Høysangen 5:6
Jeg åpnet for min elskede, men han hadde trukket seg tilbake og var forsvunnet; sjelen min sviktet da han talte, jeg søkte ham, men fant ham ikke, og da jeg ropte på ham, svarte han meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han hadde trukket seg tilbake og var forsvunnet; sjelen min sviktet da han talte, jeg søkte ham, men fant ham ikke, og da jeg ropte på ham, svarte han meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og gått bort: sjelen min sviktet da han talte; jeg lette etter ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og var gått: min sjel svant hen ved hans ord: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han ga meg ingen svar.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått videre. Sjelen min svek meg da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke, jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått. Min sjel svevde da han snakket. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved, but he had withdrawn and was gone. My soul failed when he spoke. I sought him, but I could not find him; I called him, but he did not answer.
Jeg åpnet for min kjære, men han var gått bort og forsvunnet. Hjertet mitt sank da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg, jeg lod op for min Kjæreste, men min Kjæreste havde vendt sig bort, han var gaaen forbi; (da) udgik min Sjæl ved det, han havde talet, jeg ledte efter ham, men fandt ham ikke, jeg kaldte ad ham, men han svarede mig ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Mitt hjerte sank da han snakket: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone. My soul failed when he spoke: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake – han hadde gått videre. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke. Jeg ropte ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.
Neuerthelesse wha I had opened vnto my beloued, he was departed, and gone his waye. Now like as afore tyme whan he spake, my hert coude no longer refrayne: Euen so now I sought hi, but I coude not fynde him: I cried vpon him, neuerthelesse he gaue me no answere.
I opened to my welbeloued: but my welbeloued was gone, and past: mine heart was gone when hee did speake: I sought him, but I coulde not finde him: I called him, but hee answered mee not.
I opened vnto my beloued, but he was departed and gone his way: Now whe he spake, my heart was gone: I sought him, but I coulde not finde him: I cryed vpon hym, neuerthelesse he gaue me no aunswere.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, [and] was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; But my beloved left; gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.
I opened to my beloved, But my beloved withdrew -- he passed on, My soul went forth when he spake, I sought him, and found him not. I called him, and he answered me not.
I opened to my beloved; But my beloved had withdrawn himself, `and' was gone. My soul had failed me when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; But my beloved had withdrawn himself, [and] was gone. My soul had failed me when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I made the door open to my loved one; but my loved one had taken himself away, and was gone, my soul was feeble when his back was turned on me; I went after him, but I did not come near him; I said his name, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; but my beloved left; and had gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.
I opened for my beloved, but my lover had already turned and gone away. I fell into despair when he departed. I looked for him but did not find him; I called him but he did not answer me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned i sin hage, til de duftende sengene, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min: han beiter blant liljene.
1På natten, i sengen min, lette jeg etter ham som min sjel elsker; jeg søkte etter ham, men fant ham ikke.
2Jeg reiser meg nå og farer omkring i byens gater og brede alléer for å finne ham som min sjel elsker; jeg søkte etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som patruljerer i byen fant meg; jeg spurte dem: 'Har dere sett ham som min sjel elsker?'
4Bare et øyeblikk gikk jeg forbi dem, men så fant jeg ham som min sjel elsker; jeg omfavnet ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til den som fødte meg.
5Jeg formaner dere, o døtre av Jerusalem, ved rådyrene og de marklevende hjortene, til ikke å røre eller vekke min elskede før hans tid.
6Hvem er dette som kommer ut fra ødemarken som søyler av røyk, duftet med myrra og røkelse, og med alle handels krydder?
7Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg; de slo meg og gjorde meg såre, og murvokterne tok mitt slør fra meg.
8Jeg ber dere, o Jerusalems døtre, om dere finner min elskede, at dere sier til ham at jeg lider av kjærlighetens sykdom.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, o du vakreste blant kvinner? Hva har din elskede som en annen ikke har, for at du skal pålegge oss slike bud?
1Jeg har trådt inn i min hage, min søster, min hustru; jeg har samlet min myrra med mitt krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, og jeg har drukket mitt vin med min melk. Spis, o venner, og drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våkner; det er min elskedes røst som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min uplettede; for hodet mitt er fullt av dugg, og lokkene mine er dekket av nattens dråper.
3Jeg har tatt av meg min kappe; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter; hvordan kan jeg gjøre dem urene?
4Min elskede stakk hånden inn ved dørsprekken, og mitt indre ble rørt for ham.
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede, og mine hender var fulle av myrra, mens mine fingre bar den velduftende myrra ved låsens håndtak.
6Hans venstre hånd hviler under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg pålegger dere, o Jerusalems døtre, ved hjortene og markens hjortinner, å ikke forstyrre eller vekke min elskede før han selv ønsker det.
8Hør stemmen til min elskede! Se, han kommer og hopper over fjellene, spretter over åsene.
9Min elskede er som et rådyr eller et ungt hjortedyr; se, han står bak vår mur, speider ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: «Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.»
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss slå leir i landsbyene.
12La oss stå opp tidlig til vingårdene; la oss se om vinrankene blomstrer, om de sarte druene vises, og om granateplene bryter ut: der vil jeg overgi deg min kjærlighet.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter og lar din flokk hvile midt på dagen, for hvorfor skal jeg være som en som går langs sidene av flokkene til dine ledsagere?
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til daggry, når skyggene forsvinner, snu deg, min elskede, og vær som et rådyr eller et ungt hjortedyr på Bether-fjellene.
6Inntil daggryet, og skyggene forsvinner, skal jeg vandre til myrrefjellet og til røkelsesbakkene.
13Min elskede er for meg som en bunt med myrra; han skal ligge om natten mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg som en klase med kamfer i Engedis vingårder.
19Jeg kalte på mine elskede, men de bedraget meg; mine prester og eldste ga fra seg livet i byen, mens de søkte mat for å lindre sin sjel.
9Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min elskede; du har fanget mitt hjerte med et blikk fra dine øyne, med et bånd fra din hals.
4Dra meg med deg! Vi skal løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi skal fryde oss og juble over deg, og minnes din kjærlighet mer enn vin, for de rettferdige elsker deg.
10Mitt hjerte higer, min styrke svikter meg, og lyset i øynene mine er borte.
14Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
3Hans venstre hånd skulle hvile under mitt hode, og hans høyre hånd skulle omfavne meg.
4Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
5Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, og hviler på sin elskede? Jeg tok deg opp ved epletreet; der ble du født av din mor; der bar hun deg fram.
1Å, om du var som en bror for meg, som hadde ammet fra min mors bryst! Når jeg finner deg ute, ville jeg kysset deg; ja, jeg ville ikke blitt foraktet.
16Jeg ropte til min tjener, men han svarte ikke; jeg appellerte til ham med mine ord.
12Min søster, min elskede, er som en inngjerdet hage; en lukket kilde, en forseglet brønn.
16Våkne, nordavind, og kom, du sørlige vind; blåse over min hage slik at alle dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og nyte sine deilige frukter.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de har overvunnet meg; håret ditt ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead.
12Om jeg noen gang var oppmerksom, gjorde min sjel meg lik Amminadibs stridsvogner.
16Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment skjønn. Dette er min elskede, og dette er min venn, o Jerusalems døtre.
13Du som bor i hagene, la dine venner høre din røst; la meg få høre den også.
14Skynd deg, min elskede, og vær lik et rådyr eller en ung hjort på krydderfjellene.
10Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
15Derfor kom jeg ut for å møte deg; jeg lette ivrig etter deg, og nå har jeg funnet deg.