Apostlenes gjerninger 15:13
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
Da de hadde blitt stille, tok Jakob til orde og sa: 'Brødre, hør på meg!'
Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
Og etter at de hadde holdt fred, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør nå på meg:"
Da de hadde blitt stille, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg.
Og etter at de hadde vært stille, svarte Jakob og sa: Brødre, hør på meg:
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: 'Brødre, lytt til meg.
Og etter at de hadde tatt slutt, svarte Jakob og sa: Menn og brødre, hør meg!
Etter at de hadde talt ferdig, tok Jakob til orde og sa: «Brødre, hør på meg.
Etter at de hadde tidd, svarte Jakob og sa: Brødre, lytt til meg!
Etter at de hadde holdt seg tause svarte Jakob: 'Menn og brødre, lytt til meg:'
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
Da de var ferdige, svarte Jakob: «Brødre, hør på meg!
After they had finished speaking, James responded, "Brothers, listen to me.
Etter at de hadde holdt opp med å tale, svarte Jakob og sa: 'Brødre, hør på meg.'
Men der de hørte op at tale, tog Jakobus Ordet og sagde: I Mænd, Brødre, hører mig!
And after they had held their pee, James answered, saying, Men and brethren, hearken unto me:
Da de hadde talt ferdig, svarte Jakob og sa: Menn og brødre, hør på meg!
And after they had stopped speaking, James answered, saying, Men and brethren, listen to me:
Etter at de hadde talt, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør på meg.
Etter at de var blitt stille, svarte Jakob og sa: 'Brødre, lytt til meg.
Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg!
Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: Mine brødre, lytt til meg:
And when they helde their peace Iames answered sayinge: Men and brethren herken vnto me.
Afterwarde whan they helde their peace, Iames answered, and sayde: Ye men and brethren, herke vnto me,
And when they helde their peace, Iames answered, saying, Men and brethren, hearken vnto me.
And when they helde their peace, Iames aunswered, saying: Men and brethren, hearken vnto me.
And after they had held their peace, James answered, saying, Men [and] brethren, hearken unto me:
After they were silent, James answered, "Brothers, listen to me.
and after they are silent, James answered, saying, `Men, brethren, hearken to me;
And after they had held their peace, James answered, saying, Brethren, hearken unto me:
And after they had held their peace, James answered, saying, Brethren, hearken unto me:
And when they had come to an end, James, answering, said, My brothers, give ear to me:
After they were silent, James answered, "Brothers, listen to me.
After they stopped speaking, James replied,“Brothers, listen to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
17Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted.
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
2Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.
14Simeon har sagt hvordan Gud først grep inn for å ta ut et folk for sitt navn blant hedningene.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18Dagen etter gikk Paulus sammen med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
7Deretter ble han sett av Jakob, så av alle apostlene.
35Deretter sa han til dem: «Israelittiske menn, pass på hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
7Etter at det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Menn, brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg, slik at Hedningene gjennom min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
19Men noen annen av apostlene traff jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
1Og noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Dersom dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
2Da det så oppstod stor uenighet og diskusjon mellom dem og Paulus og Barnabas, ble det bestemt at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, med dette spørsmålet.
3Menigheten sendte dem så av sted, og da de reiste gjennom Fønikia og Samaria, fortalte de om hedningenes omvendelse, noe som vakte stor glede hos alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
27Vi sender derfor Judas og Silas, som også muntlig skal fortelle det samme.
19Derfor, mine kjære brødre, skal ethvert menneske være snar til å høre, treg til å tale, treg til vrede,
26Brødre, etterkommere av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, det er dere budskapet om denne frelsen er sendt til.
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
22Da syntes apostlene og de eldste sammen med hele menigheten det var riktig å velge ut noen menn blant dem og sende dem sammen med Paulus og Barnabas til Antiokia. De valgte Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, ledende menn blant brødrene.
15I de dagene reiste Peter seg midt blant disiplene — det var samlet omkring ett hundre og tjue personer — og sa:
1Jakob, en tjener for Gud og Herren Jesus Kristus, hilser de tolv stammene som er spredt omkring.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
21De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
27Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
25Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
14De så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, og kunne ikke motsi det.
15Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
13Da de kom dit, gikk de opp i salen hvor de holdt til. Det var Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, Simon seloten og Judas, Jakobs bror.
8Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!
19Da han hadde gått litt videre derfra, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes i båten mens de bøtte garna sine.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
7Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.