde han seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9 Han spurte: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenerinne; før derfor din kappe over meg, for du er en nær slektning.»
1 Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
2 Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
3 Vask deg derfor, smør deg inn, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen, men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket ferdig.
18 Så tok hun det med seg og gikk til byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, tok frem det hun hadde holdt tilbake for henne, og ga det til henne etter at hun var mett.
19 Svigermoren spurte: «Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg tid til å legge merke til deg!» Hun forklarte med hvem hun hadde arbeidet og sa: «Mannens navn jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
21 Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
22 Naomi sa til svigerdatteren: «Det er bra, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner, så de ikke møter deg i noen annen åker.»
23 Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
4 De tok seg koner blant mosabittene; den ene het Orpah, og den andre Ruth, og de bodde der i omtrent ti år.
17 Så reiste noen av landets eldste seg og talte til hele forsamlingen av folket og sa:
15 Og de gjorde så, og lot alle ta plass.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: om han vil oppfylle sin rolle som slektning for deg, la ham gjøre det; men om han ikke vil, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg inntil morgenen.
1 Da det skjedde i de dager da dommerne regjerte, var det hungersnød i landet. En viss mann fra Betlehem i Juda dro for å oppholde seg i Moab, sammen med sin kone og sine to sønner.
2 Mannens navn var Elimelech, og hans kone het Naomi, og deres to sønner het Mahlon og Chilion. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De dro til Moab og slo seg ned der.
18 Da sa hun: «Vent, min datter, til du får vite hvordan det vil gå, for mannen vil ikke få ro før han har fullført saken i dag.»
13 Da tok Boaz med seg Ruth, og hun ble hans hustru; og da han lå hos henne, velsignet Herren henne med unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
8 Da skal byens eldste innkalle ham og tale til ham; og om han vedvarer og sier: 'Jeg vil ikke gifte meg med henne,'
10 Men de sa til henne: 'Vi skal selvsagt reise tilbake sammen med deg til ditt folk.'
4 Da samlet alle de eldste i Israel seg og kom til Samuel i Ramah.