Jakobs brev 3:4

gpt4.5-preview

Se også skipene. De er store og drives av sterke vinder, men styres likevel med et lite ror dit styrmannen ønsker det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 8:24 : 24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon. 15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten. 17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive. 18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last. 19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender. 20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning. 21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap. 22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener, 24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy.» 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner. 29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag. 30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen. 31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av. 33 Mens det nærmet seg dag, ba Paulus dem alle om å ta mat: «I dag er det den fjortende dagen dere har vært i uvisshet og uten mat, uten å ha fått i dere noe. 34 Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud mens alle så på, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret og tok selv også mat. 37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord. 38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jak 3:2-3
    2 vers
    81%

    2For vi feiler alle på mange områder. Dersom noen ikke synder med ord, er han en perfekt mann og kan også holde hele kroppen i tømme.

    3Se, vi legger bissel i munnen på hestene, slik at de adlyder oss, og vi styrer hele kroppen deres.

  • Jak 3:5-7
    3 vers
    77%

    5Slik er også tungen: Den er et lite lem, men skryter av store ting. Se, hvor stor skog en liten ild kan sette i brann!

    6Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Blant våre lemmer er den tungen som gjør hele kroppen uren, setter livshjulet i brann og selv settes i brann av helvete.

    7For alle slags dyr og fugler, krypdyr og skapninger i havet kan temmes, og er blitt temmet av mennesket.

  • 71%

    39Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 71%

    13Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

  • 70%

    36Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

  • 69%

    17Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

  • 24Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • 24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

  • 30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

  • 27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • 7Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

  • 23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

  • 32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.