Matteus 21:35
Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
Men vinbøndene tok tjenerne hans; en slo de, en annen drepte de, en tredje steinet de.
Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
Og bøndene tok hans tjenere og slo en, drepte en annen og steinet en annen.
Vinbøndene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, og en annen stenket de.
Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.
Men vinbøndene tok tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
Men vinbøndene tok hans tjenere, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
Men vinbøndene grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
Men vinbøndene grep tjenerne hans, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
Jordbrukerne tok imot hans tjenere; den ene slo de, den andre drepte, og den tredje steinet.
Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
Men vinbøndene grep tjenerne; en slo de, en annen drepte de, og en tredje steinet de.
But the tenants seized his servants. They beat one, killed another, and stoned a third.
Men vinbøndene grep tjenerne hans; den ene slo de, den andre drepte de, og en annen steinet de.
Og Viingaardsmændene toge hans Tjenere; en sloge de, en anden sloge de ihjel, en anden stenede de.
And the husbandmen took his servants, and beat one, and killed another, and stoned another.
Men arbeiderne grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
And the vine dressers took his servants, beat one, killed another, and stoned another.
Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje.
Men vinbøndene grep tjenerne, slo én, drepte en annen og steinet en tredje.
Men vinbøndene grep tjenerne; slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
Men vinbøndene grep tjenerne hans; noen slo de, andre drepte de, og noen steinet de.
And ye husbandme caught his servauntes and bet one kylled another and stoned another.
Then the hussbandmen caught his seruauntes: one they bett, another they kylled, the thirde they stoned.
And ye husbandmen tooke his seruants and beat one, and killed another, and stoned another.
And the husbande men caught his seruauntes, and beatte one, killed another, and stoned another.
‹And the husbandmen took his servants, and beat one, and killed another, and stoned another.›
The farmers took his servants, beat one, killed another, and stoned another.
and the husbandmen having taken his servants, one they scourged, and one they killed, and one they stoned.
And the husbandmen took his servants, and beat one, and killed another, and stoned another.
And the husbandmen took his servants, and beat one, and killed another, and stoned another.
And the workmen made an attack on his servants, giving blows to one, putting another to death, and stoning another.
The farmers took his servants, beat one, killed another, and stoned another.
But the tenants seized his slaves, beat one, killed another, and stoned another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.'
38Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?»
41De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.»
33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Så sendte han igjen en annen tjener; også ham slo de, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
12Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham når de ser ham.
14Men da arbeiderne fikk øye på ham, rådslo de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så arven blir vår.'
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med disse arbeiderne?
16Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
17Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen’?
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn; så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort igjen.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem; ham steinet de, slo ham i hodet, og sendte ham æreløst bort.
5Igjen sendte han en annen tjener; og ham drepte de. Slik behandlet de også mange andre, noen slo de, andre drepte de.
6Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
8Og de grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva skal så vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vingårdsarbeiderne og overlate vingården til andre.
3Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4På ny sendte han ut andre tjenere og sa: ‘Si til dem som er innbudt: Se, mitt måltid er gjort i stand; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!’
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet og drepte dem.
7Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.'
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
1For himmelens rike ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
4Og han sa til dem: ‘Gå også dere bort til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.’ Og de gikk av sted.
27Men de fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge over seg, før dem hit og slå dem i hjel foran meg.’»
7De sa til ham: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå også dere til vingården; og det som er rettferdig, skal dere få.’
27Tjenerne kom da til husbonden og sa: 'Herre, du sådde vel godt korn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?'
28Han svarte dem: 'En fiende har gjort dette.' Tjenerne sa da til ham: 'Vil du at vi skal gå og luke det bort?'
11Og da de mottok den, murret de mot husbonden